NRK Meny
Normal

Kritiserer språktesting av asylsøkere

Når alle identitetspapirer er forsvunnet, benytter utlendingsmyndighetene i mange land en språktest for å avgjøre om asylsøkeren forteller sannheten. Ifølge språkprofessor Monika Scmhid kan asylsøkerne som trenger hjelpen mest bli ofrene når språket blir deres eneste pass.

Asylsøker gir fingeravtrykk

VANSKELIG Å BEVISE IDENTITET: Mange asylsøkere har verken pass eller andre identitetsdokumenter når de søker om asyl. Språktest og fingeravtrykk er noen av virkmidlene for å bestemme deres identitet. Arkivbilde.

Foto: Svein Bæren / NRK

Europeiske immigrasjonsmyndigheter bruker språktesten Language Analysis for the Determination of Origin (Lado) som verktøy for å finne ut om papirløse asylsøkere faktisk kommer fra de områdene de oppgir i søknaden.

– Det er mange problemer knyttet til språktesten. Ett av problemene er at mange land hvor det kommer en del asylsøkerne fra, er flerspråklige. Dermed blir det vanskelig å si hvilket språk personen burde snakke, forklarer Schmid.

Fredag gjestet den tyske professoren i lingvistikk Universitetet i Oslo.

Da viste hun til britisk presse som nylig avslørte hundrevis av tilfeller der asylsøkere ble deportert på feil grunnlag fordi språktesten ble vektlagt i for stor grad.

– Umulig å ha analyseeksperter for alle språk

Monika S. Schmid

Den tyske språkprofessoren, Monika Schmid, viser til britisk presse som nylig avslørte hundrevis av tilfeller der asylsøkere ble deportert på feil grunnlag fordi språktesten ble vektlagt i for stor grad.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

Språktesten består i en vurdering av uttale, valg av ord og grammatikk. Vurderingen gjøres av språkeksperter som til slutt graderer sannsynligheten for at asylsøkeren tilhører et oppgitt språksamfunn eller ikke.

– Det aller største problemet er at er umulig å ha eksperter i samtlige språk, og de utallige variasjonene, sier Schmid.

Hun peker på mange andre fallgruver i språktesten: Hvilken dialekt, stammespråk eller nasjonalt språk skal være «det riktige»? Å snakke sitt naturlige språk kan være vanskelig over telefon i en testsituasjon. Det er også vanlig å tilpasse sitt språk til den man har dialog med.

I tillegg viser undersøkelser Schmid selv har utført at traumer også kan ha innvirking til hvor godt man behersker språk i ettertid.

– Konklusjonen er at de som virkelig har behov for beskyttelse kan ofte være de samme som har minst mulighet til å bevise sin opprinnelse gjennom sitt språk, sier Schmid.

Hun er også kritisk til at konklusjonen i mange rapporter har en personlig oppsummering fra analytikeren om at hun eller han ikke er overbevist, selv om asylsøkeren «svarte riktig».

Nektet statsborgerskap på grunn av språktest

Schmid har i mange år undersøkt hvordan personers morsmål endrer seg gjennom årene, og hvilke problemer dette kan få i en asylsøkersituasjon.

Hun viser til et eksempel der en asylsøker fra Burundi fikk oppholdstillatelse i Nederland, men da han 16 år senere søkte om nederlandsk statsborgerskap, viste språktesten at han «helt sikkert ikke» kunne komme fra hjemlandet han oppga, fordi han ikke snakket den variasjonen av Swahili som var vanlig i området.

Det viste seg at mannen hadde bodd en stund i Kongo og Tanzania etter at han flyktet, hvor de snakker en annen versjon av swahili, i tillegg pleide han å omgås med ugandere og kenyanere etter at han kom til Nederland.

– Dermed har man en forklaring på hvorfor swahilien hans kan ha endret seg betraktelig over nesten to tiår. Vi må i større grad bli klar over at slike tilfeller er virkelig problematiske når det gjelder språk-rapporter, og ikke burde brukes, sier Schmid.

– Vi må vekke fra oppfatningen om at ditt morsmål er stabilt hele livet, for det er rett og slett ikke sant. Hvis du bor i et annet land enn det opprinnelige hjemlandet ditt, så kommer språket ditt til å endre seg.

– Språktesten aldri avgjørende i Norge

Språktester benyttes også i Norge i asylsaker, men ifølge UDI skal språktesten aldri brukes som bevis, kun som én av mange indikasjoner på om asylsøkeren snakker sant.

Dag Bærvahr

– Resultatet av språktesten er aldri avgjørende for utfallet i en asylsak, men det kan gi en ganske god indikasjon som vi kan gå videre med når vi har asylintervjuet, fagsjef i asylavdelingen i UDI, Dag Bærvahr til NRK.

Foto: Nora / UDI

– I Norge er praksisen bedre fordi de også bruker andre metoder i tillegg til språktesten, men for eksempel i Storbritannia var praksisen inntil nylig at dersom en asylsøker fikk negativt på Lado-testen, så var det avgjørende for oppholdet, forklarer Schmid.

UDI sier deres språktest skiller seg ut blant annet fordi asylsøkerens test skal være en monolog uten påvirkning fra omverden eller spørsmålsstiller. Asylsøkeren får 15 minutter i et lukket rom på asylmottaket til å fortelle fritt om ønsket tema.

Monologen blir tatt opp på bånd over telefon, og sendt til et språkanalysefirma i Sverige kalt Verified.

Der gjennomgås testresultatene av to en språkanalytiker og en lingvist, som til slutt graderer testen med sannsynligheten for at søkeren tilhører et visst språksamfunn eller ikke.

– Resultatet av språktesten er aldri avgjørende for utfallet i en asylsak, men det kan gi en ganske god indikasjon som vi kan gå videre med når vi har asylintervjuet, fagsjef i asylavdelingen i UDI, Dag Bærvahr til NRK.

UDI: – Nyttig test

Ifølge Bærvahr er språktesten nyttig for UDI.

– Vi bruker språktest til å bekrefte eller avkrefte søkerens påstand om hvilket språklig samfunn han eller hun kommer fra. Jeg opplever at vi er veldig bevisste på begrensningene disse språkanalysene kan gi av informasjon til saksbehandlingen, sier han.

Ifølge Bærvahr gir de asylsøkeren alltid mulighet til å forklare resultatene av språktesten dersom resultatene ikke sammenfaller med opplysningene som søkeren har gitt.

– Det avgjørende er en helhetsvurdering. Det kan være gode grunner til at språket har endret seg, noe vi tar høyde for.

Bærvahr forklarer at det er noen asylsøkere UDI rutinemessig tar språkanalyse av, fordi de mener det kan ha innvirkning på saksbehandlingen. Dette gjelder for eksempel somaliere.

– Ofte er det eneste vi har av informasjon asylsøkerens egen historie. Det er mange som kommer uten dokumenter, så vi er avhengig av noen få virkemidler. I tillegg til språktesten, er sammenheng i asylinterjvuet viktig, registrering hos politiet, landinformasjon og forklaringer og søkerens evne til å forklare seg som vil være avgjørende for vår vurdering. Det er en kompleks vurdering.

Bærvahr sier UDI har et tett samarbeid med forskere på feltet, deriblant også Schmid, og mener de allerede har sett en del av de fallgruvene som hun peker på.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger