Kritiserer terrordom mot 16-åring: – Virker som et håpløst forsøk

16-åringen skrev han ville «starte med jihad» og forsøkte å lage nikotingift på soverommet. Det er langt unna et terrorforsøk, mener førsteamanuensis Katrine Holter.

16-åring siktet for forberedelser til terrorhandling

16-åringen ble dømt til fem års fengsel i juni 2021 for blant annet terrorforsøk.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB

Det var i juni i fjor at en 16 år gammel gutt ble dømt til fem års fengsel for blant annet terrorforsøk. Dommen ble ikke anket.

Gutten hadde søkt på nett og chattet om terror med folk på nettet. Under ransakelsen av boligen han bodde i, ble det funnet nikotinholdig væske i garasjen hans.

Nå har førsteamanuensis og ekspert på strafferett, Katrine Holter ved Politihøgskolen analysert dommen. Hun mener ikke gutten burde ha blitt straffet for terrorforsøk.

– Dommen fra Oslo tingrett er ikke egnet til å overbevise om at det var riktig å straffe for terrorforsøk i denne saken, sier Holter til NRK.

Det er kun tiltaleposten for terrorforsøk som Holter har tatt stilling til. Hun mener det er flere grunner som tilsier at gutten ikke burde ha blitt dømt for dette. Holter trekker blant annet fram kjemikaliene som ble funnet hos gutten.

Krydderboks med nikotingift funnet hos 16-åring

NIKOTINGIFT: Denne krydderboksen med nikotingift ble funnet under pågripelsen av 16-åringen.

Foto: PST / PST

– Fremstår som et håpløst forsøk

Under rettssaken sa Giftinformasjonen at mengden nikotingift som ble funnet, ikke var spesielt farlig.

På rommet til gutten ble det funnet fyrstikker som var bearbeidet på en måte påtalemyndigheten mente samsvarer med PDF-er med bombeoppskrifter gutten hadde lastet ned.

I en chat med en ikke-identifisert IS-sympatisør skrev gutten blant annet at han ville «starte med jihad snart».

Chatting og søk på internett forklarer Holter at regnes som dagligdagse handlinger, selv når det omhandler terror. Dette skal man normalt ikke straffes for, sier hun.

Nikotinvæske funnet hos 16-åring

Mengden nikotingift som ble funnet var antagelig ikke nok til å ta gift.

Foto: PST / PST

– Det virker som om det dreier seg om et nok så håpløst forsøk utført på gutterommet av et barn. Dommen overbeviser ikke om at barnet hadde reell gjennomføringsvilje eller evne.

– Et håpløst forsøk er vel fortsatt et forsøk?

– Norsk strafferett skiller mellom det som er klassifisert som forberedelser, og det vi klassifiserer som forsøk. Et forsøk krever at du har kommet nært utførelsen av forbrytelsen, sier Holter.

Mener loven er dårlig utformet

Holter sier at loven som handler om terrorforsøk er forvirrende, spesielt særreglene som handler om forsøk og forberedelser. Det er fordi regelen kan gjelde for terrorforberedelser som er i et tidlig stadium.

Samtidig mener hun at de faktiske terrorplanene til 16-åringen er vagt beskrevet i dommen. Hun synes ikke det virker som om gutten faktisk hadde tenkt å gjennomføre et angrep.

Og sier loven kun er ment til å ramme reelle terrorforberedelser.

Katrine Holter

Førsteamanuensis Katrine Holter ved Politihøgskolen

Foto: Advokatfirmaet Sulland

– Det er snakk om handlinger som er på et veldig tidlig stadium, begått av et barn som dommen ikke overbeviser om at har reelle planer for gjennomføring, sier hun, og legger til:

– En vilje kan jo være der hos noen som ikke har gjennomføringsevne. Men i denne dommen er det ikke overbevisende at han faktisk hadde gjennomføringsvilje. Og det er et vilkår hvis man skal straffe for terrorforsøk.

Guttens forsvarer, Andreas Berg Fevang, skriver i SMS til NRK at han er kjent med Holters analyse.

– Vi deler Holters oppfatning av det rettslige. Hvilke råd som er gitt i forbindelse med spørsmålet om anke er dekket av taushetsplikt, og vi kan derfor ikke gå inn på dette, skriver Fevang.

Han sier det er den som er ankeberettiget som tar den avgjørelsen, ikke forsvareren.

Sier saken havner inn under bestemmelsen

Statsadvokat Marit Formo var aktor da saken gikk i retten. Hun er uenig i Holters analyse.

Hun mener tiltaltes handlinger samlet sett lå klart innenfor den type forberedelseshandlinger som bestemmelsen er ment å ramme

– Dette var handlinger som verken hver for seg eller samlet sett kan anses som dagligdagse handlinger. De gikk inn i et mønster som pekte i retning av forberedelse til terrorhandlinger, sier Formo til NRK.

Statsadvokat Marit Formo i Sandefjord tingrett.

Statsadvokat Marit Formo.

Foto: Anne Melsom Bjerke / NRK

Hun mener gutten hadde et tydelig mål med handlingene sine, selv om han ikke hadde klart å lage gift eller sprengstoff som faktisk var farlig da han ble pågrepet.

– Men dette er ikke avgjørende. Hensikten med bestemmelsen var tvert imot å unngå at noen kommer så langt at de lager et dødelig våpen og skader noen, sier Formo.

Professor og ekspert på strafferett, Jørn Jacobsen ved UiB, mener heller ikke dommen har klare mangler på dette punktet, ut ifra hvordan loven er utformet i dag.

Samtidig mener han at særregelen i terrorlovene som gutten er dømt etter, er for vid.

– Dette er en lovbestemmelse som kom inn i den terrorpanikken som vi hadde. Og den er verken godt utformet eller rimelig i forhold til rekkevidden, sier Jacobsen til NRK.

Jørn Jacobsen, jusprofessor, UiB

Professor Jørn Jacobsen ved Universitetet i Bergen.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

– Bør være begrensninger

Jacobsen mener forberedelser til terror må være farlige for andre for å være straffbare.

– Har du laget en bombe som kan være farlig for andre mennesker, kan det være god nok grunn. I dette tilfellet var det vel ingen reell fare knyttet til handlingene hans. Da blir det avgjørende at han hadde dårlige tanker. Det er jeg skeptisk til å strafflegge noen for.

Jacobsen sier strafferetten skal beskytte norske borgere mot noe som kan være farlig for dem:

– Den skal ikke irettesette onde hensikter alene. I en liberal rettsstat bør det være begrensninger på hva slags handlinger som bør straffes, og det bør kreves mer enn slike «utjenlige» handlinger som beskrives i dommen.

Statsadvokat Formo sier bestemmelsen samsvarer med tilsvarende straffebestemmelser i andre land i Europa.

– Det er en markant økning i angrepsplott begått av mindreårige. Bestemmelsen gjør det mulig å gripe inn overfor slike personer før de kommer så langt at de er i ferd med å ta livet av noen sier Formo.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger