Krekar forsøkte å få hjelp av Amal Clooney: – Trengte en oljebrønn til advokatutgiftene

Den siste av to rettsdager i den nye utleveringssaken mot mulla Krekar nærmer seg slutten. Krekar selv inntok vitneboksen i Oslo tingrett rett før lunsj tirsdag.

Krekar svarte på flere spørsmål fra forsvarer Brynjar Meling om hans angivelige terrornettverk, «Rawti Shax».

Krekar forklarte at Rawti Shax først og fremst er et nettverk han bruker til å spre informasjon om politikk og religion gjennom nettsider og et chatterom på PalTalk.

Han anslår at så mange som 500 tilhørere i perioder var innom chatterommet, som het «Didi Nwe». I tillegg drev Krekar en hjemmeside med samme navn.

– Jeg besvarer alle spørsmål som har med livet å gjøre. Det er egne dager der jeg svarer på sharia-spørsmål.

Krekar sier hans virksomhet på Facebook, Youtube og i chatterommet på PalTalk var åpen for alle som ønsket å delta.

– Det var helt åpent. Man kan kalle seg «herr. Koffert», om man vil. Det var en som kalte seg «geit». Vi blander oss ikke inn i hvem som kommer inn og stiller spørsmål.

• Les også: Eks-statssekretær om Krekar-e-post: – Veldig dum kommentar

– Kontaktet Amal Clooney

Like fullt mener italiensk påtalemyndighet at Rawti Shax er et terrornettverk, og viser til avlyttede samtaler mellom Krekar og hans følgere på PalTalk og besøksrommet på Kongsvinger fengsel.

Samtalene er en vesentlig del av det italienske etterforskningsmaterialet på 20.000 sider. Krekar sier han på et tidspunkt ble fortvilet over manglende hjelp fra advokaten som er oppnevnt i Italia, Enrica Franzini, og begynte å lete etter hjelp andre steder.

– Da jeg skjønte at det var 20.000 sider med italienske rettsdokumenter, tenkte jeg at jeg måtte ha en oljebrønn for å få oversatt alt. Jeg tenkte først på en kjent, britisk advokat, som er gift med George Clooney.

Brynjar Meling spurte Krekar om det ble forsøkt å opprette kontakt med Amal Clooney, hvis opprinnelige, libanesiske navn er Amal Alamuddin.

– Ja. Det er riktig, svarer Krekar.

Kontakten skal ha blitt forsøkt opprettet gjennom Krekars kontakter i Storbritannia, der også Krekars svigersønn har vært siktet i samme sakskompleks.

Clooney, som jobber med menneskerettigheter i advokatfirmaet Doughty Street Chambers, skal imidlertid ikke ha hatt kapasitet til å bistå Krekar.

Meling forteller at det i stedet ble søkt om fri rettshjelp gjennom fylkesmannen i Oslo. Dette ble avvist.

Avviser at meddømte er terrorister

Krekar forklarte også at han har fortsett å spre sin ideologi på nett etter at han ble etterforsket. Meling lurte på om han har moderert seg, av frykt for at PST eller andre myndigheter hører på, noe Krekar avviser.

Krekar fikk også spørsmål om sitt forhold til andre som er dømt i Italia, som en del av hans angivelige terrornettverk.

Om en norsk statsborger, bosatt i Østfold, sa Krekar at han kun kjenner mannen fordi han har blitt intervjuet av ham flere ganger. Østfold-mannen er dømt til ni års fengsel i Italia, men sa tidligere tirsdag at han mener han er uskyldig.

Østfold-mannen kan ikke utleveres, fordi han er norsk statsborger.

– Shariaspørsmål

Krekar forklarte seg også om sitt forhold til en mann i 40-årene, bosatt i Buskerud, som ble dømt til sju og et halvt års fengsel i Italia. Mannen sitter for tiden i varetekt, fordi han er begjært utlevert. Hans norske statsborgerskap, som han fikk mens han var tiltalt i Italia, ble trukket tilbake som følge av den ankede dommen.

Krekar avviser bestemt å ha innlemmet de to mennene i et terrornettverk.

– Jeg kjenner ham fra tiden han giftet seg. Han kom til meg med en del shariaspørsmål i forbindelse med ekteskapet. Vi fikk en fin kontakt, og begynte å gå turer sammen, sier Krekar om Buskerud-mannen.

Hevder demo-møte var tilfeldig

Krekar fikk også flere spørsmål om sin kontakt med Abdul Rahman Nauroz. Kurderen, som har bodd i Italia i flere år, ble i 2016 dømt til seks år for terrorplanlegging, som en del av samme sakskompleks som Krekar.

I 2012 var Nauroz i Oslo, der han oppsøkte en demonstrasjon mot koranbrenning i regi av Krekar og Krekars bror. I forbindelse med besøket til Norge, skal Nauroz også ha vært hjemme hos Buskerud-mannen.

Krekar forklarte at han hadde møtte Nauroz tre ganger tidligere, men likevel ble overrasket over å se ham i Oslo.

– Han kom og hilste på meg. Jeg kjente ham igjen etter hvert. Etter hvert dro han og 30 andre personer hjem til meg, og tok et bilde med meg. Jeg ble veldig overrasket da han publiserte det på sin Facebook-side, sier Krekar.

Italiensk politi mener Nauroz blant annet var ansvarlig for å opprette plattformer på internett hvor medlemmer av organisasjonen kunne kommunisere, også ved kodet kommunikasjon.

– Jeg er veldig overrasket over påstandene fra Italia, om at han skulle være min høyre hånd. Det stemmer absolutt ikke, sier Krekar.

Han hevder at han ikke var klar over at han ble avbildet med den nå terrordømte kurderen flere ganger i løpet av demonstrasjonen i 2012.

– Jeg visste ikke at han var der, jeg tenkte mest på det jeg selv skulle si. Jeg hadde ikke gitt ham oppgave som livvakt, slik han har hevdet, sier Krekar.

Pekte på oversettingsfeil

Krekars forsvarer Brynjar Meling avsluttet forhandlingene i Oslo tingrett med å si at det ikke foreligger skjellig grunn til å mistenke at Rawti Shax er en terrororganisasjon, eller at Krekar har hatt kontakt med de andre medtiltalte med hensikt om å begå terror.

Av den grunn mener Krekars forsvarere at begjæringen om å utlevere Krekar må avslås.

Krekars forsvarere påpekte tirsdag også at man mener det er en rekke feil ved de italienske oversettelsene av det Krekar skal ha sagt på besøksrommet i Kongsvinger og PalTalk.

Meling sier forsvarerne har gått gjennom 566 lydfiler med opptak fra Kongsvinger fengsel, der hver av filene er på rundt 15 minutter.

Forsvarerne kom blant annet med et konkret eksempel, der Krekar ifølge de italienske rettsdokumentene snakker om å brenne det norske flagget og Stortinget.

Sitatene ble lest opp sin helhet, før Krekar fikk spørsmål om han husket uttalelsene.

– Jeg ble spurt om hva man kan gjøre, om noen brenner en koran. Jeg svarte da at vi for eksempel kan brenne lovsamlingen deres. Om de ikke reagerer på det, kan vi brenne lovsamlingen i parlamentet. Jeg sa ikke at vi skal brenne parlamentet. Jeg vet at parlamentet i et land som dette er som gud, det er hellig, svarte Krekar.

– Dette lukter

Meling hevder at det Krekar faktisk uttaler seg om i det aktuelle lydopptaket, har kjennetegnene til en mulig demonstrasjon i ytringsfrihetens navn.

Han reagerer kraftig på at italiensk påtalemyndighet har tolket innholdet i lydopptaket til å handle om planleggingen av terror, og at PST har valgt å støtte seg til denne vurderingen.

– Man har fire mulige feilkilder til misforståelser i oversettelsene når det gjelder språk. PST vet at vi sitter på lydfilene. Likevel velger PST å gå til de italienske dokumentene, med sine mangelfulle oversettelser. Det lukter, og det er jeg ikke redd for si.

Meling mener også at Norge ikke kan sende Krekar til Italia, fordi man ikke har fått garantier om at Krekar ikke blir sendt videre til Irak, der han risikerer dødsstraff.

– Man kan ikke på generelt grunnlag slå fast at Italia har de samme konvensjonsforpliktelsene som oss. Han risikerer å bli sendt ut. Det er flere eksempler på at Italia er dømt etter EMK for å ha sendt ut ekstremister, sier Meling.

– En kompleks, stor sak

PSTs politiadvokat Per Niklas Hafsmoe avviser Melings anførsler, og mener de italienske dokumentene beskriver en organisasjon som har alle kjennetegnene til en terrororganisasjon.

– Det blir anført her at det ikke er en terrororganisasjon, fordi man ikke har begått terrorhandlinger. I forarbeidene til loven fremgår det at loven også skal ramme organisasjoner som har til hensikt å begå terror, og det er en del av poenget her, sier Hafsmoe.

Han mener det er uten betydning at det er påpekt enkelte feil ved oversettelsene fra de avlyttede samtalene.

– Det er en kompleks, stor sak fra Italia, som utgjør bevisene for skjellig grunn. Forsvarer sier det er lite konkretisert og generelle beskrivelser. Loven er tydelig på at man kan legge vekt på sammenfatninger av bevis, der det fremstår som forsvarlig, sier Hafsmoe.