Kripos: Kan skjule seg krigsforbrytere blant syriske asylsøkere i Norge

Politiet sier at de har interessant informasjon om flere syrere i Norge knyttet til Assad-regimet.

En syrisk mann viser frem merker etter tortur på ryggen. Mannen ble tatt av regimestyrker i byen Aleppo i august 2012.

En syrisk mann viser frem merker etter tortur på ryggen. Bildet er fra august 2012. En ekspertgruppe i FN konkluderte i 2018 med at Assad-regimet har utført krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Foto: JAMES LAWLER DUGGAN / Afp

– Det kan skjule seg personer som har begått krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten blant de syriske asylsøkerne, skriver leder ved Seksjon for internasjonale forbrytelser i Kripos, Tone Lill Solstad i en e-post til NRK.

Siden borgerkrigen i Syria brøt ut i 2011 har over 16.000 syrere søkt om asyl i Norge.

Noen av disse kan ha vært en del av det brutale regimet til president Bashar Al Assad, som ifølge FN har stått bak brutal tortur av titusenvis av syrere.

I Norge er Kripos ansvarlig for å etterforske potensielle krigsforbrytere blant syriske asylsøkere.

– Så langt har vi innhentet interessant informasjon om flere personer, skriver leder ved Seksjon for internasjonale forbrytelser, fortsetter Solstad.

Kripos har en liste med rundt 20 «interessante» personer fra Syria, men forteller at de ikke har åpnet etterforskning mot noen av dem.

Tre i Tyskland, ingen i Norge

I Tyskland har det imidlertid vært flere etterforskninger mot personer mistenkt for å være en del av det syriske regimet.

I forrige uke kunngjorde den tyske riksadvokaten at en syrisk lege er arrestert, mistenkt for forbrytelser mot menneskeheten. Politiet mistenker at mannen har torturert en innsatt i et hemmelig fengsel i den syriske byen Homs.

A woman takes a picture while looking at a gruesome collection of images of dead bodies taken by a photographer, who has been identified by the code name "Caesar," at the United Nations Headquarters in New York

En kvinne tar bilde av fotografene som en politifotograf smuglet ut av Syria i 2013. Bildene viser døde innsatte ved et fengsel i Syria.

Foto: Lucas Jackson / Reuters

Tysk politi tror mannen var en del av den fryktede etterretningstjenesten i Syria. Tjenesten har stått bak tortur, drap og forsvinninger, ifølge menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty og Human Rights Watch.

Mens tre syriske asylsøkere i Tyskland er anklaget for forbrytelser mot menneskeheten, er det ingen slike saker i Norge.

«Nærmest umulig» å etterforske

Seksjon for internasjonale forbrytelser (SIK) i Kripos er ansvarlig for å undersøke disse sakene, men i fjor skrev VG at ressurssituasjonen ved SIK er så dårlig at det «nærmest er umulig å etterforske» sakene som gjelder syrere.

Etter en inspeksjon konkluderte Det nasjonale statsadvokatembetet med at Norge kan bli en frihavn for krigsforbrytere, noe daværende justisminister bestred.

Solstad ved Seksjon for internasjonale forbrytelser sier at det er svært krevende å etterforske krigsforbrytelser.

– Men det jobbes med å innhente informasjon som kan brukes i eventuelle senere etterforskninger, i Norge eller andre land, skriver Solstad i Kripos.

Får hjelp av smuglede dokumenter

I Tyskland har etterforskere blant annet fått hjelp av organisasjonen Commision for International Justice and Accountability (CIJA), som av sikkerhetsgrunner ikke oppgir hvor hovedkvarteret er plassert.

Ved starten av borgerkrigen smuglet organisasjonen 700.000 dokumenter ut fra Syria, som stammet fra etterretnings- og sikkerhetstjenesten. Siden den gang har CIJA samlet bevis mot Assad-regimet og IS-soldater.

Anwar Raslan (venstre) og Eyad Al Gharib i rettssalen i den tyske byen Koblenz i den historiske rettssaken som tar for seg statsstøttet tortur i Syria.

Anwar Raslan (venstre) og Eyad Al Gharib i rettssalen i den tyske byen Koblenz i den historiske rettssaken som tar for seg statsstøttet tortur i Syria.

Foto: Thomas Frey / AFP

Bevis fra CIJA ble brukt i det som er den første rettssaken i verden der en representant for Assad-regimet er anklaget for bruk av tortur. Rettssaken går for tysk rett frem til desember.

Organisasjonen sier at de også har støttet etterforskningen som førte til en ny arrestasjon denne måneden.

CIJA får hundrevis av forespørsel om hjelp fra vestlige regjeringer i året. Norge er blant landene som får informasjon fra organisasjonen.

– Kripos kan bekrefte at vi, i likhet med flere andre land, har hatt kontakt med CIJA over tid, og har mottatt informasjon fra dem. Vi ønsker ikke å gå konkret inn i hva slags informasjon vi har fått, fordi dette potensielt kan ende opp som en del av en etterforskning, skriver Solstad til NRK.

Organisasjonen får økonomisk støtte fra USA og en rekke europeiske land. Norge har gitt 22 millioner kroner siden 2014, ifølge UD.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger