Kritiserer rettshjelpen i Norge: – Folk tar opp forbrukslån for å forsvare seg

– Det er en veldig stor påkjenning for de utsatte, sier Salomon.

I 2009 vedtok staten at alle som tjener mindre enn 246.000 kroner, har krav på fri rettshjelp i sivile saker. Det gjorde de for å hjelpe dem med lav inntekt.

Siden da har inntektsgrensen for fri rettshjelp stått stille, mens prisene i samfunnet (KPI) har økt med 23 prosent og kostnadene for å føre en sak i retten mer enn doblet seg.

Salomon mener inntektsgrensen er altfor lav og at det er en utfordring for dem som allerede sliter økonomisk.

– Det er svært problematisk for personer som har lav inntekt. Det er ofte viktige spørsmål med stor velferdsmessig betydning som skal avgjøres av domstolene, sier Salomon.

I Norge er hjelpearbeidere i husdyrproduksjon den dårligst betalte yrkesgruppen, viser tall fra 2018 av Statistisk sentralbyrå (SSB). En gjennomsnittlig månedslønn for gruppen er rundt 26.000 kroner. Det betyr at selv ikke de som tjener minst i landet vil motta fri rettshjelp dersom de jobber full stilling.

Salomon sier det er spesielt utfordrende for dem som får et søksmål mot seg, men ikke har råd til advokat. Hun sier at folk i de verste tilfellene også forsvarer seg selv i retten.

– Vi opplever at flere av våre klienter er avhengige av å ta opp forbrukslån for å ha adgang til domstolene, sier hun.

Og legger til:

– Det er et demokratisk problem når personer ikke får tilgang til domstolene på grunn av at de ikke har råd til advokat.

Advokatforeningen: – Går utover de svakeste

Leder for Advokatforeningen, Jens Johan Hjort, sier de lenge har uttalt at inntektsgrensen har vært for lav og at staten nå må ta regningen.

– Det syns jeg er en pris staten må betale. Vi liker å skryte av at vi har en av de beste rettsstatene i verden, men det viser seg at det er en sannhet med modifikasjoner, sier Hjort.

Han mener ordningen går utover de svakeste i samfunnet og at inntektsgrensen burde vært hevet siden 2009. Han trekker frem at selv ikke de som er enslig uføretrygdet kvalifiserer til å motta fri rettshjelp, de får 247.648 kroner.

– Det går ut over dem som trenger det aller mest, de som er nederst på rangstigen og som har en rekke utfordringer de trenger hjelp til, men som faktisk ikke får den hjelpen fordi inntektsgrensen er helt urimelig, sier Hjort.

Departementet: – Kan treffe urettferdig

Statssekretær for Justis- og beredskapsdepartementet, Lars Jacob Hiim, sier de er klar over at ordningen kan treffe urettferdig, men at de nå vil se nærmere på rettshjelpsordningen.

– Dette er en grense som ikke har vært justert siden 2009 og det har vært en utfordring over tid. Vi har nedsatt et utvalg som skal se på hele ordningen med rettshjelp og de skal rapportere på dette i mai, sier Hiim.

– Hvorfor er den ikke endret tidligere?

– Vi har ikke hatt ansvaret i Justisdepartementet så lenge. Vi skal gå en grundig runde på ordningen for å se om vi får gjort justeringer som gjør at den blir mer rettferdig, målrettet og effektiv.

Dyrere med rettssak

Utgiftene til rettssaker har gått rett til himmels i domstolene, skrev Finansavisen. Det skyldes de høye saksomkostningene. I blant annet Høyesterett har omkostningene økt med 126 % på ti år, fra 2007 til 2017. I Borgarting lagmannrett har det nærmere verdt en tredobling i samme periode.

Tallene fra 2017 viser at gjennomsnittet for saksomkostninger for en rettssak i Høyesterett har økt fra 165.000 kroner til 373.000 kroner på ti år.