Hopp til innhold

Krever likestilling i moskeene – truer med å fjerne pengestøtte

De fire største og eldste moskéene i Oslo har ingen kvinner i styret, viser NRK-kartlegging. Ap i Oslo krever nå likestilling i moskéene.

Kveldsbønn i Rabita

Kveldsbønn i Rabita-moskeen som ligger i Oslo, er opptatt av kvinners rettigheter. To av de 8 medlemmene i styret er kvinner.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

59 muslimske trossamfunn har hovedsete i Oslo. Disse har over 50.000 medlemmer som bor i Oslo, og litt over 30.000 som bor i andre kommuner.

De fire største moskeene i Oslo, med til sammen 23.221 medlemmer, har ingen kvinner i styret, viser NRK kartlegging.

De fire er:

  • Tawfiiq islams senter med 7837 medlemmer.
  • Central Jamat-e-ahl-e Sunnat Norway med 6094 medlemmer.
  • Islamic cultural centre med 4769 medlemmer.
  • Central-Jam-e-Mosque World mission med 4524 medlemmer.
Central Jamat-e-ahl-e Sunnat Norway

Central Jamat-e-ahl-e Sunnat Norway mottar statsstøtte for sine 6094 medlemmer, med ca. 1000 kroner per medlem. De har ingen kvinner i styret som består av sju menn.

Foto: Henriette Hoel / NRK

Det har ikke lykkes NRK å få noe intervju med ledelsen i tre av moskeene. I en mail svarer daglig leder Ikhlaq Ahmad i Islamic Cultural Centre Norway at de skal bli flinkere på å få kvinner inn i styret, men at de har en ungdomsorganisasjon der en kvinne er leder.

Kvinner er de mest aktive og styrer mange aktiviteter i moskeen, skriver han.

– Kvotér inn 40 prosent kvinner

Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen (Ap) mener kvinner nå må kvoteres inn i moskestyrene.

– Vi ønsker at de mister statsstøtte hvis de ikke har minst 40 prosent kvinner i styrene. Dette er jo ikke noe privat anliggende, all den tid staten gir 400 millioner kroner i støtte til religiøse trossamfunn. Da må vi også kunne stille krav, sier Johansen.

Raymond Johansen

APs Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo, krever 40 prosent kvinner i mokee-styrer.

Foto: Andreas de Brito Jonassen / NRK

Noe av bagrunnen for forslaget fra Arbeiderpartiet, som ogå har fremmet det i Stortinget, er at det i dag er et krav om kvinneandel i norske styrer i næringslivet.

I Norge gir lovverket regler om kjønnsfordeling i en rekke ulike typer styrer, både offentlige og private.

For store styrer med ti eller flere medlemmer skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.

70 prosent av moskestyrene uten kvinner

NRKs kartlegging viser at kvinner i svært liten grad deltar i moske-styrene. Dette er hovedfunnene:

71.64 prosent prosent av norske moske-styrer har ingen kvinner i styret.

Kvinneandelen i alle norske moske-styrer i undersøkelsen er 8 prosent, 68 kvinner av 845 styremedlemmer.

Hva viser tallene for Den norske kirke?

Norges Kristne Råd kartla i 2018 kvinneandelen i norske lokale menighetsstyrer, der er kvinnene i klart flertall.

59 prosent av dem som sitter i menighetsstyrene i Den norske kirke er kvinner.

NRK har også kartlagt kvinneandelen i kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke, de fleste her er protestantiske frikirker.

Dette er trossamfunn som ofte har en mer konservativ tro, der menn tradisjonelt har hatt mer innflytelse en kvinner. Her viser NRKs kartlegging.

15.6 prosent av styrene i disse menighetene har ikke kvinner med i styret.

Kvinneandelen i kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke er 30 prosent.

Noen moskeer opplyser på sine hjemmesider at de har opprtettet egne kvinnestyrer eller kvinnegrupper.

Kveldsbønn i Rabita

Kveldsbønn i Rabita-moskeen som ligger i Oslo, er opptatt av kvinners rettigheter. To av de 8 medlemmene i styret er kvinner.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

– Videreføring av samfunn der menn har makt

Raymond Johansen er skuffet over tallene.

– Jeg ser at det lett kan være en videreføring av strukturer der menn har makten i samfunnet og i familien. Det er en stor verdi i seg selv å bryte med dette. Ethvert individ uansett kjønn må ha de samme rettigheter og mligheter til å påvirke, sier Johansen.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har ansvar for tro- og livssynspolitikken til regjeringen. Han sier resultatene når det gjelder moskeer er skuffende, men vil ikke gå inn for tvang for å få kvinner inn.

– Jeg synes det er et dårlig forslag fra Arbeiderpartiet. Det må være en høy terskel for å lovregulere trossamfunn, fordi trosfriheten skal stå sterkt i Norge, sier Ropstad.

Unni Wikan er sosialantropolog, med lang forskererfaring når det gjelder muslimske land. Hun mener forslaget fra Ap er kreativt.

– Jeg synes det er et forslag som gir moskeene en utfordring. Så hvorfor ikke? Jeg ville støttet et slikt forslag.

– Hva med trosfriheten?

– Man må få lov å å ha det gudssynet man vil, men jeg ser ikke noen motsetning mellom det og be om økt kvinneandel. I den norske kirke har vi gått en lang vei, fra nei til kvinnelige prester og så videre, sier Wikan.

Likestillingsombudet sier nei

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm går heller ikke inn for å kreve høyere kvinneandel.

– Andre tiltak enn konkrete lovkrav om kjønnsandel kan være vel så effektive for å nå målet om å øke kvinneandelen i styrene. Vi må ikke glemme at reell innflytelse er målet, og at deltakelse i formelle styringsstrukturer ikke uten videre gjenspeiler likestilling i uformelle styringsstrukturer, sier Hanne Bjurstrøm. .

Det hun vil kreve, er en kartlegging av tilstanden.

– En kartlegging av tilstanden for likestilling er en forutsetning for å utarbeide tiltak for å øke likestillingen. Ombudet går derfor inn for at det innføres et krav om likestillingsredegjørelse som vilkår for å motta støtte, sier Bjurstrtøm.

Rabita: Ja med forbehold

Talsmann Rabita Basim Ghozlan

Basim Ghozlan i Rabita-moskeen sier ikke nei til forlaget, men det må ikke være tvang mener han.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Rabita-mosken i Oslo har åtte personer i styret, og to av dem er kvinner.

Talsmann Basim Ghozlan sier de har som mål å få enda flere kvinner med i styret. Men han har ingren tro på tvang, slik Raymond Joahnsen i Ap krever.

– Jeg synes hvis dette gjøres med måte, så kan det være et godt forslag. Men det må ikke skje brått eller gjenomføres på en firkantet måte, sier Basim Ghozlan i Rabita-moskeen.

AKTUELT NÅ