I statsbudsjettet for 2011 settes det av 1,53 milliarder kroner til planlegging og forberedelse av CO2-renseanlegget på Mongstad.
Men regjeringen og Statoil er bekymret for kreftrisikoen knyttet til CO2-fangst med såkalt aminteknologi i testanlegget.
«Statoil har lagt fram ny informasjon hvor selskapet vurderer at risikoen knyttet til anvendelse av aminteknologi har økt», skriver OED i en pressemelding.
LES MER: Pressemeldingen fra Olje- og energidepartementet (ekstern lenke)
LES OGSÅ: Øker bevilgninger til Mongstad, dropper Kårstø
Departementet åpner opp for å velge en annen teknologi på Mongstad. Dette kan føre til at «Månelandingen» blir utsatt, og gjøre prestisjeprosjektet enda dyrere.
LES: Alt om Statsbudsjettet 2010
– Kan ikke aminer brukes, skjer ingenting
– Er helserisikoen for stor, er testsenteret mer eller mindre penger ut av vinduet, sier Frps miljøpolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen.
Foto: NRKAmin-teknologi er CO2-fangst ved hjelp av en væske bestående av vann og aminer (nitrogenholdige organiske baser som har kjemiske egenskaper som minner om ammoniakk). Slik teknologi er vurdert som den eneste såkalt modne teknologien til bruk i det fullskala renseanlegget på Mongstad.
Men problemene rundt teknologien er så store at Olje- og energidepartementet kommer med en egen melding om dette til Stortinget før jul.
– Kan ikke aminer brukes, skjer det ikke engang en rakettoppskytning på Mongstad, sier Fremskrittspartiets miljøpolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen til Teknisk Ukeblad (TU).
– Det blir interessant å se når regjeringen kommer tilbake til Stortinget før jul. Er helserisikoen for stor, er testsenteret mer eller mindre penger ut av vinduet, fastslår Solvik-Olsen.
KrF krever innsyn
– Jeg forventer at Statoils rapporter om aminer kommer offentligheten for øre så vi kan få innblikk i saken, sier Line Henriette Holten Hjemdal i KrF.
Foto: Anders Winlund / NRK– Jeg forventer at Statoils rapporter om aminer kommer offentligheten for øre så vi kan få innblikk i saken, sier Line Henriette Holten Hjemdal i Kristelig Folkeparti til TU.
– Jeg har store forventninger til meldingen som kommer før jul, sier Hjemdal.
I juni i år ble det kjent at regjeringen siden april i fjor har visst at kreftfaren ved bruk av aminer på Mongstad ikke vil kunne avklares før om tre til fire år.
Hjemdal sa i juni i år at KrF aldri ville ha sagt ja til bygging av amin-delen av testsenteret hvis de hadde kjent til kreftfaren regjeringen hadde blitt varslet om.
LES OGSÅ: Skjulte kreftfare ved Mongstad
– Bellona: Veldig håndterbart
– Jeg synes det er overraskende at regjeringen regjeringen bruker dette som begrunnelse for mulige utsettelser, sier Marius Holm, nestleder i Bellona.
Foto: Sara Johannessen / ScanpixMiljøstiftelsen Bellona stusser over regjeringens motiver, når de trekker fram aminteknologien som et problem, skriver TU.
– Bekymringen når det kommer til aminutslipp er veldig håndterbar. Jeg synes det er overraskende at regjeringen bruker dette som begrunnelse for mulige utsettelser, sier nestleder i Bellona, Marius Holm, til fagtidsskriftet.
Nestlederen mener industrien er på god vei til å få kontroll over aminutslipp fra CO2-rensing.
LES OGSÅ: Bellona: – Siste spiker i Kårstø-kista
– Løste problemer i juni
Selskapet Aker Clean Carbon (ACC) jobber med utviklingen av CO2-rensing basert på aminteknologien i forbindelse med Mongstad-prosjektet.
I juni i år sa ACCs tekniske sjef for CO2-håndteringsprosjektet til TU at aminproblemet var løst. Fagtidsskriftet har ikke lyktes å få en kommentar fra selskapet på skepsisen som fremkommer i statsbudsjettet for 2011.
Selskapene Siemens og Sargas, som konkurrerer med ACC om teknologi for CO2-fangst, har trukket fram amin-utslipp som et betydelig problem for konkurrentens teknologi.
