Som barn av tyske fedre og norske mødre, mente barna at de hadde krav på erstatning av Staten for behandlingen de fikk etter krigen.
Da norske domstoler slo fast at sakene deres var foreldet, la de frem saken for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i mars i år.
Til nå er det sju krigsbarn som har gått til norsk rett med krav om oppreisning for de overgrep, trakasseringer og forsømmelse de ble utsatt for etter krigen. De sju tok ut søksmål i 1999, men domstolene sluttet seg til påstandene fra staten om at disse sakene er foreldet og at erstatningskravene derfor ikke kan behandles i retten.
Norsk rett sa nei
Det var først i vår at saken kom opp for i Strasbourg etter at 158 norske krigsbarn hadde klagd over Norge inn for domstolen fordi norsk rett i 2001 sa nei til å behandle kravene ved norske domstoler.
I tidsrommet mellom denne rettslige avvisningen sakens nåværende behandling i Strasbourg, foreslo Bondevik-regjeringen at Stortingets billighetserstatningordning også skulle gjelde for krigsbarn. For å få billighetserstatning må søkerne være påført en "særlig lidelse, tap og urimelighet" gikk det fram av regjeringens forslag.
Og et bredt flertall på Stortinget vedtok så i 2005 at erstatningsbeløpet kan variere mellom 20.000 og 200.000 kroner, avhengig av dokumentasjonen som legges til grunn. I fjor var det 559 som fikk slik erstatning, mens 26 søknader ble avslått.
Ikke fyllestgjørende
Krigsbarna har rett til billighetserstatning, og kan kreve mellom 20.000 og 200.000 kroner fra staten, men de mener denne ordningen ikke er fyllestgjørende og mener staten må ta et selvstendig ansvar for trakasseringen og lidelsene de ble påført.
Billighetserstatningsordningen oppfattes som et vederlag for krenkelser utført av privatpersoner.