NRK Meny
Normal

Lekkasjer og bekyldninger har skapt et krevende år for Etterretningstjenesten

Etterretningstjenestens sjef Kjell Grandhagen mener både Snowden-saken og avsløringen av tjenestens kildearkiv midt i Oslo sentrum har skapt problemer i året som gikk.

Kjell Grandhagen i Oslo Militære Samfund

SÅ TILBAKE: Etterretningstjenestens sjef Kjell Grandhagen så tilbake på et turbulent år da han la fram tjenestens vurdering for 2014 i Oslo Militære Samfund.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Det har siden vi fremla fjorårets rapport vært et travelt og krevende år for Etterretningstjenesten.

Det var de første ordene E-tjenestens sjef Kjell Grandhagen sa fra talerstolen i Oslo Militære Samfund da den ferske rapporten med tjenestens åpne vurderinger ble lagt fram.

Islamist-krigere trener ved Damaskus i Syria

JIHADISTER: Flere grupperinger med ekstrem islamistisk ideologi rekrutterer norske statsborgere til krigen i Syria, og det bekymrer Etterretningstjenesten.

Foto: STRINGER / Reuters

Rapporten Fokus 2014 gir innblikk i geografiske og tematiske områder som Etterretningstjenesten mener har særlig stor betydning.

Den ugraderte rapporten inneholder vurderinger av Nordområdene og Arktis, Russland, Kina og Asia, Midtøsten og Nord-Afrika, Afrika, Afghanistan og Pakistan, Internasjonal terrorisme og trusler i det digitale rom.

I rapporten kommer det blant annet fram at E-tjenesten mener 40–50 nordmenn har reist som jihadister til Syria, og at de mener trusselen fra slik virksomhet vil øke utover i 2014.

Tjenesten beskriver også et negativt bilde av Midtøsten og Nord-Afrika etter den arabiske våren der det ikke virker å gå rett vei i forhold til stabilitet og demokrati. I rapporten sier de at de frykter at krigen i Syria kan spre seg og bli en regional krig.

Les: E-tjenesten: Frykter belte av vold fra Beirut til Basra
Les: – Trusselen vil øke gjennom 2014

Likevel startet fremleggelsen med et tilbakeblikk på fjoråret, og sjefen i E-tjenesten måtte innrømme at alle avsløringene hadde vært tøft.

– Snowden-saken og påstandene om ulovlig overvåking av nordmenn i Norge har preget de siste seks månedene av fjoråret. Det tok fire måneder å få svar fra Stortingets EOS-utvalgt, og de avkreftet etter grundige undersøkelser at det var begått ulovligheter. Den perioden var en relativt tung periode for mitt personell, sa Kjell Grandhagen fra talerstolen.

– Avsløring av lokale skapte problemer

Ståldør i Havnelageret

LUKKET DØR: En tilsynelatende anonym dør i Havnelageret i Oslo var fasaden til Etterretningstjenestens hemmelige kildearkiv.

Foto: Frank Karlsen / Dagbladet

Overvåkingen av nordmenn, som Grandhagen siktet til, var blant annet saken der det i august 2013 ble kjent hvordan E-tjenesten hadde mapper på flere hundretalls nordmenn i et hemmelig lokale i Havnelageret midt i Oslo sentrum.

Les: – Etterretningstjenesten har hemmelige mapper på 400 nordmenn
Les: Her slår hysj-granskerne til mot E-tjenesten

Det ble hevdet at det ble ført personsensitive opplysninger om uvitende nordmenn i kilderegisteret – blant annet om familiemedlemmer og personer som ble sett som mulige fremtidige kilder.

EOS-utvalget slo fast at det ikke var begått lovbrudd, men kom med forsiktig kritikk av behandlingen av opplysninger.

Les: EOS: – Tvilsom praksis, men ingen lovbrudd

Grandhagen er kritisk til at det ble fortalt åpent om et hemmelig lokale for den norske Etterretningstjenesten.

– Har avsløringene svekket deres muligheter som tjeneste?
– Jeg vil ikke si konkret at det har svekket oss. Likevel sier det seg selv at et av våre lokaler ble avslørt i august i fjor har skapt betydelige utfordringer for oss, sier han til NRK.

Ifølge sjefen for E-tjenesten føler de at de har måttet bruke mer tid og ressurser på avsløringene enn de selv skulle ønske.

Snowden-saken har påvirket

Grandhagen understreker overfor NRK at han ikke kunne komme unna Snowden-saken når han igjen møtte media etter året som har gått.

Avsløringene fra den tidligere etterretningsansatte Edward Snowden har skapt sterkt kritisk fokus på etterretning på global basis. Mange av sakene basert på dokumentene han ga til flere ulike journalister har vist hvordan spesielt amerikanske og britiske hemmelige tjenester kan overvåke store mengder informasjon fra omtrent hvem som helst i hele verden.

Alt om: Snowden-lekkasjene

– Jeg forstår at en del har blitt bekymret over bildet av masseovervåking som er tegnet internasjonalt, sier Kjell Grandhagen.

Likevel mener han at en del av det som har kommet fram har skapt betydelige utfordringer og bekymringer for ham som sjef for en etterretningstjeneste i Norge.

– Snowden-saken har både direkte og indirekte påvirket E-tjenesten. Direkte ble vi påvirket av at et norsk mediehus valgte å publisere dokumenter som viste metoder og kapasiteter. Indirekte har vi blitt påvirket ved at avsløringene har satt søkelyset på og til dels diskreditert etterretning som virksomhet på global basis, forteller etterretningssjefen.

Etterretningstjenestens sjef Kjell Grandhagen mener både Snowden-saken og avsløringen av tjenestens kildearkiv midt i Oslo sentrum har skapt problemer i året som gikk.

VIDEO: Se Ettterretningstjenestens sjef Kjell Grandhagen fortelle om året som har gått, Snowden og avsløringer i Norge (foto: Øyvind Bye Skille/NRK | video: Inger Kristine Lee/NRK).

Han understreker at den norske Etterretningstjenesten jobber innenfor rammene, reglene og lovene de har fått fra norske politikere, og at de hele tiden jobber etter boka. Han mener også at kontrollen de er satt under av blant annet Stortingets EOS-utvalg er god.

Grandhagen sier jobben deres uansett er å følge med.

– Så jeg vil holde fast ved at det er stor forskjell på det å ha tilgang til informasjon, og det å bruke eller misbruke informasjonen. Jeg vet ikke om noen etterretningstjeneste i denne verden som har oppdrag om, interesse av eller evne til å følge med på vanlige menneskers informasjon, sier han til NRK.

– Frykter dere å miste tillit i befolkningen?
– Vi er veldig avhengige av tillit både i det politiske miljøet og blant folk flest. Vår virksomhet drives helt og holdent etter norsk lov, og det er en legitim etterretningsvirksomhet som er tillatt å drive, svarer Grandhagen.

Sjefen for Etterretningstjenesten føler ikke at tilliten er svekket i betydelig grad hos verken politikere eller folk flest, men mener åpenhet er viktig for å beholde denne statusen og trekker fram mandagens rapportfremleggelse.

Forsvarsministeren: – Snowden-avsløringene kan skade norsk etterretning

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i Oslo Militære Samfund

KAN SKADE: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide takket for rapporten fra Grandhagen fra talerstolen, og sa etterpå til NRK at hun mener åpenhet er viktig når det kommer stadige avsløringer.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) var den som mottok rapporten Fokus 2014 fra Etterretningstjenesten. Hun mener det var bra at Grandhagen tok opp igjen Snowden-saken i sin fremleggelse.

– Jeg synes det er veldig bra at han snakker om det. Jeg snakker selv om det når jeg møter mine amerikanske kolleger, og tar da blant annet opp hvilke utfordringer det har skapt rundt metoder og kapasiteter for Norge, sier Søreide til NRK.

Forsvarsministeren forteller at hun fra amerikanerne forstår at de tar saken på alvor, og skjønner hvilke konsekvenser den har også for Norge.

– Jeg tror det er viktig å understreke at dette er ting som potensielt kan skade både norsk og annen etterretningsvirksomhet, sier Søreide.

– Kan dette skade tilliten til etterretningen?
– Jeg har ingen grunn til å tro det, og den norske etterretningstjenesten har vært og er veldig åpne. Vi har en av verdens mest åpne etterretningstjenester. Det tror jeg bygger tillit, svarer forsvarsministeren.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger