Kritiske til Riksadvokatens narkogransking: – Blir mer som en stikkprøve

I en tidligere versjon av denne saken sto det at at Sverre Bromander er leder i Politijuristene. Det var han før, men han er nå leder for Juristforbundet Stat. Dette er rettet opp.

I april varslet riksadvokat Jørn Maurud en full gjennomgang av politiets ransakingspraksis.

Den gjennomgangen skal ligge på hans bord på fredag.

– Gjennomgangen skal søke å avdekke om det er systematiske feil eller mangler i politiets håndtering av tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker, sier førsteadvokat Olav Helge Thue i en e-post til NRK.

Men granskingen til Riksadvokaten skal kun se på saker fra totalt tre uker i 2020 og 2021. Det er ikke langt nok tilbake i tid, mener leder Sverre Bromander i Juristforbundet Stat.

• Les: Politidirektøren fikk se deler av rusreform før regjeringen: – Ser ut som avtalt spill

Han har tillit til at Riksadvokatens gjennomgang blir grundig. Samtidig påpeker han at den er å regne mer som en stikkprøvekontroll, enn en gransking.

– Jeg skulle jo ønske at den var enda langt mer omfattende, og ikke minst gikk noen år tilbake i tid. Det er all grunn til å se på dette et stykke bakover, sier Bromander til NRK.

– Skulle ønske den var mer omfattende

Bromander mener også at gjennomgangen bør være uavhengig fra Riksadvokatembetet og påtalemyndigheten.

Bromander påpeker at statsadvokatene har et ansvar for å fange det opp, dersom politiet har gått lenger i jakten på narkotika enn de har lov til.

Derfor burde gjennomgangen av ransaking og ha blitt utført av eksterne, mener han.

– I tillegg til å bli en gjennomgang av ransakingspraksisen i politiet så blir statsadvokatenes gjennomgang en form for egenevaluering av om deres fagledelse, styring og kontroll av politiet har vært god nok, tett nok og streng nok, sier han.

Han ønsker ikke å forskuttere granskingen, men at det vil overraske han om den ikke finner eksempler på feil praksis.

Også lederen for forsvarergruppa i Advokatforeningen, Marius Dietrichson, mener granskingen til Riksadvokaten ikke strekker seg langt nok tilbake i tid.

– Siden dette er noe som kanskje går så dypt i politiets praksis som det kanskje gjør her, så burde dette nok også vært sett på av den uavhengige gruppen som nå er nedsatt (utvalget som skal granske politiets bindinger til NNPF, journ.anm.), og ikke bare vært overlatt til politi og påtalemyndighet å evaluere.

– Tror du gjennomgangen vil vise systematiske feil eller mangler ved politiets praksis?

– Vårt inntrykk er at det er slik det har vært. Om det vil reflekteres i undersøkelsen vet jeg ikke, og jeg peker her på at de burde gått noe lenger tilbake i tid, og at man nok burde overlatt dette til et uavhengig organ, sier Dietrichson til NRK.

– Burde overlatt dette til et uavhengig organ

Flere stilte spørsmålet om politiet har gjort systematisk feil når de har ransaket folk de mistenker har narkotika på seg da debatten om tvangsbruk i politiet raste.

Debatten blusset opp i forbindelse med regjeringens forslag til rusreform som ble lagt frem i vår.

Det begynte da deler av politiet argumenterte med at rusreformen, som ville innebære at det ikke lenger var straffbart å besitte mindre mengder narkotika, ville føre til at politiet mistet hjemler de trenger i etterforskingen.

Som for eksempel å ransake telefoner og personer i jakt på hvem som solgte dem stoffet.

Den omdiskuterte organisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) argumenterte med at politiet av og til må ransake hjem og telefon, for å sjekke om personen er en selger eller en bruker.

Organisasjonen har ingen formell tilknytning til politiet. NNPFs opplæring av politiet i dopingssaker har fått blant annet Dietrichson til å stille spørsmål ved om organisasjonen har lært politiet feil om ransaking. Det har NNPF avvist.

• Les: Tidligere leder jobbet med NNPF-kurs i Politidirektoratet

Mente politiet ville miste hjemler de ikke hadde

Men i granskingen av båndene mellom organisasjonen og politiet, er politiets ransakingspraksis ikke en del av mandatet.

– Det er bra og riktig at riksadvokaten tar tak i dette på den måten som nå gjøres, men jeg reiser også spørsmål om ikke dette burde vært en del av det utvalgets arbeid, sier Dietrichson.

NNPF var imidlertid langt fra de eneste som mente politiet ville miste hjemler. Også flere politidistrikt og Politidirektoratet skrev at politiet ville få færre virkemidler å spille på i narkotikaetterforskingen i sine høringssvar:

Overfor NRK har avtroppende justisminister Monica Mæland sagt at hun mener det ikke er naturlig at ransakingspraksis blir en del av granskingen Justisdepartementet har bestilt.

Politiet har selv ikke oversikt over ransakinger som er blitt gjort. Men Spesialenheten for politisaker har i flere år påpekt mangler ved politiets rapportering av ransakinger.

Årsrapportene fra Spesialenheten vil være med som grunnlagsmateriale når de nasjonale resultatene blir vurdert, ifølge Thue.

• Les: Spesialenheten har påpekt manglende ransakings-rapportering i mange år

Varsler enda en gjennomgang

NRK har forelagt kritikken til Bromander og Dietrichson for Riksadvokatembetet. De fant ikke tid til å svare denne uken.

Thue sier at Riksadvokaten etter alt å dømme skal sette i gang en ny gjennomgang etter nyttår.

Han sier det var tusenvis av saker med både bruk og besittelse av narkotika i 2020. Antallet saker som gjaldt narkotikaovertredelser (straffeloven § 231 første ledd) var 12.907.

Dermed mener førsteadvokat Thue at statsadvokatene vil få nok av saker å vurdere.

– I spørreundersøkelsen vil statsadvokatene gå inn i hver enkelt sak og vurdere tvangsmiddelbruken. Tre uker vil dermed innebære gjennomgang av et relativt stort antall saker, sier Thue, og legger til:

– Utvalget av saker er en balanse mellom ressurshensyn, statsadvokatenes øvrige gjøremål, hensynet til statistisk gyldighet og dermed hensynet til å finne adekvate svar.