Krever tydeligere Frp-stempel

Da stemmene etter kommunevalget var talt opp, hadde Fremskrittspartiet (Frp) fått en oppslutning på 9,5 prosent på landsbasis.

Det er partiets dårligste lokalvalgresultat på 24 år.

Flere av partiets fremste politikere mener det dårlige resultatet er et varsku før stortingsvalget om to år.

• – Helt åpenbart at vi må diskutere regjeringsdeltakelsen

– Lei av hakking på hverandre

– Valgresultatet er for dårlig. Vi ligger under ti prosent, og det synliggjør et behov for å gå inn og analysere om vi fortsatt skal sitte i regjering, sier stortingsrepresentant Oskar Grimstad (Frp).

– Er det større grunn til å gå ut av regjeringen nå enn før valget?

– Valget gir en indikasjon, men den viktigste indikasjonen vil være statsbudsjettet. Det bør ha en klar og tydelig Frp-profil, sier Grimstad.

Både Høyre og Frp og støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF) mistet oppslutning i årets valg, men kraftigst var nedgangen for de to regjeringspartiene.

– Fasiten etter kommunevalget har vel vist at verken regjeringspartiene eller støttepartiene har tjent på den måten samarbeidet har fremstått. Jeg tror folk blir lei av at det fremstår som en hakking på hverandre, sier Frp-stortingsrepresentant Helge Thorheim.

– Bør stramme inn

Han mener Høyre og Frp nå må stramme grepet og være tøffere overfor støttepartiene.

– Av og til har jeg vært litt overrasket over hvilken friposisjon KrF og Venstre har tatt, selv om de har vært støttepartier til regjeringen og har hatt anledning til å delta i utmeislingen av regjeringens politikk, sier Thorheim.

– Høyre og Frp har gitt en del. I regjeringsperioden så langt har kanskje både KrF og Venstre fått enda mer enn regjeringspartiene, og jeg mener det kan være riktig å stramme inn overfor dem med tanke på de forhandlingene de selv har vært en del av. Utgangspunktet var lange og intense forhandlinger i Nydalen, da må også resultatet av disse være et stabilt grunnlag for det videre arbeidet.

Også stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen mener en diskusjon om Frps regjeringsdeltakelse er en naturlig del av evalueringen etter valget.

– Valgkampen for 2017 starter allerede i dag, og vi må diskutere regjeringssamarbeidet videre. Jeg mener vi har vært for dårlige til å kommunisere Frps politikk ut.

Ellingsen er ikke i tvil om at det neste statsbudsjettet bør ha et sterkere Frp-stempel.

– Ja, er hans ubetingede svar.

Støy og krangling

Da regjeringen la frem forslaget til statsbudsjett i fjor, ble det møtt med krass kritikk fra støttepartiene. Først etter flere uker med krangling og uenigheter, ble regjeringen og støttepartiene enige om et budsjett alle kunne stille seg bak.

Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg påpeker at det var for mye støy rundt budsjettarbeidet i fjor.

– Krangling genererer ikke flere velgere, det tror jeg alle kan være enige om. Når budsjettforslaget blir lagt frem, er det naturlig at støttepartiene peker på ting de vil ha endret, men så bør man ta det inn i forhandlingsrommet og ikke lage mye støy, sier Korsberg.

Grande: – Får bare flertall gjennom oss

Hos ledelsen i KrF og Venstre er det ikke mye forståelse å hente for Frp-ere som mener samarbeidet har kostet for mye.

Trine Skei Grande minner Frp om at de må ha flertall for å få gjennomført sine saker, og at de bare får det gjennom Venstre og KrF.

– Og da må vi få flertall for å få gjennomført våre saker, som for eksempel et grønt skifte og en god skole, sier hun til NRK.

Grande påpeker at Venstre og KrF samlet er større enn Frp etter dette valget. Hun innrømmer at dette ikke betyr noe på Stortinget, men legger til:

– Det er klart at vi kommer til å ha en diskusjon om hvordan vi får markert Venstre-politikk de neste årene. For oss er et grønt skifte kjempeviktig og vi vil sette hardt press for å få gjennomført det.

Dagrun Eriksen mener KrF ikke har vært vanskelige i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene.

– Våre folk vil nok si at Fremskrittspartiet ikke har vært med å skape et godt samarbeid som disse fire partiene kunne hatt.