Etter ti uker med bevisføring i retten, sitter de fem terrordommerne alene igjen med «den juridiske kattepinen», som enkelte kommentatorer har kalt spørsmålet om Anders Behring Breiviks tilregnelighet.
Fagdommerne Wenche Elizabeth Arntzen og Arne Lyng har vært hyppig å se i Oslo tinghus den første uken etter rettssakens slutt.
Hvor ofte og hvor mye de også trenger å konferere med sine tre meddommere Anne Elisabeth Wisløff, Diana Patricia Fynbo og Ernst Henning Eielsen, vil de ikke uttale seg om.
- LES OGSÅ:
Krevende
Tingrettsdommer Ina Strømstad i Dommernes mediegruppe forteller at i en normal straffesak møtes vanligvis fagdommere og meddommere til såkalt domskonferanse én gang for å diskutere saken før utkast til dom skrives.
Loven har et krav om at dom skal avsies så raskt som mulig, helst innen tre dager.
– Men det sier seg selv at dette ikke gjelder omfattende straffesaker. De bruker nok langt mer tid og har sikkert flere møter. Det er opplagt at de står foran en intens og arbeidskrevende prosess i sommer, sier Strømstad.
Sorenskriver i Stavanger tingrett, Helge Bjørnestad, ledet forhandlingene da NOKAS-saken gikk for Stavanger tingrett i nærmere fire måneder i 2005.
Han sier at under lange og omfattende saker er dommerne helt avhengig av å holde domskonferanser underveis for ikke å miste oversikten i saken.
– I NOKAS-saken satte vi oss ned hver ettermiddag og gikk gjennom hva vi hadde hørt og hvilken betydning de ulike bevisene hadde for de ulike tiltalte. Jeg vil tro at også dommerne i terrorsaken har jobbet på den måten underveis, sier Bjørnestad.
Etter hovedforhandlingene holdt Bjørnestad og de andre dommerne totalt 13 oppsummerende domskonferanser – en for hver av de tiltalte.
(Saken fortsetter)
Folket har flertall
Ina Strømstad sier det er vanlig å høre hva meddommerne mener først, for å forhindre at de skal føle seg påvirket av fagdommerne under domskonferansen.
– Jeg opplyser dem om at de plikter å ha en mening, selv om de skulle synes det er vanskelig, og de plikter å begrunne meningen sin i de bevisene som er kommet fram, forteller hun.
Anders Behring Breivik dømmes av en såkalt forsterket rett, med to fagdommere og tre meddommere. Som alltid i straffesaker har folkedommerne flertall.
Meddommere må alltid avgi en forsikring om at de skal dømme etter norsk rett, men kan teoretisk sett få flertall for en tolkning av loven som går på tvers av fagdommernes syn og norsk rettspraksis.
Ett tenkt scenario ville være at alle de tre meddommerne i terrorsaken støttet Breivik i hans syn på at han handlet med nødrett 22. juli og derfor må frifinnes.
– Hvis dette hadde skjedd, ville det være en opplagt ankegrunn for påtalemyndigheten, påpeker Strømstad. Hun forteller at fagdommerne også har en plikt til å belære meddommerne, slik at de skal forstå hva som er gjeldende rett.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Har spillerom
Da aktoratet la ned sin påstand om utilregnelighet i saken, advarte de dommerne mot å tolke jussen annerledes enn de selv når det gjelder det såkalte tvilskravet.
Selv om aktoratet er tvilende til at Breivik faktisk var psykotisk 22. juli, så mener de utilregnelighets-konklusjonen til psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby utgjør en så stor tvil at det er juridisk umulig å se bort fra den.
En annen konklusjon fra dommerne, må derfor begrunnes i et annet syn på bevisene, argumenterte statsadvokat Svein Holden.
Ina Strømstad mener imidlertid at dommerne har mer spillerom enn det Holden forfekter.
– I denne saken er det ikke gitt at grensen er trukket opp når det gjelder hvor mye tvil man skal godta. Og hvis det skulle finnes en slik grense, så har vi også eksempler på at tingretter og lagmannsretter har skjøvet på grensene og fått aksept for det av Høyesterett, sier hun.
På grunn av den uklare jussen tror hun imidlertid det blir svært krevende for Arntzen og Lyng å skrive dommen i saken.
– De vil måtte dykke ned i rettskildene for å begrunne sin konklusjon. Det vil si å lese i loven, i forarbeidene til loven, lese juridisk teori og se til tidligere rettspraksis. Det vil være et omfattende og tidkrevende arbeid, sier Strømstad.
Dommen faller 24. august.
- LES OGSÅ: