Kjøttkutt gir enorm klimaeffekt – feil med utregningen, mener landbruket

Mindre rødt kjøtt på middagsbordene i de norske hjem. Dette var blant de viktigste forslagene i Klimakur 2030. Rapporten var bestilt av regjeringen og kom fra Miljødirektoratet i januar.

Tre uker senere kom protester fra regjeringen selv. Landbruksminister Olaug Bollestad sa hun var luta lei den ensidige klimadebatten om rødt kjøtt.

Etterpå har kronikkene gått som pingpongballer mellom Miljødirektoratet og Landbruksdepartementet i avisa Nationen.

Krangler om ku-rap

– Klimakrisen er ikke kuas skyld, protesterer nylig avtroppet departementsråd i Landbruksdepartementet, Leif Forsell.

– Miljøbevegelsen har skapt uttrykket «biff, bil og bolig.» Det er mer riktig med «fossil, frakt og fly». Faktisk har storfebestanden blitt nær halvert siden før krigen. Så kuene i Norge har bidratt til mindre metan, sier Forsell til NRK.

– Vi har aldri ment at kua har skapt klimaproblemet, svarer Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet. Men siden det er behov for raske utslippskutt, må landbruket bidra, mener hun.

Direktoratet har kun svart på et mandat fra regjeringen om å legge fram et kunnskapsgrunnlag for hvilke utslippskutt som kan gjøres, presiserer Hambro.

– Så er det regjeringen som skal bestemme hvilke tiltak som skal brukes.

Uenige om målemetoden

Men kjøttkutt er kortsiktig tenkt og en trussel mot landbruket, mener Forsell.

Han beskylder Miljødirektoratet for å underslå at det finnes alternative måter å regne klimaeffekten av metan på, som gir et riktigere bilde av virkeligheten.

Hambro avviser kritikken mot Miljødirektoratet.

– Målemetoden er i tråd med gjeldende internasjonale beregnings- og rapporteringsregler, og er derfor lik for alle land som rapporterer sine klimagassutslipp til FN.

Ekspertene har regnet på det

Målemetoden GWP100 gir en felles enhet (CO₂-ekvivalenter) for alle klimagasser. Slik kan verden handle med klimakvoter.

Den regner metan som 25 ganger sterkere enn CO₂ over en hundreårsperiode.

Men metoden tar ikke nok hensyn til at metan brytes ned i atmosfæren etter omlag 12 år, mens CO₂ blir værende i opptil flere hundre år.

– Når og dersom miljøforvaltningen i Norge blir med og regner riktig, blir regnemåten mer i tråd med intuisjon og folkevett, skriver Forsell i sin kronikk i Nationen.

Ny regnemåte

Men den nye målemetoden, med det finurlige navnet GWP*, gir ikke landbruket noen seier i klimakampen. Snarere tvert imot.

FN vil derfor trolig ikke ta den i bruk, da den vil gi et urimelig press på landbruket i forhold til annen fossil industri.

Med GWP* gir kjøttkuttene som Klimakur foreslår mye større effekt på klimaet enn med GWP100.

NRK har bedt to forskere, Borgar Aamaas ved Cicero og Klaus Mittenzwei i Nibio, om å vise oss hvor mye:

For å sette det i perspektiv: Hvis alle nordmenn innen 2030 kutter ut én hamburger i uka, tilsvarer det å fjerne mer enn halvparten av Norges samlede årlige utslipp.

Og det er bare for metan. Hadde man også kalkulert inn lystgassutslippene fra kjøttproduksjonen, så hadde utslippskuttene vært enda større.

– Den nye målemetoden viser at metankutt kan kjøpe oss dyrebar tid i kampen mot klimaendringene. Samtidig er det selvfølgelig viktigst å forsyne verden med energi uten fossile CO₂-utslipp, sier høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap ved Høgskolen i Innlandet, Thomas Cottis til NRK.

Vil ikke kutte kjøtt

Landbruket skal kutte fem millioner tonn CO₂-ekvivalenter de neste ti årene. Det går frem av landbrukets avtale med Staten.

Men mindre kjøtt er ikke en del av Landbrukets klimaplan, som Norges Bondelag nylig la fram.

– Hvorfor vil ikke landbruket være med på å kjøpe oss tid i klimakampen?

– Landbrukets klimaplan viser nettopp at en samlet næring vil bidra for å innfri jordbrukets klimaforpliktelse. Så jeg godtar ikke premisset for spørsmålet, svarer generalsekretær i Bondelaget, Sigrid Hjørnegård.

Hun mener vi ikke trenger å velge mellom norsk mat og klima. Begge deler er mulig med planen deres: Fase ut fossile utslipp fra landbruket, forbedringer innen fôring og avl, gjødselhåndtering, god agronomi og jorda som karbonlager.

• Les også: Nytt fôr skal gjøre ku-raping mer klimavennlig

– Koronapandemien viser at det er viktigere enn noen gang å sikre egen matproduksjon. Og store deler av Norge er kun egnet for gressproduksjon og beitedyr. Mat fra friske husdyr som gir kjøtt og melk er en god måte utnytte naturen vår på.

Høgskolelektor Cottis lar seg ikke overbevise. Han påpeker at mange av tiltakene landbruket foreslår vil ta mange år å virke.

– I dag brukes altfor mye ressurser på å produsere dyrefôr, kjøtt og melk. I tillegg importerer vi over halvparten av både mat og kraftfôr. En klok omstilling for lavere kjøttforbruk kan både redusere utslippene og øke selvforsyningen vår. I tillegg er det bra for folkehelsen, innvender Cottis.