– KrF er generelt for anbud, men når det gjelder sårbare mennesker som er falt ut av arbeidslivet, mener vi anbud gjør at man skummer fløten, og at de som trenger mest hjelp blir taperne, sier Robstad.
NRK omtalte i mai forslaget til Robert Eriksson, som innebærer at flere tiltak for arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne konkurranseutsettes.
Siden den gang har 106 aktører sagt sin mening i en høringsrunde, 80 prosent av dem var negative.
Konkurranseutsetter fem ganger flere
Men bortsett fra en overgangsordning, har ikke Eriksson endret noe på det opprinnelige forslaget, som innebærer at fire tiltak slås sammen til to, og at langt flere tilbud konkurranseutsettes.
I dag er rundt 2.600 tiltaksplasser anskaffet ved anbud. Forslaget i høringsnotatet omfatter rundt 9.000 plasser som per i dag ikke er på anbud.
Totalen av avklarings- og oppfølgingstiltak som settes ut på anbud blir totalt nærmere 12.000 plasser.
– Når det har vært en høringsrunde som har vist en krystallklar motstand og et ønske om at dette drøftes i en stortingsmelding, så burde regjeringen lyttet til det, sier Robstad.
Ligger på bordet i budsjettforhandlingene
KrF har i sitt alternative budsjett foreslått at det ikke blir anbudsutsetting av mennesker med nedsatt arbeidsevne.
– Dette kommer til å bli en av de sakene vi forhandler med regjeringen om. Det er en veldig viktig prinsipiell sak, og når det kommer en stortingsmelding i desember, vil det være naturlig at det drøftes i Stortinget, og ikke bare gjennomføres i en forskriftsendring, sier Robstad.
Arbeids- og sosialdepartementet sier til NRK fredag at de ikke har mulighet til å kommentere denne saken. Men til NRK sa Robert Eriksson dette da forslaget ble lagt fram.
– Attføringsbedriftene har gjort en god jobb, gjør en god jobb, vil fortsatt gjøre en god jobb. Det som er viktig for meg nå er å få flere ungdommer tilbake til arbeidslivet. Da må vi slippe til andre, gode aktører som har vist resultat, og er dyktige til å hjelpe ungdom inn i arbeidslivet.
Artikkelen fortsetter under bildet:
TAR GREP: Arbeidsminister Robert Eriksson inviterte Pøbelprosjektets leder Eddie Eidsvåg inn på statsrådskontoret da han presenterte høringsforslaget. Eriksson vil at Eidsvåg og andre private aktører skal få flere tiltaksmidler å kjempe om.
Foto: Svein Olsson / NRK– Vil føre til flere fattige og uføre
FRYKTER FLERE FATTIGE: Direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene i NHO.
Foto: Jon Skille Amundsen– Vi er veldig, veldig skuffet. Et stort flertall av høringsinstansene har vært kritisk til forslaget. Og når det kommer en stortingsmelding i desember, har jeg store problemer med å forstå regjeringens hastverk i denne saken, sier direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene i NHO.
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er blant dem som er kritiske, og mener forslaget vil føre til at det blir vanskeligere for de gruppene som trenger bistand for å komme i arbeid.
Leikvoll hevder all internasjonal forskning viser at de sterkeste blir prioritert foran dem som har mest behov for hjelp når man slår grupper sammen og setter tiltakene ut på anbud.
– Det verste med forskriften er at man slår sammen målgrupper med veldig ulik bistandsbehov.
Ifølge Leikvoll innebærer forslaget at arbeidsledige med lang erfaring fra arbeidslivet havner i samme målgruppe som personer med psykiske lidelser og personer med store lese- og skrivevansker.
– Hvis man ikke gjør noe med dette feltet, er jeg stygt redd for at man får flere fattige og flere på unødvendig uføretrygd, sier Leikvoll.
Han avviser at attføringsbedriftene er redd for konkurranse på sitt område.
– Det kan godt være riktig å konkurranseutsette mer, men da kan man i hvert fall ikke gjøre det på denne måten, som reduserer personer med nedsatt arbeidsevnes mulighet til å komme tilbake i jobb.
