KrF: – Vi skal få til å bevege skolen mot det KrF tror på

– Vi håper og tror vi skal få til å bevege skolen mot det KrF tror på. Vi vil sette mye inn for å få det til i neste stortingsperiode, hvis vi kommer i en posisjon hvor vi kan være med i regjeringsforhandlinger eller være en del av et flertall.

Det sier Hans Fredrik Grøvan, utdanningspolitisk talsperson for KrF. Skolepolitikken til KrF skiller seg fra Høyre og Venstre på flere punkter. Skolepolitikk kan derfor bli et krevende forhandlingstema i en eventuell ny borgerlig regjering.

KrF vil blant annet:

• Skrote vedtaket om fritt skolevalg
• Erstatte dagens førsteklasse med en førskoleklasse
• Redusere antallet nasjonale prøver
• Fjerne kravet om karakter fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen, og erstatte dette med krav om 40 skolepoeng
• At etter- og videreutdanning for lærere ikke skal få tilbakevirkende kraft

Vil skrote fritt skolevalg

Nylig vedtok Regjeringen prinsippet om fritt skolevalg for videregående skole i hele landet. KrF går til valg på mot dette forslaget, som er vedtatt av deres egen regjering.

– Dette er et veldig tydelig krav fra KrFs side. Det er ikke noe flertall for dette på Stortinget i dag, og det vil antagelig ikke være det i neste stortingsperiode, så dette mener vi absolutt er et av punktene i vårt program som det er mulig å forhandle om. Dette ønsker vi å jobbe hardt for å endre i neste stortingsperiode, sier Grøvan.

Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre, er opptatt av å sikre elevene større valgfrihet, og sier fritt skolevalg har vært viktig for Høyre.

– Jeg vil minne KrF om at de aller fleste fylker, frem til nylig, har hatt en form for fritt skolevalg. Sogn og Fjordane, Rogaland, Finnmark og Oslo har hatt dette. Det har handlet om å sette elevene foran systemene, sier Tybring-Gjedde.

Vil innføre førskoleklasse

KrF ønsker å erstatte dagens førsteklasse med en førskoleklasse i barneskolen, med mer preg av lek.

– Det er blitt for mye stillesitting, og for mye skole i tradisjonell former. Vi mener dette heller ikke var intensjonen da seksårsreformen ble innført på begynnelsen av 2000-tallet, som var å kombinere det beste fra barnehagepedagogikken med det beste fra skole, sier Grøvan.

Stortingsrepresentant for Venstre, Solveig Schytz, sier alle er opptatte av at førsteklassinger skal leke.

– Nå er det igangsatt en evaluering av seksårsreformen, og det er veldig bra. Samtidig er Venstre opptatt av at det ikke er Stortinget som skal bestemme alt heller, for eksempel dette med hvordan lekser brukes, det er det viktig at lærere og skoleledelse styrer, sier Schytz.

Færre nasjonale prøver

En annen skolepolitisk sak som skiller KrF fra Venstre og Høyre, er at KrF ønsker å redusere antallet nasjonale prøver.

– Vi er opptatt av at de prøvene man skal arrangere, først og fremst bør gi en mulighet for den enkelte elev til å forbedre seg. Vi har vært veldig skeptiske til nasjonale prøver som brukes til at elever og skoler blir sammenliknet med hverandre, sier Grøvan.

Tybring-Gjedde er opptatt av åpenhet om hvordan skolene ligger an.

– Jeg mener det er feil hvis vi lar norsk skole jobbe med bind for øynene. Da tror jeg vi vil få større forskjeller mellom skoler og elever. Jeg er redd for at de skolene som har store utfordringer, ikke får den støtten som de ellers ville fått, sier Tybring-Gjedde.

Uenigheter om lærerutdanning

Også i hvilke krav man skal stille til lærerne, skiller KrF seg fra Venstre og Høyre. Blant annet er KrF imot at elever må ha karakter fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen, noe de vil erstatte med et krav om 40 skolepoeng.

– Vi mener at det ikke er noen dokumentert effekt av sammenhengen mellom firerkravet i matematikk og det å bli en god lærer. Mange studenter blir da utelukket fra å velge lærerutdanningen, fordi de mangler fire i matematikk, selv om de kan ha seks i norsk, sier Grøvan.

KrF er også imot at de nye kompetansekravene i lærerutdanningen skal få tilbakevirkende kraft.

– Vi mener at lærere, som har undervist i mange år og i mange fag, har en erfaring og en kompetanse som gjør de fullt ut kvalifiserte, selv om de ikke har akkurat de studiepoengene som kreves etter de nye kompetansekravene, sier Grøvan.

Grøvan understreker at selv om KrF har vært imot dette, så har de akseptert det for perioden som nå avsluttes, fordi de gjennomførte lærernormen med 3500 flere lærere i norsk skole.

– Men i neste periode ønsker vi å endre på dette, sier Grøvan.

Schytz sier læreren er det mest avgjørende for om elever trives.

– Derfor er det å løfte lærerens kompetanse og status, det viktigste vi kan gjøre for elevene. Det har denne regjeringen gjort, og det skal vi fortsette med, sier Schytz.

Venstre er riktignok åpen for å vurdere om det skal gjøres en unntaksordning for de eldste lærerne, når vi nærmer oss 2025, sier Schytz.

– Uproblematisk

Schytz mener uenighetene i skolepolitikken er uproblematisk for et eventuelt nytt regjeringssamarbeid.

– Venstre har fått mye gjennomslag for vår politikk, og Venstre og KrF har fått til mye sammen. KrF har vært særlig opptatt av at vi må ha flere lærere i klasserommet, og Venstre har vært særlig opptatte av at vi må løfte læreres status, sier Schytz.

KrF og Venstre har sammen både fått på plass flere lærere, og etter- og videreutdanning av lærere, sier Schytz.

– Jeg tenker at dette er et godt eksempel på at gode kompromisser ofte er den beste løsningen, sier Schytz.

Tybring-Gjedde er enig med Schytz.

– Jeg har troen på at vi klarer dette igjen, men det er helt riktig at vi er uenige på mange punkter. Jeg har respekt for at KrF har en annen skolepolitikk enn oss, sier Tybring-Gjedde.