Vil samle muslimer, kristne og ikke-troende under samme tak

Det hele begynte med at kirken reagerte på at ikke var planlagt noe religiøst bygg når Oslo skulle i gang med hovedstadens største byutviklingsprosjekt, Hovinbyen.

De inviterte andre inn og nå jobber kristne, muslimer og humanetikere sammen med å utvikle ideen om et felles bygg i Oslo. Og de første skissene til hvordan dette kan se ut er allerede laget.

Arkitektstudentene som har laget skissene, har tatt utgangspunkt i en tomt i Hovinbyen der det i dag ligger en midlertidig svømmehall.

Et rom for tro og livssyn

Opprinnelig var planen å lage et flerreligiøst bygg. Noe Tale Pleym i Human-Etisk Forbund var veldig kritisk til:

- (...) for da inkluderer jo ikke det oss og alle andre som ikke tror på Gud. Så jeg er veldig glad for at vi er gått vekk ifra det.

Biskopen i Oslo, Kari Veiteberg er enige i at det må være et livssynsåpent bygg. Hensikten med det er at både troende og ikke-troende skal føle seg velkommen.

– Jeg er bare kjempeinspirert. Jeg tenker dette kan være et tegn. Hvis vi får til et rom eller flere rom for tros- og livssyn i byen vår, så viser vi veien for framtiden.

Senaid Kobilica i Muslimsk Dialognettverk, støtter også ideen:

– Det er definitivt kjempespennende.

House of One og Håpets katedral

Flere steder har lignende bygg. I Berlin i er man nå i ferd med å ferdigstille «House of One».

Det skal bli et fellesbygg for muslimer, kristne og jøder i den tyske hovedstaden. Formålet med bygget er å skape mer dialog og forståelse mellom ulike religioner og livssyn. Slik er planen for House of One i Berlin

I Fredrikstad er «Håpets katedral» laget med noe av det samme utgangspunktet. Den flerreligiøse katedralen er laget av plast fra havet og ble innviet av kronprinsesse Mette Marit i fjor sommer. Både muslimer, kristne, buddhister, hinduer, sikher og sjamaner har vært med i ulike seremonier i katedralen i Fredrikstad.

Mangler gode hus

Oslo har rikelig med kirker. Mange av de andre tros- og livssynssamfunnene mangler gode lokaler til bryllup, konfirmasjoner og begravelser. Det sier Tale Pleym i Human-Etisk Forbund:

– For oss så handler det jo spesifikt om seremonilokaler. Vi har voksende antall konfirmanter. Vi har flere konfirmanter enn kirken i Oslo.

Selv om det i utgangspunktet er kristne, muslimer og humanister som nå jobber med dette, er alle religioner og livssyn invitert inn.

Hvordan det vil se ut

Onsdag presenterte studenter ved Artiktekthøyskolen i Oslo sine ideer til hvordan et slikt bygg kan utformes. Styreleder i Muslimsk Dialognettverk, Senaid Kobilica, liker tanken bak skissene:

– Det som kjennetegner alle prestasjonene er ett tak. Det i seg selv sier veldig mye.

Langt fram

Om bygget noen gang kommer til å se dagens lys er for tidlig å si.

Byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal vil ikke love noe nå, men skriver til NRK at han syns et er kult med initiativ for å styrke felleskap og mangfoldet i Oslo:

– Det er spennende å se ulike tros- og livssynssamfunn samles med et felles ønske om å bidra i utviklinga av byen vår. Jeg ser at det fortsatt pågår en spennende dialog mellom ulike tros- og livssynssamfunn om hva slags hus dette egentlig bør være, og følger den idéprosessen med stor interesse. Å bygge gudshus er ikke en kommunal oppgave.

Biskop Veiteberg håper politikerne nå kommer på banen:

– Så nå er det bare å heie på politikerne. For dette må-vi-få-til !

Kobilica i Muslimsk Dialognettverk er enig:

– Det vi trenger i en tid hvor polarisering er et kjempestort problem, er politisk vilje.

Kongens tale fra 2016