Mandag startet nok en rettssak mot mulla Krekar, som er tiltalt for oppfordring til straffbare handlinger og trusler mot kurderen Halmat Goran.
Krekar møtte i retten med en plakat, med påskriften: «54. gang i en norsk rettssal. Skamløst. Hvor er menneskerettighetene?».
Like etter klokken elleve inntok Krekar selv vitneboksen. Iført sin karakteristiske beige drakt, fikk han hjelp av en tolk til å fortelle om sin bakgrunn.
– Har studert 6000 bøker
Krekar fremstiller seg selv som en muslimsk lærd, men legger ikke skjul på at han også mener han besitter mye kunnskap om en rekke andre temaer. Ifølge seg selv har mullaen skrevet «cirka 70 bøker, om filosofi, religion, historie, politikk psykologi og andre temaer», og «studert 5000–6000 bøker».
Etter å ha redegjort om sin bakgrunn, fortalte Krekar at han mener norsk politi og etterretningstjeneste har fabrikkert saker mot ham i en årrekke. Krekar hevder grunnen til dette tidligere var press fra amerikanske myndigheter.
– Men det er rart at USA har lagt dette bak seg, men ikke Norge. Alt dette er på grunn av mitt utseende og mitt skjegg, sier Krekar.
- Les også:
– Skal drepes etter islam
Krekar sier videre at han husker første gang han ble spurt om at Halmat Goran hadde brent koranen i april 2010. Goran er altså kurderen Krekar er tiltalt for å ha truet i et intervju med NRK som ble sendt i februar.
Både NRK-intervjuet og intervju med den kurdiske TV-kanalen ble spilt av i retten mandag. Krekar sier han raskt kunne fastslå at koranbrenningen var kriminell i henhold til islamsk sharia-lovgivning.
– Jeg fikk bevis på at denne handlingen var kriminell, fordi han brant den for hånd, og spyttet på den. Han var tilregnelig, han visste hva han gjorde, og han var ikke under press, sier Krekar, og legger til:
– Da sa jeg at hans dom er å drepes. Ikke for å være vantro, men på grunn av handlingen. Dette handler kun om hva islam mener om dette, sier Krekar, og legger til at han ikke har noe med hvem som i så fall skulle gjennomføre en slik dødsstraff.
– Det er det samme hvor jeg bor
Krekar hevdet videre at hans uttalelser i intervjuet, om at «den som dreper ham skal få en gave», er feil oversatt. Krekar mener det den riktige oversettelsen hadde vært at han skulle gi en gave til «den som hadde drept ham», altså etter at handlingen hadde skjedd.
Poenget til Krekar er trolig at uttalelsen derfor ikke kan regnes som en oppfordring.
– I vår kurdiske tradisjon er det vanlig å gi en gave til noen som kommer med en god nyhet, for eksempel søtsaker, forklarer Krekar i retten.
Gorans bistandsadvokat Kristin Fagerholt Lund sa til NRK i helgen at oppmerksomheten fra Krekar har ført til kurderen lever i «konstant frykt for eget liv».
Krekar sier også at han mener den pågående straffesaken mot ham, er en konsekvens av at politiet ikke fikk gjennomslag for å sende ham til Kyrksæterøra.
– Om jeg er plassert i Tromsø eller Larvik, det er det samme. De har startet denne saken for å skape likevel for den saken de tapte, og si: «Her er mulla Krekar, han er farlig for rikets sikkerhet».
Se det omstridte NRK-intervjuet her.
