Kommunene mener lærerkabalen ikke vil gå opp hvis lærerkravene skjerpes. I dag finnes det ingen krav til at læreren kan det faget han eller hun underviser i.
En undersøkelse fra 2006 viser at 40 prosent av lærerne i grunnskolen ikke har faglig fordypning i det de skal lære fra seg fra kateteret. Denne situasjonen mener regjeringen er uholdbar.
I løpet av året legger Kunnskapsdepartementet fram en ny stortingsproposisjon med forslag om å innføre krav til lærernes kompetanse for å undervise. Spesielt skjerpes kravene for å undervise i matte, norsk og samisk.
- Les:
- Les:
Frykter økt deltid
Kommunene er imidlertid svært negative til forslaget. Flere mindre kommuner har i sine høringssvar advart mot forslaget og innvendt at det vil være umulig for dem å oppfylle kravene.
KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, mener kravet kan ramme rekruttering til læreryrket fra andre faggrupper, forringe statusen til lærere med tidligere utdanning, samt føre til flere deltidsstillinger og mer administrativ tidsbruk.
Organisasjonen er også bekymret for at skoleeierne i fremtiden må velge en lærer som ikke er personlig egnet til å undervise, fremfor en som er det, fordi den første har de formelle kravene i orden.
Skoleforsker Peder Haug ved Høyskolen i Volda sier KS har et poeng i sine innsigelser.
- Jeg er overbevist om at lærere som kan sitt fag er en fordel, men andre ting er vel så viktig. En god lærer må ha evne og lyst til å ha kontakt med barn og unge, og de må kunne formidle kunnskapen på en god måte, sier Haug til NTB.
Haug mener uansett lovendringen er et skritt i riktig retning.
- Vi har lenge hatt en ordning i skolen der det har vært legitimt å undervise i fag du ikke kan, og det har ikke vært en god situasjon.
Leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen, som også er talskvinne for Akademikerne i saken, mener det er svært viktig å få kompetansekravet inn i forskriften.
- Vi vet av erfaring at kommunene ikke sørger for fagkompetanse før de blir tvunget til det, sier hun.
Bekymret for små skoler
Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) støtter også forslaget. Nestleder Nina Bønsdalen forteller at utvalget stadig får bekymringsmeldinger fra foreldre om lærerens faglige nivå og pedagogiske kunnskaper.
FUG liker derimot dårlig at regjeringen vil gi unntak for små skoler med færre enn 60 elever.
- Det kommer til å bli et enda større kvalitetsskille mellom små og store skoler. Vi ser allerede i dag at elever fra disse skolene gjør det dårligere på nasjonale prøver og på eksamener, sier Bønsdalen.
- Vi har et prinsippet i Norge om at alle barn og unge skal få like god opplæring uansett hvor i landet de bor, og da krever det at alle har tilgang på faglige, dyktige pedagoger, sier hun.
Peder Haug mener regjeringen ikke kommer unna å gi unntak for småskolene.
- Hvis ikke ville man drevet en indirekte skolesentralisering. Vi har en målsetting her i landet om at folk skal bo litt overalt, så da må man ordne seg slik at man kan ha skoler overalt. Dette reflekterer forslaget, sier han.