– Det er historisk at regjeringspartiene er så kritiske til egen regjering. Her har komiteen benyttet muligheten til å plassere ansvar og lære for fremtiden, sier Geir Bekkevold (KrF).
Han er saksordfører for kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av 22. julikomisjonens rapport. Komiteen la i ettermiddag frem sin innstilling.
– Samtlige partier på Stortinget ønsker å fremme kritikkforslag mot regjeringen. Det er hakket under mistillit og er nærmest historisk, sier komitéleder Anders Anundsen (Frp) .
– Det er enda mer uvanlig at regjeringspartiene fremmer et kritikkforslag i Stortinget, legger Anundsen til.
LES OGSÅ: Ikke mistillit mot Stoltenberg
Ap med på kritikken
Alle partiene på Stortinget - også de tre regjeringspartiene - stiller seg dermed bak kritikken av regjeringen. De er også samlet om elleve punkter som de mener sviktet før og under etrrorhandlingene 22. juli 2011 (se nederst i saken).
– Det er uvanlig å gjøre dette, men det er heller ikke noen vanlig sak. Vi snakker om 77 døde mennesker og deres pårørende. Da må alle normale normer settes til side for å kritisere det som kritiseres skal. Det er også Arbeiderpartiets ønske, sier komitémedlem Martin Kolberg (Ap).
Han er glad for at ikke opposisjonen stiller mistillitsforslag, men mener de kunne ha avklart den saken tidligere.
– Statsministeren kom med sin beklagelse allerede i august. Likevel har opposisjonen til inntil nylig latt det være tydelig at et mistillitsforslag kunne bli utfallet, sier Kolberg.
«Sterkt kritikkverdig»
Komiteen mener det er statsministeren og justisministeren som har hovedansvaret for det som gikk galt 22. juli. Komiteen retter også en sterk kritikk mot fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) og hennes forgjengere fordi de ikke evnet å stenge Grubbegata.
Selv om alle partiene står samlet bak kritikken, vil det bli fremmet tre forskjellige kritikkforslag: Regjeringspartiene fremmer ett, KrF et annet og Høyre, Frp og Venstre et tredje.
Det er i hovedsak graden av kritikk som skiller de tre forslagene. Høyre, Frp og Venstre går lengst, med formuleringen «sterkt kritikkverdig».
Regjeringspartiene har valgt å bruke ordet «myndighetene» i stedet for «regjeringen» når de skal finne adressat for kritikken.
Ikke god nok risikoerkjennelse
Alle partiene er imidlertid enige om virkelighetsbeskrivelsen og komiteen mener det er kritikkverdig og alvorlig at:
- Grubbegata ikke raskere ble stengt
- Midlertidige tiltak for stenging av Grubbegata ikke ble iverksatt
- Bemanningen av politiets operasjonssentraler har vært for dårlig
- Politihelikopteret ikke hadde beredskap
- Nasjonalt varslingssystem ikke fungerte
- Viktig planverk ikke ble iverksatt og ufullstendig benyttet
- Anmodning om bistand fra Forsvaret kom for sent
- Sikring av sentrale bygninger som bl.a. Stortinget kom sent
- Politidirektoratet ikke i tilstrekkelig grad ble målt på sitt arbeid med tanke på samfunnssikkerhet og beredskap
- Risikoerkjennelsen ikke synes å ha vært høyt nok på dagsorden verken hos politiske myndigheter eller hos politiet
- Evnen til å lære av øvelser har vært for liten
– Vilje til enighet
– Denne punktvise gjennomgangen er viktig, og det har vært viktig for meg at en samlet komité står samlet bak denne, sier Bekkevold.
Også Anundsen sier det har vært stor vilje til enighet innad i komiteen.
22. juli-saken er den mest omfattende som er behandlet av kontroll- og konstitusjonskomiteen. Komiteens oppdrag var å kartlegge årsakene og plassere det politiske ansvaret for det som sviktet 22. juli 2011.
