NRK Meny
Normal

Krever slutt på blind klagesensur

De juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø mener blind klagesensur ikke gagner studentene. – Vi ser at det ofte er et stort sprik mellom opprinnelig karakter og ny karakter, sier studiedekan.

Erling Hjelmeng

KRITISK: Erling Hjelmeng ved UiO mener blind klagesensur egentlig ikke er noen klageordning, men en ny sensur som gir tilfeldige utslag og ikke er bra for rettssikkerheten til studentene.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Onsdag skrev NRK om Brit Ailen Sundvor, som valgte å klage på bachelorkarakteren og endte med å gå fra karakter C til stryk.

Dette har ifølge Erling Hjelmeng, studiedekan ved Det juridiske fakultet i Oslo, sammenheng med at det i 2014 ble innført blind klagesensur i norske høyskoler og universitet.

Det betyr at sensor ikke lenger skal vite hvilken karakter som er grunnlag for studentens klage. Studentene får heller ikke begrunne hvorfor de velger å klage, forklarer Hjelmeng.

– Er egentlig ingen klageordning

I slutten av juni sendte de tre juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø en anmodning til Kunnskapsdepartementet om å revurdere ordningen med blind klagesensur.

Hjelmeng, som har skrevet anmodningen på vegne av fakultetene, forteller at Sundvors sak er et typisk utslag på slik klagesystemet har blitt. Han tror ikke hun hadde fått strykkarakter om man fortsatt praktiserte med begrunnet klage.

– Vi ser at det ofte er et stort sprik mellom opprinnelig karakter og ny karakter. Man får ikke lenger den kvalitetssikringen av klagesensuren som den gamle ordningen gir, forteller han.

Fakultetene mener at klagesensorene, slik sensurordningen fungerer i dag, mangler det viktige sammenlikningsgrunnlaget fra andre eksamensbesvarelser som førstesensorene har.

– Dette er egentlig ikke noen klageordning, men en ny sensur. Det mener vi gir tilfeldige utslag og det er ikke bra for rettssikkerheten til studentene.

Registrerer ulike oppfatninger

Kunnskapsdepartementet opplyser at det ikke finnes noen sentral oversikt over hvor mange karakterklager som forekommer - og deres utfall.

Avdelingsdirektør Rolf. L. Larsen i Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet skriver følgende i en epost til NRK:

– Vi har registrert at det er ulike oppfatninger om bruk av blind sensur, blant annet har Norsk Studentorganisasjon vært for denne ordningen. Kunnskapsdepartementet jobber med en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning, og bruk av karakterer og sensur vil bli omtalt i meldingen.

Ønsker bedre sensorveiledninger

Norsk Studentorganisasjon var blant de som jobbet for å få gjennom blind klagesensur i 2014.

Marianne Andenæs

FOR BLIND SENSUR: Marianne Andenæs, leder i NSO, forteller at de fortsatt er positiv til blind sensur.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold / NSO

Leder Marianne Andenæs i NSO forteller at de ønsket en ordning som ga to uavhengige vurderinger.

– Det som har blitt tydelig nå som denne sensurordningen har kommet, er at det er stor variasjon og stort sprik mellom vurderingene. Det er et stort problem og gjør at vi stiller spørsmålstegn ved om sensorveiledningene er gode nok, sier hun.

En sensorveiledning innebærer at alle sensorer skal følge de samme vurderingskriteriene ved hver eksamen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger