Skal disse gi prisavslag på boligen?

De er hårete, har lange følehorn og kan vrimle i tusentalls. Men senker skjeggkre boligverdien? – Ja, mener advokatene i Help. – Nei, svarer boligforsikringsselskapet Protector. Krangelen skal avgjøres i retten.

Skjeggkre, to individer

UBUDEN GJEST: Skjeggkre ble oppdaget i Norge for første gang i 2013. Siden den gang har de formert seg godt i norske hjem. De gjør ikke direkte skade på boligen, men er likefullt en uønsket gjest.

Foto: Mycoteam

Johan G. Bernander

Advokat Johan G. Bernander i Help Forsikring mener at skjeggkre definitivt gjør at en bolig faller i verdi.

Foto: Help-advokatene

– Dersom du har to helt like boliger til samme pris. Alt er helt likt, men den ene har skjeggkre. Hvilken bolig vil du ha? spør Johan G. Bernander i Help-advokatene retorisk.

Help Forsikring representerer i dag rundt 330 boligkjøpere som føler de har kjøpt katta i sekken. Felles er at forrige eier ikke har opplyst om at boligen har skjeggkre.

– Det er åtte tingrettsdommer som har vurdert skjeggkre som en mangel, og flerparten slår fast at skjeggkre utgjør en vesentlig mangel ved eiendommen.

Bernander peker på at domstolen også har sagt at det må regnes som verditap at det ikke er noen garanti for at du blir kvitt insektene.

Skjeggkre

Om du har skjeggkre kan du forsøke å fange dem i en slik limfelle.

Foto: Mycoteam

– Plustelig detter de ned i senga

De drøyt én centimeter lange insektene gjør vanligvis ingen materiell skade på boliger, men blir regnet som skadedyr fordi mange syns de er ekle og ubehagelige, ifølge Folkehelseinstituttet.

Skjeggkre på håndkle

EKKEL, MEN IKKE FARLIG: Når man først har fått skjeggkre på besøk, kan de dukke opp overalt. Antallet kan reduseres, men det er vanskelig å bli kvitt dem helt.

Foto: Privat

Skjeggkre er også nærmest umulig å bli kvitt.

– Konstruksjonsmessig gjør skjeggkre ingen videre skade, men det er den psykiske belastningen som er vektlagt i retten med tanke på eventuelt verditap, sier Bernander.

– Plutselig detter de ned i senga eller ligger under lakenet og dyna. De er ekle og en psykisk belastning, forteller en ung mann som har bodd med skjeggkre i halvannet år.

Han ønsker ikke å stå fram med navn fordi han synes det er skamfullt å ha huset fullt av skjeggkre. Boligdrømmen ble til et mareritt da skadedyra plutselig dukket opp.

– Vi finner dem i kjøkkenskuffer og der vi oppbevarer barneklær. Vi må støvsuge og rense hele tida, forteller mannen.

Han tok saken til Finansklagenemnda og fikk medhold. Finansklagenemnda kom fram til at skjeggkre var en vesentlig mangel ved boligen. Forsikringsselskapet måtte derfor betale mannen ni prosent av kjøpesummen i verditap på boligen og 100.000 kroner i saneringskonstander.

– Nå må vi bare leve med det. De blir ikke borte. Det er ikke noe behagelig.

Håper lagmannsretten skal endre

På motsatt side står Protector Forsikring, som har en stor del av markedet for eierskifteforsikring. De står i fare for å tape flere millioner på skjeggkre, og har derfor anket noen av tingrettsdommene.

– Vi håper lagmannsretten tar til sunn fornuft og finner at dette er et spørsmål om sanering, og ikke noe mer enn det, sier Merete Bernau, direktør i Protector Forsikring.

Hun håper også at retten ser at skjeggkre har blitt så vanlig at insektene ikke lenger kan regnes som et verditap.

Skjeggkre invaderer norske hjem. Hvordan har skadedyrene kommet i hus og kan du bli kvitt dem? Vi sjekker om bankenes rådgivere gjør jobben sin når du skal plassere penger. Og kan man endre dårlige vaner ved å gi seg selv støt?

SE NRK FBI-programmet: Skjeggkre invaderer norske hjem. Hvordan har skadedyrene kommet i hus og kan du bli kvitt dem?

Kan tape flere millioner

Forsikringsselskapet sier de kan gå med på å betale utbedringskostnader for å få skadedyra ut, men vil ikke lenger dekke verditap på selve boligen.

Direktør Merete Christensen Bernau, Protector forsikring.

Direktør i boligforsikringsselskapet Protector Merete Bernau mener skjeggkre er blitt så vanlig i norske hjem at man ikke kan forvente at det skal bety noe for boligprisen.

Foto: Kjartan Ovesen, NRK

Er det ikke urettferdig at man kun skal kompenseres for sanering som kanskje ikke virker?

– Det kan du si, men på en annen side sier firmaene at skjeggkre antakelig kommer til å finnes i rundt 50 prosent av Norges boliger i løpet av tre til fem år. Det er en enorm verdireduksjon hvis alle disse boligene skal være verdt ti til tjue prosent mindre enn dagens verdi. Det er ganske urettferdig, det og.

Protector har tapt flere skjeggkresaker. I august fikk en huskjøper 500.000 kroner i erstatning, men Protector anket, i håp om at rettspraksisen endres.

Forsikringsselskapet er villig til å ta skjeggkre til Høyesterett om nødvendig.

– Det er snakk om store økonomiske konsekvenser for mange mennesker, sier Bernau.

Skjeggkre

De små insektene, som kan bli opp mot 2 centimeter lange, lever av cellulose. Det kan ta hele tre år før et skjeggkre vokser fra et egg og til å bli et voksent insekt. Dermed kan de være vanskelige å oppdage før lenge etter at de er kommet inn i en bolig.

Foto: Mycoteam

– Forskjell på to og hundre tusen skjeggkre

Kolbjørn Mohn Jenssen er daglig leder i Mycoteam

– Du får heller ikke erstatning for brunsnegler i hagen, men fyttirakkern så ekkelt det er, sier biolog Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam.

Foto: Tor Risberg / NRK

– Du får ikke erstatning for brunsnegler i hagen, men fyttirakkern så ekkelt det er. Husene våre i dag er godt isolerte, giftfrie og varme. Ulempen er at du får med noen kre på kjøpet, sier biolog Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam.

Han mener det må opplyses om at en bolig har skjeggkre før salg, men er usikker på hvilken konsekvens det skal få.

– Noen har titusen eller hundre tusen skjeggkre, noe som er en vesentlig mangel. Andre har to stykker, og er i den andre enden av skalaen. Det som er viktig, er at det er mulig å få antallet ned.

– Skjeggkre blir vanligere og vanligere, så man kan ikke sette alle boliger en million ned i pris, sier Jenssen.

Barnetegning halvt oppspist av skjeggkre

Skjeggkre gjør ikke direkte skade på hus og hjem, men liker blant annet å spise papir, slik som denne barnetegninga.

Foto: Per Ingvar Rognes / NRK

SISTE NYTT

Siste meldinger