Hopp til innhold

Jakter på millioner i Lime-siktedes private eiendommer

Skattemyndighetene sikret seg allerede i april i år verdier for 8,6 millioner kroner i de hovedsiktede i Lime-sakens private eiendommer. Nå sjekkes kassesystemer for mulige spor etter pengestrømmer.

Jens Bjelkes gate 71, Oslo

LEILIGHETER: Skattemyndighetene har gått etter verdier i leiligheter i denne gården i Oslo, tilhørende hovedmannen i Lime-saken.

Foto: Simon Solheim / NRK

I tillegg til mistanke om menneskehandel og brudd på lover og regler knyttet til arbeidsmarkedet er det sterke beskyldninger om brudd på skatteregler i Lime-saken.

Lime-kjedens logo

KJEDE: Mange av butikkene og personene som er trukket inn i saken har som fellesnevner at de er koblet til varemerket og kjeden Lime minipris.

Foto: Kaja Figenschou

Skatt Øst har hatt en pågående etterforskning av personer og selskaper i Lime-kjeden helt siden 2010, opplyser de til NRK.

Etter omfattende bokettersyn og aksjoner mente de at det var så sterk mistanke om straffbare forhold, at de i fjor valgte å anmelde saken til politiet. Blant annet peker skattemyndighetene på at kassasystemene i Lime kan ha vært tuklet med for å skjule penger.

– Det vi ønsker å undersøke her er jo om det er kassaapparatene er manipulert – om de skjuler eller fjerner informasjon fra kassa etter at kunden har fått sin kvittering. Det er funn som vi gjorde i disse kontrollene som er bakgrunn for at politiet har aksjonert for å finne denne skjulte omsetningen, sier sjef for skattekrimenheten i Skatt Øst, Jan Egil Kristiansen, til NRK.

Hans folk deltok også i aksjonen mot Lime i forrige uke med over 50 ansatte, og Kristiansen karakteriserer aksjonen som den største de noen gang har deltatt i.

Mistenker store verdier unndratt beskatning

Skattemyndighetene mistenker at store verdier aldri ble innrapportert fra virksomhetene folk flest kjente under logoen Lime utenfor butikkdørene.

Med bakgrunn i det har de også fokusert på de private eiendelene til personer involvert.

NRK er kjent med at skattemyndighetene har fått minst 8,6 millioner kroner i heftelser tinglyst i private eiendommer tilhørende den hovedsiktede i saken.

Det betyr at de kan få eiendommene solgt for å få tilbakebetalt verdier når kravene om ulovlig unndratt skatt og avgifter er endelig fastslått.

Den 37 år gamle mannen eier flere eiendommer, både næringseiendommer og leiligheter.

Jan-Egil Kristiansen

SIKRER PENGER: Jan-Egil Kristiansen som jobber med skattekrim i Skatt Øst forteller om hvordan de i slike saker ønsker å sikre verdier hos de som kan være ansvarlige.

Foto: Skatteetaten

Bakgrunnen for at myndighetene går etter hans private eiendommer er funn i skattemyndighetenes undersøkelser der de fant spor etter unndratte penger.

– De beløpene vi fant var store, og det vi erfaringsmessig gjør da er at vi sikrer skattekravene i eiendelene som tilhører eierne, sier skattekrimsjef Jan Egil Kristiansen.

– Hvorfor krav mot privateide leiligheter?

– Vi vil rette kravene mot de vi mener er de reelle eierne av virksomhetene som har unndratt verdier. Samtidig kan vi rette krav mot de vi mener er medvirkere, f.or eksempel aksjonærer, daglig leder eller styremedlemmer. Kravene rettes mot de vi mener kan ha ansvar, svarer Kristiansen.

Kravet fra skattemyndighetene er bestridt fra de involverte, og saken hos Skatteetaten er under klagebehandling.

– Dere har anmeldt. Hvor godt har dere dokumentert en mulig svart omsetning?

– Vi mener at skattesaken er godt dokumentert, og det er derfor vi har fattet et vedtak. Så er det skjellig grunn til mistanke om straffbare forhold, og da anmelder vi. Da er det politiet som må etterforske saken i samarbeid med oss, sier Kristiansen.

Bakgrunn: Her er de sentrale personene i Lime-saken

Også politiet bekrefter at det er gjort tiltak for å sikre private verdier i saken. De har mottatt anmeldelsen fra skattemyndighetene og mulig økonomisk kriminalitet er en del av etterforskningen. Derfor er det viktig med tiltak i tilfelle en dom ender med inndragning.

– For vår del er det viktig å sikre disse verdiene. Da kan man i en eventuell rettssak inndra det som eventuelt kan bevises har vært utbytte fra en straffbar handling, sier politiinspektør Åsmund Yli i Romerike politidistrikt til NRK.

Tirsdag morgen kunne NRK også fortelle at politiet følger pengestrømmer tett. Blant annet mistenker de at penger kan ha blitt flyttet ut av landet.

Les også: Politiet tror Lime-penger kan være sendt ut av landet

– I slike saker er det naturlig at man undersøker verdiene som vedkommende eier og følger pengespor. Da ser vi både hvor pengene har gått i Norge, men også i utlandet, sier Yli.

Bestrider skattekrav

Skattesaken mot mannen som nå er siktet av politiet, og omtales som hovedmannen, har pågått over lengre tid. Advokat Tor Eggesvik har representert den 37 år gamle mannen i forbindelse med saken som skattemyndighetene har mot ham.

– Han har bestridt store deler av skattekravet. Noe av kravet som er knyttet til leieinntekter har han erkjent, men det er en mindre del av kravet, sier Eggesvik til NRK.

Eggesvik forteller at de har klaget på vedtaket hos skattemyndighetene og at de har sendt inn ulik dokumentasjon for sin versjon av skattesaken til Skatt Øst og kemnerkontoret i Oslo.

– Det er likevel ikke fullstendig gjort opp, og det er ikke mulig å gjøre det helt ferdig fordi han er arrestert, sier Eggesvik.

Advokaten som representerer den 37 år gamle mannen forteller at klienten ikke kjenner seg igjen i omtalen av såkalt manipulasjon av kassasystemer.

– Det bestrider han. Han sier det ikke er riktig, og at han aldri har gjort det, sier Eggesvik.

Politiet har tidligere sagt at det jobbes med å fastslå hvem som har den reelle kontrollen med ulike selskaper i Lime-systemet. Blant annet mener de at det kan ha vært brukt stråmenn. Noe som kan bety at hovedsiktede kan ha hatt kontroll over flere selskaper enn han står oppført på i offentlige registre.

Det samme kan også være tilfelle for skattesaken.

– For et av selskapene mener min klient at han ikke er rett adressat når skattekrav reises mot ham, sier Eggesvik.

Stengt Lime-butikk på Grønland

STENGT: Flere av Lime-butikkene har vært stengt i nærmere en uke etter aksjonene. Mens andre har åpnet uten Lime-skilt.

Foto: Simon Solheim / NRK

Gjennomgår kassasystemer

Etterforskningen av Lime-aktørene er svært omfattende med titalls siktede, og per nå er 13 varetektsfengslet. Totalt var 280 personer involvert i den samordnede aksjonen i forrige uke.

Skattemyndighetene bidro med 53 personer, og de er fortsatt tett på etterforskningen.

Skattekrimsjefen opplyser at de nå jobber hektisk med analyse av store mengder informasjon innhentet under aksjonen.

– Hovedoppgaven vår nå er å gjennomgå dette store datamaterialet, og særlig det vi kaller for speiling eller kopiering av kassaapparatene. For å finne ut om og hvordan de eventuelt har unndratt kontantomsetning. Det er den store oppgaven vi har nå, i tillegg til å gjennomgå dokumentbevis knyttet til regnskapsmaterialet, sier Kristiansen i Skatt Øst.

Politiaksjon mot Lime i Oslo

AKSJON: Politiet aksjonerte sammen med andre etater som skattemyndighetene mot rundt 50 ulike steder.

Foto: Simon Solheim / NRK

Kassasystemene undersøkes også for opplysninger om hvem som var på jobb fordi slike opplysninger eventuelt kan bidra som bevis i saker om utnytting i arbeidslivet.

– Kan slike systemer si noe om hvem som var på jobb?

– Det kan det gjøre. Nå er det også slik at en viktig del av denne aksjonen var å finne ut hvem som svar på jobb på den dagen, og eventuelt finne spor tilbake i tid, svarer Kristiansen.

Kraftig revisorkritikk av Lime-butikker

Flere av Lime-butikkene har fått kraftig kritikk av revisor for blant annet dårlig kontantbehandling og manglende dokumentasjon av større kontanttransaksjoner.

Allerede før regnskapene for 2010 fikk selskapet bak Lime-butikkene på Grønland og Frogner i Oslo skarp kritikk fra revisor.

Kritikken dreide seg også om manglende rutiner for opptelling og for registrering av varelager og manglende kontroll med kassene, skriver Aftenposten.

NRK er kjent med at det for en butikk blant annet ble påpekt fra revisor at det var liten sammenheng mellom de lave lønnskostnadene og den omfattende butikkvirksomheten som det virket å ha vært.

I flere andre revisorberetninger blir det påpekt manglende kontroll med kontantstrømmer.

AKTUELT NÅ