Krever bedre regelverk for varsling av vold og overgrep mot barn

Førsteamanuensisen ved Høgskolen i Oslo og Akershus tror at vi kunne unngått flere tragedier hvis ansatte hadde visst mer om unntakene fra taushetsplikten. Nå etterlyser hun et bedre regelverk.

– Mange er rett og slett usikre på når de har opplysningsplikt, de kjenner ikke loven godt nok. En barnehageansatt som har grunn til å tro at et barn blir mishandlet, skal melde fra til barnevernet. Dette er en personlig plikt, og den kan ikke overprøves av en overordnet, sier Gording Stang til NRK.

Hun får mange henvendelser fra ansatte i barnehager, skoler, helsevesenet, barnevernet, Nav og barne- og ungdomspsykiatrien når hun reiser rundt om i landet for å informere om regelverket.

– Da kommer folk bort til meg med tusen spørsmål. De er så usikre. Jeg skjønner dem godt, regelverket er nemlig for vanskelig og uoversiktlig.

Må ikke bevise noe

For ett år siden la hun og kolleger ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova) fram en rapport på oppdrag fra regjeringen. Den viste at mange som jobber med barn har problemer med å skille mellom taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. Gording Stang, som til daglig underviser barnevernstudenter, opplever altså at mange sliter like mye med det samme i dag.

– Opplysningsretten er kanskje det største problemet. Når har du mulighet, men ikke plikt til å gi fra deg opplysninger uten samtykke fra personer som er part i saken.

– Ja, når har du det?

– Vi kan tenke oss en situasjon der Nav har iverksatt tiltak i en familie. Men også barnevernet vurderer tiltak. Da er det viktig at etatene snakker med hverandre og utveksler informasjon. I en sånn sammenheng kan det være på sin plass å bruke opplysningsretten for å sikre et helhetlig og godt nok tilbud til barnet, sier hun.

Men ikke alle er klar over dette. På samme måte kan helsepersonell gi opplysninger til andre i helsevesenet hvis det er nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Mange vet heller ikke når de har opplysningsplikt?

– Jeg vil si at de fleste kjenner til opplysningsplikten til barneverntjenesten, men de vet ikke hva som skal til før de melder fra når de har mistanke om omsorgssvikt eller mishandling. De vet ikke at terskelen for å varsle egentlig er veldig lav, at du bare skal ha grunn til å tro at det har skjedd et overgrep. Du skal med andre ord ikke bevise noe som helst, det er barnevernets oppgave å undersøke saken. Og ingen kan klandre deg i ettertid hvis du tar feil, sier Gording Stang.

• LES OGSÅ: Frykter voldsutsatte barn ikke fanges opp

Heller en gang for mye

Enhetsleder Janne Torsdal og assisterende enhetsleder Ella Taranger i Suhms gate barnehage i Oslo blir fort mistenksomme når de oppdager adferdsendringer hos barn, og de melder alltid fra til barnevernet ved mistanke om at noe er galt.

– Vi er klar over vårt personlige ansvar. Vi trenger ikke være sikre, det holder med uroen og bekymringen hos oss, det er bedre å varsle en gang for mye enn en gang for lite, forteller de.

De kjenner med andre ord regelverket, men er ikke overrasket over at mange ikke varsler. De tror nok noen lar være å varsle fordi de er redde for å gjøre noe galt og for å ødelegge familier.

Gording Stang tror hovedproblemet er at mange har rutiner som betyr at det er sjefen som skal varsle. Da kan det svikte.

• YTRING: Voldsutsatte barn må vente

Torsdal og Taranger tror likevel at ansatte i barnehager vet mer om lovverket i dag enn tidligere.

– Vi har varslet barnevernet fem ganger bare det siste året. Da jeg begynte å jobbe i barnehage på 1990-tallet, hadde vi ingen saker. Den gang følte vi at vi måtte bevise at far slo før vi varslet. Det har skjedd mye de siste årene, vi er blitt mer bevisste og har fått mer kunnskap. Og vi samarbeider tett med barnevernet, sier Torsdal.

Strengere for noen

I tillegg til at mange ikke kjenner reglene godt nok, gjelder ulike regler for ulike grupper. Helsepersonell har for eksempel en strengere taushetsplikt enn andre.

Gording Stang mener at regelverket nå må samkjøres slik at alle aktuelle parter i og utenfor forvaltningen får de samme kjørereglene. Hun mener at reglene i dag er altfor kompliserte, uoversiktlige og fragmentariske.

I Justisdepartementet får NRK opplyst at de nå vurderer hva de skal gjøre med Nova-rapporten som kom for ett år siden.

- Jeg synes det haster, sier Gording Stang.