Slik vil 22. juli-komiteen styrke terrorberedskapen

– En samlet komité stiller seg bak disse 14 punktene for et tryggere Norge, sa lederen for 22. juli-komiteen, Knut Arild Hareide (KrF), da innstillingen ble presentert torsdag formiddag.

Les hele innstillingen fra komiteen her

Mener mye kan bli bedre

Komiteen har ikke gransket hva som skjedde den 22. juli, men identifisert kritikkverdige forhold for å se på hva som bør forbedres.

Kort sagt: Hvordan skal Norge styrke sin terrorberedskap?

I dag kom komiteen med sitt svar i form av 14 konkrete punkter (se alle punktene nederst i artikkelen).

I store trekk dreier de seg om bedre samarbeid mellom politi og forsvar, mer helhetlige beredskapsplaner og gjennomganger av politiets rutiner.

Intenst arbeid

Arbeidet baserer seg i første rekke på redegjørelsene daværende forsvarsminister Grete Faremo og justisminister Knut Storberget ga til Stortinget i november i fjor.

• Les også: Vil ha beredskapssenter i Oslo

Komiteen har også holdt en åpen høring i Stortinget.

I en rekke brev fra komiteen til regjeringa, har stortingspolitikerne blant annet etterlyst detaljerte beskrivelser av varslingsrutiner mellom politi og forsvar, rutiner rundt riksalarm, og PSTs muligheter til å avdekke soloterrorister.

– Vi har gjort et intenst og grundig arbeid på kort tid, sier komiteens nestleder, Jan Bøhler til NRK.no.

– Enestående enighet

Han er svært fornøyd med at de sju partiene har klart å bli enige om 14 punkter. Men etter komiteen ble opprettet i november i fjor kom det en rekke lekkasjer i media om at samarbeidet ikke fungerte som det skulle.

I dag var derimot alle partiene opptatt av å rose hverandre.

– Vi har kommet fram til en innstiling jeg tror er ganske enestående, og det har vi klart fordi ingen ridd kjepphester, men tatt hverandre på alvor, sier Bøhler.

Ifølge Hareide skyldes en del av uenighetene usikkerhet rundt komiteens rolle. Da den ble avklart, gikk samarbeidet bedre.

Opprivende debatt

Selv om komiteens rolle aldri har vært å granske hvem som gjorde hva den 22. juli, har de vært nødt til å identifisere en rekke systemfeil for å kunne peke på hva som bør gjøres bedre.

– Det er ikke en helhetlig vurdering, men et forsøk på å ta tak i det som kan forbedres her og nå, sier Arbeiderpartiets Jan Bøhler.

77 mennesker ble drept under bombeangrepet i Oslo og massakren på Utøya fredag 22. juli.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Etter at det første sjokket la seg kom vokste kritikken mot terrorberedskapen fram.

• Les også: – Vi mislyktes som nasjon
• Les også: Dette krever opposisjonen svar på

Hvorfor tok det så lang tid før beredskapstroppen kom til Utøya? Hvorfor endte så mange pårørende og vitner i 112-kø? Hvorfor ble det ikke sendt riksalarm tidligere? Hvorfor ble ikke helikopter brukt i politiaksjonen på Utøya? Hvorfor fanget ikke PST opp Breivik tidligere? Samarbeidet politi og forsvar godt nok?

De fleste av disse spørsmålene sender komiteen videre til den regjeringsoppnevnte 22. juli-kommisjonen.

Samtidig håper de at de 14 punktene de lanserte i dag vil sikre beredskapen i framtida:

• En videreutviklet og forsterket overordnet plan for å forebygge og håndtere mulige terrorangrep i Norge.
• En gjennomgang av bistandsinstruksen og legger til grunn at samhandlingen mellom politi og forsvar videreutvikles og forsterkes.
• Gjennomføre nødvendige tiltak for å bevisstgjøre politiledere om viktigheten av å raskt be om bistand fra Forsvaret eller andre ved større hendelser.
• Bedre helikopterberedskap på Rygge.
• Gjennomgang av responstid for politiet.
• Gjennomgang av retningslinjer for skyting pågår.
• Bedre alarmsystemer.
• Gjennomgang av kompetanse- og ressurssituasjonen i PST
• Evaluere etableringen av politiråd i kommunene og deres betydning for forebyggende arbeid, herunder betydningen for den lokale terrorberedskapen.
• Bedre måter å belønne velfungerende SLT-samarbeid med sikte på å styrke det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet og samfunnsberedskapen.
• Nye nødvendige tiltak for å forbedre informasjonen til pårørende i en krisesituasjon.
• En gjennomgang av erfaringene fra ordningen med fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse med en krise og vurdere om den skal utvides til å bli en generell ordning for kommunene.
• Felles nødnummer, slik Stortinget tidligere har forutsatt.
• Nødvendige tiltak for å sikre bedre informasjonsutveksling mellom politidistriktene ved store hendelser.

Innstillingen inneholder også 12 mindretallsforslag som regjeringspartiene ikke stilte seg bak.