Kritiserer «skyggeadvokat»-ordningen: – Får ikke vite nok til å beskytte seg

– Staten krenker rettssikkerheten til utviste forskere i langt større grad enn Den europeiske menneskerettighetsdomstolen aksepterer, mener deres advokater. De kritiserer den utstrakte bruken av hemmelige bevis.

Advokat Arild Humlen

Advokat Arild Humlen mener at ordningen med «skyggeadvokater» bør prøves i Høyesterett fordi den utøves langt strengere i Norge enn Den europeiske menneskerettighetsdomstolen aksepterer

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

To forskere ved Universitetet i Agder ble utvist i januar på grunn av fare for rikets sikkerhet.

Advokaten til den ene mener det er umulig å forsvare sin klient, en kinesisk stipendiat, når han ikke får vite hvilke bevis myndighetene baserer utvisningen på.

– Jeg har kun fått to dokumenter som omhandler saken, sier Nils Anders Grønås.

Arild Humlen, som er forsvarer for den andre forskeren, en europeisk statsborger som er ansatt ved universitetet, deler kritikken:

– Min klient får ikke nok informasjon til å kunne beskytte seg selv, sier Humlen.

– Svikter i Norge

Norsk lovgivning tillater at grunnleggende nasjonale interesser går foran rettssikkerheten til den enkelte utlending. Myndighetene kan derfor holde kortene tett til brystet om hvilket bevismateriale de sitter på.

Advokat Nils Anders Grønås

Advokat Nils Anders Grønås har kun fått utlevert to dokumenter som omhandler hans klient i utvisningssaken, og mener at grunnlaget derfor er altfor tynt til at rettssikkerheten er ivaretatt.

Foto: Tor Saltrøe / NRK

Men både Grønås og Humlen mener at graden av hemmelighold i deres to saker går altfor langt, og at Norge utøver det nye regelverket om rikets sikkerhet så strengt, at det krenker selve rettssikkerhetsgrunnlaget.

– Jo sterkere innslag man har av hemmelige dokumenter, jo viktigere er det at man ivaretar den enkelte personens rettssikkerhet. Og det er denne balansen som etter mitt syn svikter i Norge, sier Humlen.

– Uforsvarlig

I henhold til den nye ordningen må Kongen i statsråd godkjenne bruken av hemmelig dokumentasjon i retten, men da med vilkår om at det oppnevnes en «særskilt advokat».

Denne «skyggeadvokaten» får adgang til den hemmelige informasjonen, men får ikke lov til å ha noen som helst kommunikasjon med den saken gjelder, eller hans advokat.

– Så lenge så mye informasjon kun ligger hos «skyggeadvokaten», så finner jeg den ordningen vi har som uforsvarlig. Den tilfredsstiller ikke minimumskravet til rettssikkerhet, sier Humlen.

– Strengere enn EMD

Han forklarer at ordningen er internasjonalt akseptert og at den er nødvendig, både av hensyn til rikets sikkerhet, og fordi man ellers ikke ville kunne dele gradert informasjon med andre land.

Likevel mener han at Norge praktiserer den langt strengere enn i både England og EMD.

– Kunsten her er at det går an å gi konkret informasjon, også i anonymisert forstand, som gir så mye opplysninger at man faktisk kan vite hva man beskyldes for, sier Humlen.

Bør prøves i Høyesterett

Onsdag sa PST til TV2 at de to forskerne skal ha drevet med videreutvikling av en styring av høyhastighetsmissiler, til fordel for Kina.

– De bommer på hva forskningen hans dreier seg om, sier Humlen om sin klient, og etterlyser igjen mer innsikt i hvilket grunnlag PST har for sine påstander.

Dersom kravet om mer innsyn i de hemmelige dokumentene i utvisningssaken blir avvist vil han anbefale sin klient til å anke, om nødvendig til EMD i Strasbourg.

– Jeg ser det som viktig å få denne ordningen prøvd i Høyesterett, uansett hvilket resultat det blir i denne konkrete saken, sier Humlen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger