Krever DnB NOR i ny Baasland-sak

Selvaag-arvingen Cecilie Nustad krever over 27 millioner kroner i erstatning fra DnB NOR fordi banken ikke rapporterte Bjarte Baaslands pengebruk til politiet.

Banken mener på sin side at den ikke kan nekte sine kunder å bruke penger på internettspill.

Han skal overbevise retten

En tidligere nestsjef i Økokrim tar denne Baasland-saken.

Advokat Erling Grimstad skal forsøke å overbevise Oslo tingrett om at DnB Nor burde rapportert Bjarte Baaslands voldsomme pengebruk til Økokrim.

Cecilie Nustad lånte Bjarte Baasland 26 millioner kroner. Pengene gikk til nettspill, og Cecilie Nustad vil nå ha erstatning av banken. Erstatningsbeløpet er inkludert renter og omkostninger.

- Det å markere samfunnsansvaret som bankene har i forhold til å stoppe den type spillprodukter denne saken tydeliggjør, er et hovedpunkt for Cecilie Nustad. I tillegg krever hun også erstatning fordi hun mener banken burde forstått det som foregikk, sier advokaten.

Les også: - Det startet med små beløp

Les også: Baasland dømt til fire år i fengsel

DnB-filial brukt flere ganger

I retten i dag ble det lagt frem dokumentasjon som viser at Bjarte Baasland sommeren 2006 oppsøkte DnB-NOR- filialen i Grenssen i Oslo sentrum en rekke ganger.

Der overførte han flere millioner kroner fra sin konto til det britiske selskapet Moneybookers, som formidler betaling til nettkasinoer.

I løpet av en to årsperiode gikk 90 millioner kroner inn og ut av Baaslands konto til tross for at han ikke var oppført med formue eller inntekt. Banken opprettet en intern sak, men informerte aldri Økokrim.

- Vi var kjent med hans transaksjoner og vurderte dem, men det er ikke ulovlig å bruke penger man har innestående på egen konto til spill, sier informasjonsdirektør Aud-Helen Rasmussen til NRK.

Baasland forklarer seg i morgen

I morgen skal Bjarte Baasland forklare seg om hvordan han benyttet seg av banktjenestene til Dnb NOR. Det er satt av tre dager til saken i Oslo tingrett.

Det sentrale i forklaringen blir sannsynligvis hvordan han opplevde kundeforholdet til banken. og hvordan banken la forholdene til rette slik at Baasland kunne fortsette pengebruken.

Det er også et poeng at selskapet hadde satt i gang en intern undersøkelse av Baaslands pengebruk, men at den ble lagt i bero og ikke oversendt Økokrim.