Krise i landbruket: Truer med dagpenge-kutt

For andre året på rad truer koronakrisa med å ødelegge for norske bønder. Spesielt er grøntnæringa utsatt. På de største gårdene skal millioner av planter settes og frukt og grønt høstes - men det mangler arbeidskraft.

Dette er arbeid som i en årrekke er blitt utført av kyndige sesongarbeidere fra utlandet. Men reiserestriksjoner og koronaregler gjør at bøndene i år bes om å ansette arbeidsledige nordmenn, skoleungdom og studenter i stedet.

Grøntprodusent Bernt Freberg på Nøtterøy tok oppfordringen. Forrige fredag skulle det komme ti arbeidsledige fra Nav for å høste asparges. Men bare fem dukket opp, ifølge bonden. Tre gikk umiddelbart etter at arbeidsoppgavene var gitt. To ga opp i løpet av dagen.

– Hun fra Nav var så sint og lei seg. Hun hadde forberedt dem så godt. Nå er det pensjonerte bønder som gjør jobben, svigers og vennene deres, sa Freberg til NRK i helga.

LES SAKEN: Nav sendte ti arbeidsledige til gård – ingen ble igjen for å gjøre jobben

Truer med kutt

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble opprørt da han hørte historien fra Nøtterøy.

– Det er en selvfølge at hvis du har fått tilbud om en jobb og til og med har takket ja, så møter du opp og gjør den jobben du har sagt at du skal ta, sier Røe Isaksen til NRK.

Han sier Nav-registrerte kan bli møtt med sanksjoner hvis de ikke stiller opp til en avtalt jobb.

– Da snakker vi om at man kan få trekk i dagpenger eller i verste fall miste dagpengerettighetene i en periode.

NRK har forsøkt å finne ut av hvor utbredt det er, at Nav-registrerte ikke møter til avtalt arbeid eller stikker før jobben er gjort. Men verken Nav eller Arbeids- og sosialdepartementet har noen slik oversikt.

Vil heller ha utlendinger

Per 18. mai har Nav registrert 1350 ledige stillinger i landbruket. Om lag 4 000 har sagt at de ønsker en jobb i landbruket og rundt 1 300 har relevant erfaring fra tidligere.

Likevel håper bøndene at innreiserestriksjonene lettes, for mange vil mye heller hente utenlandske sesongarbeidere til gården enn skoleungdommer og arbeidsledige.

– Jeg er villig til å betale inntil 200.000 kroner for de faste fra Polen og Litauen som jeg vet kan jobben framfor å bruke 100 uerfarne norske som jeg ikke aner om kommer til å fungere eller ikke, sa jordbærbonde Petter Borgestad i Skien til NRK tidligere denne uka.

BETALER HELLER: – Betaler heller 200.000 kroner i karantenehotell enn å ha uerfarne norske

– Står det egentlig på bøndenes vilje her?

– Nei, jeg vil ikke si det. Men jeg har stor forståelse for at de som produserer mat er i en vanskelig situasjon nå. Det er tøft og vanskelig, men vi må klare å forene matproduksjon med hensynet til å unngå importsmitte, sier arbeidsministeren.

– Er lønns- og arbeidsvilkårene i landbruket gode nok til å knytte til seg norske arbeidstakere?

– Det skal ikke jeg som politiker blande meg borti, det er partene i arbeidslivet som må diskutere lønnsnivået. Men vi har sagt at du kan beholde noe mer av dagpengene hvis du tar en jobb i landbruket. Det er en måte å gjøre dette arbeidet mer attraktivt på.

Her er oversikt over minstelønnssatsene innen jordbruk og gartneri, etter vårens enighet i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO. Reglene tilsier at det ikke er lov å avtale dårligere lønnsvilkår, men det er ingenting i veien for at arbeidsgiver tilbyr gunstigere vilkår, for eksempel gjennom bruk av akkord. Men da må akkordarbeidet komme i tillegg til minstelønnen.

Vil lempe på reglene

Fredag kom forskriften som regjeringen allerede har varslet, om en støtteordning på 40 millioner kroner til bønder som tar inn norske sesongarbeidere på opplæring.

Men bemanningskrisa i landbruket kan ikke løses med studenter, skoleungdom og arbeidsledige, mener Senterpartiet. Nå tar partiets landbrukspolitiske talsperson Geir Pollestad til orde for å lempe på innreiserestriksjonene.

- Vi trenger kvalifisert arbeidskraft fra utlandet, men med skikkelige karantenebestemmelser. Det må næringa tåle å finne seg i, sier han.

Pollestad mener samarbeidspartner Arbeiderpartiet har en naiv og akademisk tilnærming til saken. Han viser til Ap-representant Nils Kristen Sandtrøen som i et intervju med NRK forleden slo fast at «ungdom vil og kan» jobbe i landbruket.

– De er liksom tretti år tilbake i tid, da du samlet naboer og venner og dro opp gulrøtter og poteter, sier Pollestad og fortsetter.

– Dette er spesialiserte oppgaver. Det er store volum som skal hentes, over en lang vekstperiode. Så det å tro at en kun skal løse dette med skoleungdom og Nav-brukere, det tror jeg blir litt naivt.

PEKER PÅ DE UNGE: Ap om kritikk mot ungdom i landbruket: – Bare tull. Ungdom vil og kan!

Advarer

Men der Senterpartiet ber regjeringen lette på restriksjonene slik at flere utenlandske sesongarbeidere kan komme til Norge for å jobbe i landbruket, sier Arbeiderpartiet tvert nei.

– Det er veldig uklokt å begynne å gjøre massevis av unntak. Det kan føre til økt importsmitte, sier partiets landbrukspolitiske talsperson Nils Kristen Sandtrøen.

Han avviser at ungdom ikke kan gjøre jobben som landbruket trenger.

– Nei, vi har allerede vært ute sammen med ungdom som har fått sine første opplæringsdager i skogen og som vi ser er både dyktige og driftige i landbruksarbeid. Vi ser at de griper den sjansen de nå får med begge hendene, står opp tidlig om morgen og er klare til å yte en innsats.

Heller ikke arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen mener det er rett å lempe på reglene nå.

– Hvis vi ikke har god nok kontroll på grensene, så øker faren for importsmitte. Vi er nødt til å ta smittevernhensyn og kan ikke bare si at det er greit å hente inn alle som det er behov for til vanlig.

– Men bøndene lover jo å overholde smittevern og karantenebestemmelser?

– Vi har strenge regler som landbruket gjør sitt beste for å følge. Jeg forstår at det er en ekstremsituasjon, og regjeringen holder ikke på dette fordi vi har lyst, men fordi vi er opptatt av å holde smitten nede.