Krever økt vrakpant på biler

Bilparken i Norge har en høyere alder enn flere land det er naturlig å sammenligne seg med. Flere pressgrupper og politiske partier ønsker å øke vrakpanten, slik at det blir økonomisk lettere for deg å kvitte deg med din gamle og bensintørste holk.

En lang rekke land har den siste tiden økt vrakpanten drastisk, noe som har ført til sterk økning i nybilsalget.

Vil øke vrakpanten

KrFs Knut Arild Hareide er ny leder av Transport- og kommunikasjonskomiteen‎ på Stortinget, og han stiller nå krav til at regjeringen øker vrakpanten.

- Vi ønsker både å øke vrakpanten og å belønne de som kjøper de mest miljøvennlige bilene. Dette må gjøres for å øke sikkerheten og senke utslippene, sier han.

KrF vil ikke tallfeste hvor høy vrakpant de vil ha.

- Vi mener det er naturlig å heve vrakpanten nå, og vi tror regjeringen kommer til å gjøre det, sier Hareide til NRK.no.

Han viser til at det er flere pressgrupper som ønsker dette, samt at regjeringspartiet Senterpartiet har vært svært tydelige på området. Partiet ønsker at vrakpanten skal være på 40.000 kroner hvis man forplikter seg til å kjøpe miljøbil.

- Regjeringen må komme med dette i statsbudsjettet. Alt annet vil være uakseptabelt. Vi har ventet i fire år på det, og kan ikke vente i fire til, sier han.

Sår tvil rundt miljøgevinst

Arbeiderpartiets transportpolitiske talsmann Torstein Rudihagen mener saken ikke er så enkel som Hareide vil ha det til.

- I Ap er det skepsis til å øke vrakpanten. Det er grunn til å stille spørsmål rundt den totale miljømessige effekten. Innføring av vrakpant vil føre til større bilproduksjon, med alle utslipp det fører med seg. Det er ikke noe klart fasitsvar her, sier Rudihagen.

Han foretrekker en ordning hvor utslippssvake biler blir mye billigere i innkjøp enn de som forurenser mer. I tillegg vil han fjerne avgifter på sikkerhetsutstyr i nye biler.

Tidligere miljøvernminister Knut Arild Hareide mener på sin side at miljøgevinsten ved å øke vrakpanten er stor, i og med at forskjellen i utslipp mellom eldre og nye biler er økende.

- Andre land tar i bruk slike virkemidler, så da er det rart at Norge skal være så annerledes på dette, sier Hareide.

Vrakpant-suksess

USA, Storbritannia, Frankrike, Spania, Tsjekkia, Italia og Tyskland er blant de mange landene som har innført vrakpantordninger for å bytte ut landenes gamle bilparker og stimulere nasjonal bilindustri. I alle land har ordningen fått folk til å strømme til bilforhandlerne.

I USA har nærmere 700.000 biler har blitt byttet inn i «Cash for clunkers»-programmet, hvor bileiere har fått opp mot 25.000 kroner for å bytte inn sin tørste bil i en som er mindre tørst.

I Tyskland har forbundskansler Angela Merkel delt ut 22.000 kroner i vrakpant for å fornye landets bilpark. Bilsalget i Tyskland økte med hele 26,6 prosent i de åtte månedene tilbudet gjaldt.

Sverige har ikke noe vrakpant-system, og bilsalget falt med 15,5 prosent sammenlignet med september i fjor, skriver Automotive News Europe .

Vil øke til 16.500 kroner

- Økning av vrakpanten er noe av det mest fornuftige man kan gjøre for å få radert ut gamle biler og erstattet dem med bedre, sikrere og mer miljøvennlige biler, sier Håkon Glomsaker, direktør for samfunnskontakt i NAF, og sier at de ønsker å plusse 15.000 kroner på dagens vrakpant, som er 1500 kroner.

Men Glomsaker har ingen forhåpninger om at regjeringen vil øke vrakpanten når de legger fram sitt statsbudsjett i neste uke.

- I september økte nybilsalget i Norge, og den relativt miljøvennlige hybridbilen Toyota Prius var aller mest solgt. Trenger vi da å øke vrakpanten for å få folk til å kjøpe nye, miljøvennlige biler?

- De som kjøper en ny Toyota Prius har ikke et gammelt vrak hjemme. Det er ikke alle som har råd til å kjøpe en ny bil til opp mot 300.000 kroner, og det er viktig å tenke på dem også.

- Lite tullkjøring

- Men vil ikke unødvendig privatbilisme og utslipp øke om det blir billigere å kjøpe ny bil?

- Man kan ikke kjøre mer enn en bil av gangen. Og enkelte steder i landet finnes det ikke noe kollektivtilbud, og det er svært få som kjører rundt bare for å tullkjøre, sier Glomsaker, som bruker egen familie som eksempel på at små el-biler som Think og Kewet ikke er velegnet for massene.

- Vår familie består av fire personer, og da må vi ha en bil som er stor nok til at alle kan komme seg rundt. Det er ikke alle som kjører alene mellom Røa og Oslo Sentrum og som kan klare seg med en liten el-bil.