Kristins negler ble oppbevart med fem lag emballasje

Kristin Juel Johannessen (12) ble funnet kvalt og drept 5. august 1999 på Mørk i Larvik.

Da hun ble obdusert dagen etter, ble neglene hennes klippet av og undersøkt med tanke på om man kunne finne spor etter en gjerningsmann.

I mange år fant rettsmedisinerne bare Kristins eget DNA på neglene, men i fjor kom vendepunktet med en ny og forbedret analyseteknikk.

Tiltaltes DNA på Kristins negler

Rettsmedisinerne fant spor av et mannlig DNA på neglene på Kristins venstre hånd, i tillegg til Kristins DNA.

Krimtekniker har tidligere forklart at Kristins fingre på venstre hånd var bøyd inn mot håndflaten da hun ble funnet drept.

DNA-funnet ble oversendt til DNA-registeret.

Der ga det treff, og navnet på mannen dukket opp: Henning Hotvedt.

DNA-beviset på Kristins negler er hovedårsaken til at Hotvedt igjen er tiltalt for drapet, etter at han tidligere er blitt først dømt og deretter frikjent for det.

Fikk Kristin tiltaltes hudceller under neglene sine da han var i ferd med å drepe henne? Eller har han aldri vært i nærheten av Kristin, og at det er uforsiktig håndtering av beslagene i ettertid som kan ha gjort at hans DNA har smittet over på hennes negler?

• Slik forklarer drapstiltalte at hans DNA er funnet på Kristin (12)

– Var det kultur i Larvik for å plante bevis?

Hotvedts forsvarer Brynjar Meling har hele tiden stilt spørsmål ved hvordan bevisene er blitt håndtert i de 17 årene som er gått siden drapet, for å finne ut om tiltaltes DNA kan ha smittet over på Kristins negler på et tidspunkt.

Han har stilt en rekke spørsmål ved manglende loggføring over hvem som har håndtert bevisene til enhver tid.

Pensjonert krimtekniker Arne Kristoffersen ved Larvik politistasjon mener Meling antyder at politiet har plantet bevis i saken for å styrke mistanken mot tiltalte.

Meling viste i sine spørsmål til Kristoffersen fredag også til at flere etterforskere har gitt uttrykk for et stort personlig engasjement i Kristin-saken.

– Dette er en sak som har engasjert mange. Vi har sett politimenn med tårer i øynene her, sier Meling.

Dommer Mette Trovik lurer på hvor Meling vil med spørsmålet sitt, når Kristoffersen bryter inn.

– Det ligger kanskje en påstand om at vi har vært inne og plantet bevis, sier Kristoffersen.

Også dommeren reagerer på Melings spørsmål.

– Vil det bli prosedert på at det er en mulighet for at det er blitt plantet bevis i denne saken? Det må vi få avklart, for det er sikkert noen jurymedlemmer som, som advokat Meling, har lest noen fantasifulle bøker. Å prosedere på planting av bevis vil være ganske oppsiktsvekkende, sier Trovik.

Meling benekter at han har planer om det.

– Det er den generelle håndteringen av bevis, ikke planting, det vil bli prosedert på, svarer han.

For å få mistanken helt ut av verden, spør dommeren Kristoffersen:

– Var det noen kultur i Larvik for at det ble plantet bevis?

– Nei, svarer den pensjonerte krimteknikeren.

Udokumentert håndtering

Meling avviser overfor NRK at man mener politiet bevisst har plantet bevis i saken.

– Jeg har overhodet ikke antydet at de har plantet bevis. Jeg ville frem til at det ikke er dokumentert hvordan bevisene er blitt håndtert. Rutinene kan være gode i dag, men de har endret seg de siste årene, sier Meling.

Han stiller spørsmål ved om det kan ha vært politifolk som i iveren etter å få saken oppklart, har forurenset DNA-sporene ved uforsiktig håndtering.

– Som forsvarer er det naturlig å stille åpne spørsmål om dette, blant annet om det kan ha vært engasjerte politifolk som ønsket å jobbe med saken, sier Meling.

• Broren til Kristin-tiltalte: – Han er den fredeligste jeg vet om

– Hvem som helst får ikke røre dem

Politiet benekter at Kristins negler kan ha blitt berørt av andre enn dem som skal håndtere dem etter strenge rutiner, eller at de kan ha blitt blandet med beslag som ble gjort hos Hotvedt.

– Det er ikke hvem som helst som får røre dem, det er meg og Arne Kristoffersen, sier Elise Molland, politibetjent ved Larvik politistasjon.

Arne Kristoffersen er pensjonert krimtekniker som tidligere jobbet hos politiet i Larvik.

Molland avviser blankt at andre, uten å tenke seg om, kan ha tatt på bevisene.

– Nei, det vil aldri skje. Det gjør man bare ikke, for man vet at det kan være DNA i bevisene, sier Molland.

Hun opplyser at hun selv har hatt kjeledress og hansker på når hun har håndtert bevisene.

Eiendeler fra Kristin og tiltalte lå separat

Ifølge påtalemyndigheten ble Kristins hender dekket med plastposer da hun ble funnet drept og frem til obduksjonen på Rettsmedisinsk institutt. Det var der neglene ble klippet av og sikret i lynlåsposer i august 1999.

I mars 2000 ble beslaget sendt til Kripos, før det senere ble oversendt til Larvik politistasjon.

Arne Kristoffersen forteller at Kristins negler lå oppbevart i flere lag med emballasje.

– Kristins negler lå i to små lynlåsposer, som var merket med «h. hånd» og «v. hånd» fra obduksjonen. Disse to lynlåsposene ble oppbevart sammen med vattpinnene som var brukt til å ta prøver fra neglene, i en større lynlåspose i en brun konvolutt. Den brune konvoluttposen lå i en stor lynlåspose, som igjen lå i en polstret konvolutt, sier Kristoffersen.

Han forteller at beslagene som tilhørte Kristin, som neglene hennes eller klærne hun hadde på seg da hun ble funnet drept, lå i en egen eske.

Beslag som tilhørte Henning Hotvedt, lå i en annen eske, ifølge Kristoffersen.

Han opplyser også at en rekke av Hotvedts eiendeler allerede var utlevert til familien hans da beslagene fra Kristin kom til Larvik.

Eskene med beslag er ifølge Kristoffersen blitt oppbevart i et beslagsrom i kjelleren på Larvik politistasjon.

– Det er et rom som har en egen nøkkel som ikke er i det vanlige systemet. Molland og jeg hadde nøkkelen, men den kunne lånes av kolleger ved behov, sier han.

Mener oversmitte er umulig

Etter å ha hørt politiet redegjøre for hvordan neglene er blitt oppbevart, er Bente Mevåg, leder ved avdeling for biologiske spor ved Folkehelseinstituttet, klar i sin dom:

Hun mener ikke det er mulig at noen kan ha tatt på eiendeler som tilhører Henning Hotvedt, for deretter å åpne alle emballasjene som ligger rundt Kristins negler, ta på neglene og på den måten flytte tiltaltes DNA fra hans eiendeler over til Kristins negler.

– Skal det være mulig å flytte DNA over, kan det ikke være mange andre kontaktpunkter imellom, sier Mevåg.

– Jeg vil bedømme det som helt umulig å flytte Hotvedts celler fra beslag tilhørende ham og over til Kristins negler, sier hun.