Kritiserer Norge etter dronepågripelsene: – Har opptrådt veldig naivt

– Jeg mener det har vært en stor mangel og erkjennelse av hvor strategisk viktig den norske energiproduksjonen, spesielt olje- og gassproduksjonen i Nordsjøen, har vært for Europa.

– Produksjonen er et strategisk viktig mål for dem som ser på Europa og Vesten som en rival, sier Ulriksen.

Han sier at både Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har advart om storstilt spionasje mot Norge fra land som Kina, Iran og Russland.

– Så har andre myndigheter valgt å ikke lytte til dem og opptrådt veldig naivt. Det er ikke tvil om det, sier han.

– Skjult krigføring

De siste dagene og ukene har det vært flere observasjoner av det som kan ha vært droner over viktige olje- og gassinstallasjoner og flyplasser i Norge.

Equinor slo alarm om ukjent droneaktivitet rundt norske plattformer allerede i september, før gasslekkasjen i Østersjøen.

Den danske Russland-eksperten Mette Skak ved Universitetet i Aarhus, sier til Danmarks Radio (DR) at det begynner å tegne seg et mønster.

– Jeg vil si at det smaker av hybrid krigføring. Altså en skjult krigføring hvor man ønsker å skape frykt, og hvor man ikke vet hvem som står bak angrepene, sier hun til DR.

Flere russere pågrepet

Den siste uka har til sammen seks russere blitt arrestert for ulovlig virksomhet i Norge.

Fire av dem ble arrestert tirsdag 11. oktober, hvor de skal ha fotografert objekt som er underlagt fotoforbud.

Den femte, en mann i 50-årene, ble stoppet på vei ut av Norge over Storskog – med to droner og flere lagringsenheter. Den sjette personen er en 51-åring som ble arrestert da han fotograferte ved Tromsø lufthavn på Langnes.

Ulriksen mener likevel at sikkerheten har blitt mye bedre de siste to ukene.

– Jeg synes også at justisministeren var god på pressekonferansen (mandag), kommenterer han.

Der oppfordret justisminister Emilie Enger Mehl folk til å være oppmerksomme på mistenkelige hendelser.

– Plutselig kunne alle ha droner

Det har blitt oppdaget droneaktivitet ved militære anlegg i Norge tidligere.

I helga skrev NRK at det militære anlegget i Gumpedalen i Sørreisa fikk ubudne gjester fra oven allerede for seks-sju år siden.

I løpet av en toårsperiode fikk anlegget besøk av rundt ti droner.

Oberstløytnant Roy Nordfonn, som i dag er nestkommanderende og stabssjef i 131 luftving i Sørreisa, vil ikke kommentere om det har vært en økning i antall drone-observasjoner.

Han sier likevel på generelt grunnlag at Norge nok har vært litt for naive når det gjelder bruken av droner.

– Jeg tenker ikke utelukkende på forsvarsfaglig, men også i det private. Plutselig kunne alle ha droner, mens reguleringene fra myndighetenes side hang etter, sier han.

I dag har rundt 500.000 nordmenn én eller flere droner.

– Dette blir brukt både privat og i arbeid, og jeg tror nok ikke alle har like stor kunnskap og forståelse om restriksjoner. Dette er vanskelig å hente inn i ettertid, sier han.

– Det er med på å skape frykt

Karen-Anna Eggen, forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), sier at dronebruken er et direkte svar på krigen i Ukraina.

– Den går ikke så bra for Russland, så de har et behov for å gi et tydelig signal og avskrekke vestlige støttespillere som bidrar på ukrainsk side, sier Eggen til NRK.

– Det er med på å skape frykt, samtidig som de brukes til kartlegging av infrastruktur fra russisk side. Kartlegging er viktig som forberedelse til en mulig framtidig konflikt. Vi har gått fra fred til en konfliktfase med Russland, slår hun fast.

– Har drone-aktiviteten blant russere økt den siste tiden, eller har vi blitt flinkere til å avdekke dette?

– Det har vært pekt på at det har vært en økning aktivitet av denne typen fra russisk side. Vi har nok hatt for stor berøringsangst når det gjelder Russland og forsøkt og normalisere aktivitet. Fordi vi støtter Ukraina, og Norden får større geopolitisk betydning, kommer vi til å få se flere provokasjoner fremover i takt med at Russland svekkes konvensjonelt. Spørsmålet er hvordan vi vil klare å håndtere det, svarer Eggen.

– Vi må tørre å være hardere i klypa mot Russland. Så lenge trusselbildet er som det er kan det for eksempel være hensiktsmessig at alle som passerer grensa (mellom Norge og Russland) sjekkes, sier hun.

NRK har foreløpig ikke lyktes med å få en kommentar fra Justisdepartementet.