– Ikke så mye som tyder på data-satsning for politiet

– Jeg har hørt at statsministeren og justisministeren har sagt at her skal det tas et løft, men budsjettet inneholder ikke noe som tyder på et løft på IKT, sier Arne Johannessen, som er leder for Politiets Fellesforbund.

Han omtaler dagens dataløsninger som den «virkelig store akilleshælen» i politiet, og sier han er skuffet over at regjeringa ikke setter av mer penger til dette i neste års budsjett.

• LES OGSÅ: 22. juli-kommisjonens rapport
• LES OGSÅ: Advarte politiet om IT-svikt i årevis
• LES OGSÅ: Slik blir budsjettet for ditt fylke

– Som å kjøre en veteranbil

NRK har gått gjennom alle postene som omhandler beredskap og sikkerhet i 2013-budsjettet. Gjennomgangen viser at regjeringa har satt av 277 millioner kroner mindre i 2013-budsjettet enn i 2012.

Hovedandelen av pengene som er satt av til nye dataløsninger i Justis- og beredskapsdepartementet skal ifølge regjeringa brukes til et nytt straffesakssystem. 20 millioner skal fornye infrastrukturen i 2013.

– Vi hadde ønsket et større løft på IKT-fronten. Det er åpenbart en hemsko for politiet å ikke få på plass dette. Vi blir tildelt en del midler, men det er et stort gap. Vi kunne fått mye igjen for å få på plass IKT-løftet, sier leder for Politijuristene, Sverre Bromander til NRK.

Han sammenlikner dagens løsning med å kjøre veteranbil – og ser etter dagens budsjett ikke for seg en slitter ny bil med det første.

– Det er en veldig beskrivende sammenlikning, som sier mye om konsekvensene. Dagens løsning binder opp mye unødvendige ressurser. Vi skulle gjerne brukt ansatte i politiet til det de skal, sier Bromander.

Gleder seg over flere politifolk

Regjeringa møter imidlertid 22. juli-kommisjonens knallharde beredskaps-kritikk med blant annet penger til flere politifolk. Det er noe lederen for Politiets fellesforbund setter pris på:

– Regjeringa fortjener ros, selv om det er langt igjen. Det aller viktigste er at de erkjenner at vi trenger flere politifolk i Norge, utdyper lederen for Politiets Fellesforbund.

I budsjettforslaget for 2013 foreslår regjeringa å opprette 350 nye politistillinger.

– Med en slik opptrapping vil vi få mer synlig politi, og på denne måten både være i stand til å styrke kriseberedskapen, samtidig med at vi får mer ressurser til å forebygge og bekjempe kriminalitet, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård i en uttalelse på politiets nettsider.

70 av de nye politistillingene skal være i Oslo og 280 i resten av Norge. Budsjettet legger også til rette for at det skal være et høyt opptak av nye studenter til politihøgskolen.

– Umiddelbart ser ikke dette så galt ut. Det mest gledelige er et betydelig antall nye studenter i Oslo, sier politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo til NRK.

• LES MER: Tillitsvalgte slo alarm om politiberedskapen
• LES OGSÅ: Justis- og beredskapsministerens tiltak etter terrorangrepet

10 millioner kroner er satt av til planlegging av det nye beredskapssenteret på Alna i hovedstaden, som regjeringen i august varslet at ville ha en kostnadsramme på én milliard kroner.

– At det ikke er satt av mer penger til beredskapssenteret på Alna, tror jeg ikke er problematisk. Dette ligger mange år frem i tid, kommenterer politimesteren i Oslo.

– Samme beredskap som 22. juli

Men regjeringas beredskapsbudsjett møtes likevel med hoderisting av opposisjonen.

KrF-leder og tidligere leder av den særskilte 22. juli-komiteen på Stortinget, Knut Arild Hareide, sier han er overrasket over at regjeringa ikke har prioritert sikkerhet og beredskap sterkere.

– Vi hadde alle forventet at sikkerhet og beredskap skulle vært en av satsingsområdene, og i realiteten så er det ikke slik nå, sier Hareide.

Heller ikke lederen av Justiskomiteen på Stortinget, Per Sandberg (Frp), er videre imponert over regjeringas svar på 22. juli-kommisjonens knusende kritikk.

– Min konklusjon er at sikkerhet og beredskapsnivået i Norge vil være helt likedan i 2013 som 22. juli.

Han hevder at 350 nye politistillinger ikke er nok til å gi jobber til det rekordstore kullet som snart går ut av Politihøgskolen.

– De skriver jo selv i budsjettet at bevilgningen på 120 millioner for nye stillinger neste år, kanskje kan tilsvare 280 stillinger. Når det kommer ut 720, er det et ganske enkelt regnestykke som avslører misforholdet, sier han.

Frp: – Byråkratiet eser ut

Ifølge Sandberg bruker regjeringa altfor mange penger på byråkrati, og for lite på operative ressurser og IKT.

– Det eser ut i byråkrati. Administrasjonen i Justis- og beredskapsdepartementet øker med over 20 prosent, for at de skal lære å samordne seg, sier han syrlig.

Sandberg er også oppgitt over at regjeringa venter med å sette av store beløp på å ruste opp IKT-løsningene i politiet. Han frykter det vil ta år og dag å få nye løsninger på plass dersom IKT må dekkes over driftsbudsjettene til politidistriktene.

– Det betyr at det vil gå veldig sakte framover i investeringene fordi man skal prioritere å bemanne opp. Derfor vil dette ta uant lang tid, hvis man ikke får på plass en forutsigbar investering på utstyr og IKT, sier Sandberg.

– Bedre å være ærlig enn å pøse ut penger

Jan Bøhler, som representerer Arbeiderpartiet i Justiskomiteen, forstår utålmodigheten når det gjelder å få på plass nye IKT-løsninger i politiet.

– Men IKT er det ikke lett å gjøre noe med før de har funnet en løsning det er verdt å investere i, sier Bøhler til NRK.

Han medgir at IKT er en akilleshæl for politiet. Ifølge Arbeiderparti-politikeren hjelper det ikke å bevilge penger når det ennå ikke er bestemt hvordan politiets dataproblemer skal løses.

– Da er det bedre å være ærlig, enn å pøse på med penger, sier Bøhler.

Ap-politikeren hevder regjeringa følger opp de viktigste anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen, og peker på at det settes av penger både til ledelseskurs i politiet og øvinger i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

– Jeg er fornøyd med at dette budsjettet er en sterk oppfølging av Gjørv-kommisjonen, konkluderer han.

Vil ha penger nå

Frps Per Sandberg er uenig i Bøhlers konklusjon. Han etterlyser et eget investeringsbudsjett for utstyr i sin helhet for politiet.

Frp-politikeren hevder regjeringa har selv selv å takke for at det ennå ikke finnes gode nok løsninger. Han mener svaret er å sette av nok penger til at eksterne eksperter kan få på plass et system som fungerer.

– Nå blir det slik som før, at politidistriktene må ta fra sine driftsbudsjett, og da blir det pusling med kommunikasjon. Det er ikke løsninga.

– Vi bevilger jo milliardbeløp til andre land, for å bygge opp ny teknologi, da burde det også vært mulig i Norge, sier Frp-politikeren.

• LES OGSÅ: Polsk politisuksess betalt med norske penger

– Handler ikke bare om penger

Lederen i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, er enig i at det trolig vil ta flere år og statsbudsjetter for å få politiet på rett kjøl, selv om det foreslåtte budsjettet for neste år viser «spor av riktig retning».

I likhet med Gjørv-kommisjonen påpeker han at årsaken til at politiet sviktet da det gjaldt som mest 22. juli, ikke bare handler om penger, men også om kultur og dårlig ledelse i politiet.

– Det er også mange ting som politiet selv må jobbe med når det gjelder samhandling, internt i politiet og mellom andre etater, sier han.

– Men det er jo sånn at når man skal drive med leder- og organisasjonsutvikling, så betyr det også ressurser i form av arbeidstid og arbeidskraft også, sier Johannessen.

• LES OGSÅ: Dette betyr statsbudsjettet for deg
• HØR: NRKs kommentator om statsbudsjettet 2013

Justisminister Grete Faremo forsvarer fordelingen av midler til IKT i forslaget til budsjett med at de investeringene som 22. juli-kommisjonen lanserte krever omfattende opplæring.

– Dette budsjettet speiler at vi må bruke mer penger til opplæringstiltak for å gjøre de riktige tiltakene fremover. Det er riktig at det er et stort behov for IKT-satsing i politiet, og vi må sikre at vi evner å ta i bruk investeringene på en god måte. De IKT-investeringene vi allerede har gjort i politiet skal forsterkes ytterligere, sier Faremo til NRK.