NRK Meny
Normal

Krever at kjernejournaler og andre helsesystemer «snakker» bedre sammen

Etter sakene om at folk finner feil i kjernejournal, ønsker både klinikkleder Øyvind Skraastad og Direktoratet for e-helse at kjernejournal skal «snakke» bedre med andre journalsystemer, og hente informasjon automatisk.

Klinikkleder Øyvind Skraastad ved Oslo universitetssykehus.

Klinikkleder Øyvind Skraastad ved Oslo universitetssykehus mener man må få på plass automatisk innhenting av kritisk informasjon til kjernejournal.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad

– Det viktige for oss er kvaliteten på det som legges inn, og hvis man ikke kan være hundre prosent trygg på det, er ikke dette en grei løsning, sier klinikkleder Øyvind Skraastad.

Ifølge klinikklederen er det først når man ikke lenger er avhengig av manuelle registreringer, at man er der man burde være, og risikoen for menneskelige feil reduseres.

Over 800.000 har sjekket sin kjernejournal

Etter at NRK omtalte feilopplysninger i det nye kjernejournalsystemet, ønsker både Klinikkleder Øyvind Skraastad ved Oslo universitetssykehus og Direktoratet for e-helse at kjernejournalen skal kommunisere bedre med andre helsesystemer – med automatisk innhenting av kritisk informasjon.

Etter kjernejournal var tema i Nytt på Nytt har 800.000 sjekket sine helseopplysninger på nett, en økning på nærmere 200.000.

Saken ble også tema i underholdningsprogrammet Nytt på Nytt, noe som førte til at folk strømmet til helsenorge.no, som knelte kort tid etterpå.

Nytt på nytt om kjernejournal

Mange fikk med seg kjernejournal i Nytt på Nytt. Det førte til enorm pågang på helsenorge.no.

Første gang

Rune Røren, avdelingsdirektør i Direktoratet for e-helse.

Avdelingsdirektør Rune Røren i Direktoratet for e-helse ønsker tettere integrering av kjernejournal mot eksisterende journalsystemer.

Foto: Direktoratet for e-helse

Avdelingsdirektør i Direktoratet for e-helse, Rune Røren, er enig med Øyvind Skraastad i at man ønsker å ha på plass et system hvor kritisk informasjon samles inn automatisk.

Han sier at de lenge har vært tydelige på at dette ønsket, men at det må arbeides med og prioriteres.

– Med kjernejournal er det første gang i Norge at vi prøver ut en modell for kritisk informasjon som er strukturert. Ulempen er at det er ikke tett integrert med journalsystemet og den journalføringen som leger gjør, legger han til.

– Forsprang i tid

Kjernejournalen skal være et supplement til bruk i behandling av pasienter, og gir den akuttmedisinske kjeden en mulighet til å være i forkant av hendelsene.

– Hvis man rykker ut til en pasient som har blitt akutt syk av et allergisk tilfelle, er det klart at det er viktig at det står hvor omfattende disse reaksjonene er, i forhold til hvor fort vi forsøker å nå pasienten og hvor godt vi er forberedt, sier klinikkleder Øyvind Skraastad.

Han mener det handler om å skaffe seg et forsprang i tid.

Hvordan?

– I AMK vil det komme opp automatisk om pasienten har noe dokumentasjon i kritisk informasjon. Det kommer et rødt merke opp, og da vil man kunne se at det er kritisk informasjon lagret, sier Skraastad.

Han presiserer at det ikke er slik at helsepersonell er avhengige av å vite noe om pasienten for å kunne gi god behandling i akutte situasjoner.

– Men det er alle de tingene som bidrar til at vi kan gi best mulig behandling på et tidligst mulig tidspunkt, legger han til.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger