Krever forbud mot søskenbarnekteskap nå

NRK skrev i påsken om «Awa» i begynnelsen av 20 årene, som politianmeldte sine foreldre for å prøve å tvangsgifte henne med sin fetter fra et muslimsk hjemland i Vest-Afrika.

Foreldrene ble frikjent for forsøk på tvangsekteskap, men ble dømt i lagmannsretten for mishandling av datteren.

Foreldrene nektet straffskyld.

– Vi har dessverre noen som har dette som tradisjon

Sarah Gaulin er leder i LIM, som står for Likestilling, Integrering, Mangfold.

Organisasjonen jobber for å øke innvandreres deltakelse, tillit og tilhørighet til det norske samfunnet, og hindre segregering av samfunnet på etnisk eller religiøst grunnlag.

Hun er født i Iran, og er aktiv lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Søndre Nordstrand i Oslo, en bydel med utfordringer når det gjelder integrering og utenforskap.

– Arbeiderpartiet var et av partiene som jobbet for et forbud mot søskenbarnekteskap. Det har vært stille fra den borgerlige regjeringen, og dagens regjering. Jeg forventer at denne saken følges opp nå. Vi har dessverre noen som har dette som tradisjon eller kultur, sier Gaulin.

Om «Awa» s kamp mot det hun mener var et forsøk på å tvangsgifte henne, sier Gaulin at hun er imponert.

– Denne historien er helt unik og det motet hun har hatt er helt spesielt. I veldig mange andre saker så ender det med at de til slutt ikke tør å gå imot familien. Har man en lov mot søskenbarnekteskap så er den enkelte bedre beskyttet mot foreldre som ønsker å tvinge barn til å gifte seg innad i familien, sier Gaulin.

– Ofrene risikerer ofte total utstøtelse

Også Oslo-politiet ønsker et forbud, for å forebygge tvangsekteskap. Det sier etterforsker Jasmina Holten, hun har Norges eneste stilling som fagekspert på etterforskning av æreskriminalitet, og er opprinnelig kurdisk flyktning fra Irak.

Vi ser en klar sammenheng mellom tvangsekteskap, og søskenbarn, sier hun.

– Sammenhengen er at tradisjonene er så sterke og familiebåndene så tette at det gjør det ekstremt mye verre å stå imot avgjørelser man er uenig i. Presset og båndene gjør at man heller velger å stå i et kontrollregime med vold, enn å bryte ut og si nei, sier Jasmina Holten.

Hun sier politiet erfarer at slike ekteskap kan skape grobunn for sosial kontroll, æresvold, og tvangsekteskap.

– Ofrene risikerer ofte total utstøtelse og står ofte alene igjen uten noe nettverk. Vi må huske at ofrene har en psykisk, sosial og økonomisk avhengighet til familien, sier Holten.

– Jeg tror pandemien kan ha bidratt i negativ retning

Gaulin sier hun tror omfanget når det gjelder tvangsekteskap er stort, og at det er store mørketall.

Hun hører også om eksempler på at foreldre og familie ønsker å gifte sine barn innad i familien fra sitt lokalmiljø.

– Det har kanskje vært en nedgang de siste årene på grunn av god informasjon, men jeg tror pandemien kan ha bidratt i negativ retning. Folk har levd mer isolert på grunn av korona, og hjelpeapparat har ikke hatt like godt innblikk i hva som skjer, så jeg er redd tvangsekteskap og arrangerte ekteskap kan ha hatt et oppsving under pandemien, sier Gaulin.

20 år gammelt AP-krav

Debatten om forbud mot søskenbarnekteskap har pågått lenge.

Arbeiderpartiets Karita Bekkemellem, som også var barne- og likestillingsminister, gikk i 2002 ut og ville ha et forbud mot søskenbarnekteskap. Også Venstres Abid Raja støtter et forbud. Både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har foreslått forbud på Stortinget. Senest høsten 2020 gikk Arbeiderpartiet inn for et forbud, og fikk et flertall på Stortinget med seg.

Men i Støre-regjeringens regjeringserklæring, Hurdal-plattformen, står det ingenting om forbud mot søskenbarnekteskap.

Begrunnelsen for å innføre et forbud har vært faren for at slike ekteskap kan skje med tvang, i tillegg til de helsemessige farene ved å gifte seg med sin egen fetter eller kusine. I 2007 publiserte Folkehelseinstituttet FHI en rapport om inngifte i Norge. Blant forfatterne var Camilla Stoltenberg, nåværende direktør i FHI.

Av rapporten går det fram at barn av fetter- og kusine-par har økt forekomst av dødfødsel, medfødte misdannelser og spedbarnsdød, og at de har lavere gjennomsnittlig fødselsvekt.

Kan bryte menneskerettigheter

Så er spørsmålet hvor saken står nå, snart 20 år etter at den kom på dagsorden.

Regjeringen svarer at det kan være skjær i sjøen for å få på plass et forbud.

Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Nancy Herz er personlig engasjert i arbeidet mot sosial kontroll og æresvold. Hun har familiebakgrunn fra Libanon, og var en av de tre «Skamløse jentene» som ble kjent i 2016, og som satte negativ sosial kontroll på dagsorden.

Herz sier at regjeringen nå har tatt tak i anmodningsvedtaket fra Stortinget, og blant annet gitt et oppdrag til Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, om å utrede det menneskerettslige handlingsrommet som gjelder for det videre arbeidet.

– De vil blant annet vurdere om forbud kan virke inn på retten til å gifte seg med den man vil, og ekteskap inngått i andre land. I flere land er det lov med søskenbarnekteskap, sier Herz.

En utfordring kan ifølge Herz være at et forbud kun vil gjelde ekteskap inngått her i landet. Det kan være problematisk å forby ekteskap inngått av norske borgere i andre land der slike ekteskap er tillatt.

En annen problemstilling er hva man gjør med ekteskap som er inngått i foreldres hjemland mellom kusiner og fettere, som så ber om at dette ekteskapet godkjennes etter norsk rett. Bryter et slikt forbud menneskerettighetene eller mot EØS-retten?

– Det er viktig at arbeidet gjøres på en ordentlig måte, og dette er noen av problemstillingene som må sees på i utredningen, sier Herz.

Også FHI har fått i oppdrag å se på de helsemessige konsekvensene og omfanget av søskenbarnekteskap. Dette var et oppdrag de fikk av forrige regjering.

– Betyr det at om NIM kommer fram til at et forbud bryter med menneskerettigheter, så blir det ikke noe lovforslag?

Herz sier det ikke betyr det, men at det vil påvirke hvordan lovforslaget ser ut.

Hun kan ikke si noe om når et lovforslag vil bli lagt fram.

– Det er gått 20 år siden Karita Bekkemellem ba om et forbud. Hva tenker du om tiden det har tatt?

– Det har skjedd mye på disse 20 årene. Vi har fått en lov mot tvangsekteskap, vi har fått en aldersgrense på 18 år for ekteskap, vi har fått lovendring der utenomrettslige avtaler og religiøse seremonier også må ansees som tvangsekteskap. Regjeringen har også satt ned et lovutvalg som skal foreta en helhetlig utredning av juridiske problemstillinger i saker som gjelder negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Så det har skjedd mye, men vi har fortsatt en vei å gå, mener Nanzy Herz.

Hun har merket seg kritikken fra Jasmina Holten, som sier at hun er usikker på om rettsstaten Norge har stått opp for «Awa».

– Jeg er enig med Holten i at vi må styrke kompetansen både i politiet og i hjelpeapparatet for øvrig for å avdekke og hjelpe de som utsettes for tvangsekteskap og æresvold.

På spørsmål om hva hun tenker om at det i Oslo politidistrikt ikke finnes en eneste dom mot tvangsekteskap, svarer hun:

– Jeg tror dessverre ikke det fanger opp virkeligheten der ute.