Kritiske til Riksadvokatens narkogransking: – Blir mer som en stikkprøve

Juristforbundet Stat mener granskingen av narkoransakinger blir mer en stikkprøve enn en full gjennomgang. Granskingen skal være klar fredag.

Politiet i arbeid.

I april varslet Riksadvokaten en full gjennomgang av politiets ransakingspraksis. Illustrasjonsbilde.

Foto: Heiko Junge / NTB

I en tidligere versjon av denne saken sto det at at Sverre Bromander er leder i Politijuristene. Det var han før, men han er nå leder for Juristforbundet Stat. Dette er rettet opp.

I april varslet riksadvokat Jørn Maurud en full gjennomgang av politiets ransakingspraksis.

Den gjennomgangen skal ligge på hans bord på fredag.

– Gjennomgangen skal søke å avdekke om det er systematiske feil eller mangler i politiets håndtering av tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker, sier førsteadvokat Olav Helge Thue i en e-post til NRK.

Men granskingen til Riksadvokaten skal kun se på saker fra totalt tre uker i 2020 og 2021. Det er ikke langt nok tilbake i tid, mener leder Sverre Bromander i Juristforbundet Stat.

Han har tillit til at Riksadvokatens gjennomgang blir grundig. Samtidig påpeker han at den er å regne mer som en stikkprøvekontroll, enn en gransking.

– Jeg skulle jo ønske at den var enda langt mer omfattende, og ikke minst gikk noen år tilbake i tid. Det er all grunn til å se på dette et stykke bakover, sier Bromander til NRK.

– Skulle ønske den var mer omfattende

Bromander mener også at gjennomgangen bør være uavhengig fra Riksadvokatembetet og påtalemyndigheten.

Sverre Bromander

Leder Sverre Bromander i Juristforbundet Stat.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Bromander påpeker at statsadvokatene har et ansvar for å fange det opp, dersom politiet har gått lenger i jakten på narkotika enn de har lov til.

Derfor burde gjennomgangen av ransaking og ha blitt utført av eksterne, mener han.

– I tillegg til å bli en gjennomgang av ransakingspraksisen i politiet så blir statsadvokatenes gjennomgang en form for egenevaluering av om deres fagledelse, styring og kontroll av politiet har vært god nok, tett nok og streng nok, sier han.

Han ønsker ikke å forskuttere granskingen, men at det vil overraske han om den ikke finner eksempler på feil praksis.

Også lederen for forsvarergruppa i Advokatforeningen, Marius Dietrichson, mener granskingen til Riksadvokaten ikke strekker seg langt nok tilbake i tid.

Forsvarsadvokat Marius Dietrichson på kontoret

Forsvarsadvokat og leder for forsvarergruppa i Advokatforeningen, Marius Dietrichson.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

– Siden dette er noe som kanskje går så dypt i politiets praksis som det kanskje gjør her, så burde dette nok også vært sett på av den uavhengige gruppen som nå er nedsatt (utvalget som skal granske politiets bindinger til NNPF, journ.anm.), og ikke bare vært overlatt til politi og påtalemyndighet å evaluere.

– Tror du gjennomgangen vil vise systematiske feil eller mangler ved politiets praksis?

– Vårt inntrykk er at det er slik det har vært. Om det vil reflekteres i undersøkelsen vet jeg ikke, og jeg peker her på at de burde gått noe lenger tilbake i tid, og at man nok burde overlatt dette til et uavhengig organ, sier Dietrichson til NRK.

NRK forklarer

Debatten om tvangsbruk i politiet

Hvordan begynte denne debatten?

19. februar la regjeringen fram sitt forslag til rusreform. Den bygger i stor grad på Rusreformutvalgets forslag om at narkotika fortsatt skal være forbudt, men at besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk ikke lenger skal straffes. Reformen er til behandling hos helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, og er ute på høring.

Hva betyr det at forslaget er på høring?

Når et forslag er på høring, inviterer Stortinget organisasjoner og privatpersoner til å komme med innspill til forslagene de behandler. Høringsfristen er 15. mai. Og det er noen høringssvar som allerede har kommet inn, som er kjernen til debatten om politiets tvangsbruk. 

Hva stod det i høringssvarene?

Deler av politiet svarte at dersom rusreformen til regjeringen får flertall på Stortinget, ville politiet miste en del av virkemidlene de har i dag, til å slå ned på narkotikakriminalitet. De argumenterte med at man da vil miste muligheten til å ransake telefoner og personer på jakt etter bevis på hvem som solgte stoffet.

Er det politiet sier riktig?

Mange jurister mener det som deler av politiet sier er feil. De mener de virkemidlene politifolkene var redde for å miste, ikke var lovlige i det hele tatt. Riksadvokaten bestemte seg derfor for å presisere hva politiet kan, og ikke kan gjøre.

Hva sa riksadvokaten?

Riksadvokaten sa blant annet at politiet ikke kan tvinge folk til å teste seg for rusmidler med blod- eller urinprøver, og at politiet ikke skal ransake en person som er mistenkt for rusmiddelbruk hvis formålet er å avdekke en ukjent selger av stoffet. Han sa også at han mener det ikke er grunnlag for å si at det foreligger en grov systemsvikt eller utbredt feilpraktisering av reglene om tvangsbruk og ransakelser, men at han synes det må undersøkes nærmere. 

Er debatten over nå som riksadvokaten har presisert?

Debatten fortsetter, både i media og i sosiale medier. I tillegg er flere politiske partier i ferd med å bestemme seg for om de vil støtte regjeringen sin rusreform, eller ikke. Instillingen til helse- og omsorgskomiteen på Stortinget er ventet 27. mai. 

 

Riksadvokaten har også varslet at han vil ha en gjennomgang av ransaking i narkotikasaker. Statsadvokatene skal levere rapport til riksadvokaten innen 1. oktober i år. 

– Burde overlatt dette til et uavhengig organ

Flere stilte spørsmålet om politiet har gjort systematisk feil når de har ransaket folk de mistenker har narkotika på seg da debatten om tvangsbruk i politiet raste.

Debatten blusset opp i forbindelse med regjeringens forslag til rusreform som ble lagt frem i vår.

Det begynte da deler av politiet argumenterte med at rusreformen, som ville innebære at det ikke lenger var straffbart å besitte mindre mengder narkotika, ville føre til at politiet mistet hjemler de trenger i etterforskingen.

Som for eksempel å ransake telefoner og personer i jakt på hvem som solgte dem stoffet.

Den omdiskuterte organisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) argumenterte med at politiet av og til må ransake hjem og telefon, for å sjekke om personen er en selger eller en bruker.

Organisasjonen har ingen formell tilknytning til politiet. NNPFs opplæring av politiet i dopingssaker har fått blant annet Dietrichson til å stille spørsmål ved om organisasjonen har lært politiet feil om ransaking. Det har NNPF avvist.

Mente politiet ville miste hjemler de ikke hadde

Men i granskingen av båndene mellom organisasjonen og politiet, er politiets ransakingspraksis ikke en del av mandatet.

– Det er bra og riktig at riksadvokaten tar tak i dette på den måten som nå gjøres, men jeg reiser også spørsmål om ikke dette burde vært en del av det utvalgets arbeid, sier Dietrichson.

NNPF var imidlertid langt fra de eneste som mente politiet ville miste hjemler. Også flere politidistrikt og Politidirektoratet skrev at politiet ville få færre virkemidler å spille på i narkotikaetterforskingen i sine høringssvar:

Etter Politidirektoratets vurdering innebærer forslaget at politiet får færre virkemidler til rådighet til å kunne avdekke bruk og besittelse, noe som også vil få følger for politiets evne til å avdekke videre ledd i narkotikakjeden.

Høringssvar fra Politidirektoratet - NOU 2019-26 Rusreform

Overfor NRK har avtroppende justisminister Monica Mæland sagt at hun mener det ikke er naturlig at ransakingspraksis blir en del av granskingen Justisdepartementet har bestilt.

Politiet har selv ikke oversikt over ransakinger som er blitt gjort. Men Spesialenheten for politisaker har i flere år påpekt mangler ved politiets rapportering av ransakinger.

Årsrapportene fra Spesialenheten vil være med som grunnlagsmateriale når de nasjonale resultatene blir vurdert, ifølge Thue.

Varsler enda en gjennomgang

NRK har forelagt kritikken til Bromander og Dietrichson for Riksadvokatembetet. De fant ikke tid til å svare denne uken.

Thue sier at Riksadvokaten etter alt å dømme skal sette i gang en ny gjennomgang etter nyttår.

Han sier det var tusenvis av saker med både bruk og besittelse av narkotika i 2020. Antallet saker som gjaldt narkotikaovertredelser (straffeloven § 231 første ledd) var 12.907.

Dermed mener førsteadvokat Thue at statsadvokatene vil få nok av saker å vurdere.

Statsadvokat Olav Helge Thue

Førsteadvokat Olav Helge Thue.

Foto: Anders Fehn / NRK

– I spørreundersøkelsen vil statsadvokatene gå inn i hver enkelt sak og vurdere tvangsmiddelbruken. Tre uker vil dermed innebære gjennomgang av et relativt stort antall saker, sier Thue, og legger til:

– Utvalget av saker er en balanse mellom ressurshensyn, statsadvokatenes øvrige gjøremål, hensynet til statistisk gyldighet og dermed hensynet til å finne adekvate svar.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger