Hopp til innhold

KrF-topp: – Vi kan vinne viktige seire også på rødgrønn side

Tross elendig valgresultat venter KrF økt parlamentarisk makt. I særlig tre viktige saker for KrF kan rødgrønt samarbeid gi best gjennomslag, ifølge sentralstyremedlem.

Debatt om religion, politikk og frivillighet.

SER MULIGHETER: Flere i KrF ser nå mulighetene som kan åpne seg ved å gå i opposisjon til regjeringen, og få gjennomslag med Ap i enkeltsaker.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Jeg mener det er potensial for å vinne viktige seire for KrF også på rødgrønn side, sier KrF-sentralstyremedlem Karin Bjørkhaug til NRK, etter et historisk dårlig valg for partiet.

Hun trekker fram tre områder der hun mener KrF kan oppnå større gjennomslag ved å samarbeide med Ap enn med borgerlig side: Distrikts-, skatt- og sosialpolitikk.

KrF-ledelsen satt dagen etter valget bak lukkede dører for å diskutere resultatet på 4,2 prosent, og peile ut kursen framover. Samtidig er fylkestoppene i partiet klare på at KrF nå må gå i opposisjon.

– Vi ser ikke et parlamentarisk grunnlag for en regjering der Frp er med, sa landsstyremedlem og fylkesleder i Sogn og Fjordane, Trude Brosvik, til NRK tirsdag.

– Økt makt

I tillegg har partileder Knut Arild Hareide vært klar på at det ikke er aktuelt for KrF å inngå en tilsvarende samarbeidsavtale som det de har hatt med regjeringen denne stortingsperioden.

Dermed er KrF paradoksalt nok i en posisjon hvor de kan styrke sin parlamentariske makt til tross for et elendig valgresultat.

– Det er ikke tvil om at den parlamentariske makten har økt ved at regjeringen vil være avhengig av både KrF og Venstre for å kunne få flertall, sier stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan til NRK tirsdag ettermiddag.

Grøvan sier videre at denne makten blir ytterligere styrket ved at KrF ikke lenger skal være bundet av en samarbeidsavtale, fordi de da kan inngå avtaler med for eksempel Ap i enkeltsaker.

– Ja, samarbeidsavtalen skisserte spilleregler for hvordan vi skulle takle samarbeid omkring enkeltsaker. Nå står vi fritt, og det er klart at den makta vi har skal brukes til å skape flertall på andre måter, sier Grøvan, og understreker samtidig at makta skal brukes til å «bygge samarbeid» i den retningen partiet har signalisert samarbeidsønske.

Han vil ikke gå i detalj på hvilke saker han mener det kan bli aktuelt å samarbeide med Ap om.

Partioppslutning i hele landet

Med endring i prosentpoeng fra stortingsvalget 2013

RESULTAT100 % opptaltOppdatert 06.10.2017, kl. 13:04

Rødt

2,4
1.3 prosentpoeng opp fra 2013
70522 stemmer

Sosialistisk Venstreparti

6,0
1.9 prosentpoeng opp fra 2013
176222 stemmer

Arbeiderpartiet

27,4
3.5 prosentpoeng ned fra 2013
800947 stemmer

Senterpartiet

10,3
4.8 prosentpoeng opp fra 2013
302017 stemmer

Miljøpartiet De Grønne

3,2
0.4 prosentpoeng opp fra 2013
94788 stemmer

Kristelig Folkeparti

4,2
1.4 prosentpoeng ned fra 2013
122797 stemmer

Venstre

4,4
0.9 prosentpoeng ned fra 2013
127910 stemmer

Høyre

25,0
1.8 prosentpoeng ned fra 2013
732895 stemmer

Fremskrittspartiet

15,2
1.2 prosentpoeng ned fra 2013
444681 stemmer

Alliansen

0,1
0.1 prosentpoeng opp fra 2013
3311 stemmer

Helsepartiet

0,4
0.4 prosentpoeng opp fra 2013
10337 stemmer

Liberalistene

0,2
0.2 prosentpoeng opp fra 2013
5599 stemmer

Samfunnspartiet

0,0
Ingen endring siden 2013
104 stemmer

Norges Kommunistiske Parti

0,0
Ingen endring siden 2013
309 stemmer

Demokratene i Norge

0,1
0.1 prosentpoeng opp fra 2013
3830 stemmer

De Kristne

0,3
0.3 prosentpoeng ned fra 2013
8700 stemmer

Kystpartiet

0,1
Ingen endring siden 2013
2467 stemmer

Piratpartiet

0,1
0.2 prosentpoeng ned fra 2013
3356 stemmer

Pensjonistpartiet

0,4
Ingen endring siden 2013
12855 stemmer

Norgespartiet

0,0
Ingen endring siden 2013
151 stemmer

Verdipartiet

0,0
Ingen endring siden 2013
148 stemmer

Nordting

0,0
Ingen endring siden 2013
59 stemmer

Feministisk Initiativ

0,0
Ingen endring siden 2013
696 stemmer

Nordmørslista

0,1
0.1 prosentpoeng opp fra 2013
2135 stemmer

Blanke

0,6
0.2 prosentpoeng opp fra 2013
18516 stemmer

Tre mulige saker

Karin Bjørkhaug, KrF-politiker

Karin Bjørkhaug er sentralstyremedlem i KrF og gruppeleder for KrF på fylkestinget i Sør-Trøndelag. Hun understreker at hun ønsker at KrF nå følger sitt vedtak før valget, og dermed søker et borgerlig regjeringssamarbeid - uten FrP.

Foto: Ole-Jørgen Finnes / NRK

Sentralstyremedlem i KrF, Karin Bjørkhaug derimot, trekker altså fram tre saksfelt hvor hun mener KrF kan få mer gjennomslag ved å samarbeide med Ap heller de borgerlige:

  • Distrikts- og landbrukspolitikken.

– Vi har vært uenig med Høyre i framgangsmåten i kommunereformen, som holdninga til tvang. Summen av det som er gjort av regjeringa i denne perioden blir for distriktsfiendtlig. Da tenker jeg eksempelvis også på nedleggelse av lensmannskontor og landbrukspolitikken, der man blant annet har økt støtte til store bruk, sier Bjørkhaug.

  • Skattepolitikken

– Vi har vært tydelige på at det ikke er tid for skatteletter nå.

  • Sosialpolitikken

Bjørkhaug trekker fram særlig bekjempelse av barnefattigdom som et eksempel innenfor sosialpolitikken.

På spørsmål om ruspolitikken er et felt der KrF kan vinne på å samarbeide med Ap, tviler Bjørkhaug.

– Det er et område der vi også har oppnådd noe sammen med den borgerlige regjeringa. Men jeg tror vi kunne fått til viktige ting med Ap der også, sier hun og legger til:

– Vi har jo ikke forhandla med noen andre om disse sakene heller, så jeg kan ikke si at vi automatisk ville fått mer gjennomslag med andre parti, sier Bjørkhaug, som dagen etter valget sier hun ønsker at partiet nå først og fremst skal søke samarbeid med Høyre, og uten FrP.

KrFU-leder: – Det blir spennende

KrFU-leder Ida Lindtveit Røse legger til utviklingspolitikk som et spørsmål der Ap og KrF står hverandre nært.

– Solidaritet er grunnen til at mange, meg selv inkludert, har meldt oss inn partiet, sier Røse, som likevel sier hun ønsker Erna Solberg som statsminister.

Ida Lindtveit, KrFU-leder

KrFU-leder Ida Lindtveit Røse.

Foto: Gunnhild Sørås / KrFU

I tillegg til samarbeid med Venstre, mener Røse det er muligheter for at KrF kan finne sammen med partier som både SV og Senterpartiet i enkeltsaker.

– Det vil være en rekke saker det blir spennende å følge, der man ser at de store partiene har ganske likelydende politikk, mens mindre partier kan finne sammen, sier hun, og trekker fram spørsmål om eggdonasjon som et eksempel der Senterpartiet og KrF kan finne sammen.

– Venstresida ikke mer attraktiv

Filip Rygg, tidligere KrF-politiker og leder i Stiftelsen Skaperkraft, tror imidlertid ikke at rødgrønn side i norsk politikk er en mer attraktiv samarbeidspartner for KrF etter valget, snarere tvert imot.

– Når ytterpartiene på venstre side styrker seg, så dras tyngdepunktet i den retningen, bort fra KrF. Utfordringa for Ap blir å finne prosjektene som er viktige nok for partiene i opposisjon, til at de kan samle seg mot regjeringa, sier han.

Rygg tror klimaspørsmål er av den sorten som kan utløse et flertall mot regjeringa.

– Men heller enn at valget fører til noe systematisk samarbeid mellom Ap og KrF, har jeg mer tro på at vi kan se en tydeliggjøring av en sentrumsblokk som opptrer sammen og avgjør flere saker, sier han.

Filip Rygg

Filip Rygg, leder for Stiftelsen Skaperkraft.

Foto: Britt Kristin Ese / NRK

AKTUELT NÅ