I vår ble anken til Lennart Aker behandlet i Høyesterett. Hans dom, i tillegg til to andre, har senere blitt omtalt som historiske.
Konklusjonen til Høyesterett ble at rusavhengige skal kunne oppbevare narkotika til eget bruk, uten å bli straffet for det.
Dommerne mente at signalene fra Stortinget pekte i retning av at rusavhengige ikke skal straffes for bruk av narkotika. Selv om forrige regjerings forslag til rusreform ble nedstemt.
Riksadvokaten, som er den øverste sjefen til politi og påtalemyndighet, fulgte dette opp med en presisering om at rusavhengige ikke skal straffeforfølges for bruk og besittelse av inntil 5 gram heroin, amfetamin og kokain.
Nå viser tall NRK har fått av Riksadvokaten at det ble skrevet langt færre bøter for bruk og besittelse av narkotika denne våren enn tidligere.
Nedgangen fra 2018 til i år er på nesten 80 prosent.
Tallene viser en nedgang også før rusreformdebatten ble brennhet. Men de laveste tallene finner vi i 2021 og 2022.
– Man lager bare ny kriminalitet
Aker vært rusavhengig i mange år. Han ble tatt med rundt 4 gram heroin, og dømt til fengselsstraff i tingretten. Dommen ble frafalt i Høyesterett.
Han er glad for at tallene på narkotikabøter blir lavere.
– Men jeg vil jo helst at de ordentlige narkomane, de som har sterk rushistorikk på papirene sine, ikke skal bli bøtelagt hvis de har et stort problem og virkelig må ha stoffet for å stå opp om morgenen, sier Aker til NRK.
MISTANKE: Lennart Aker har blitt stoppet av politiet på åpen gate flere ganger. Nå håper han andre slipper å oppleve det samme.
Foto: Håkon Benjaminsen / NRK– Det eneste som skjer hvis de blir tatt, hvis politiet tar stoffet deres, er at de gjør en kriminell handling eller stjeler fra familien. Man lager bare ny kriminalitet ut av det, mener Aker.
Men hvorfor har det blitt færre narkotikabøter?
Jusprofessor Jon Petter Rui sier at signaler fra politikere og befolkning tyder på at narkotikabruk anses som mindre alvorlig enn tidligere – spesielt når det gjelder rusavhengige.
Vanligvis et bøteforhold
Rui viser til Riksadvokatens prioriteringsrundskriv, som kom i februar i år.
Der skriver Riksadvokaten om hva som skal prioriteres av påtalemyndigheten det neste året, basert på signaler fra Justisdepartementet.
– Bruk og besittelse til eget bruk er ikke prioritert der. Og det er naturlig. Det er et lovbrudd som ikke anses som grovt, sier Rui til NRK.
Å bruke narkotika, eller ha en mindre mengde narkotika på seg, anses i straffeloven som et bøteforhold.
At lovbruddet anses som lite grovt, er grunnen til at flere reagerte da politiet og statsadvokatembetet sa at de gikk gjennom mobiler og tvang folk til å ta urin- og blodprøver, kun for å bekrefte bruk.
– Det sier litt om samfunnets holdning
Dette utsagnet anses av mange som startskuddet for debatten om politiets tvangsmiddelbruk.
Debatten førte til at riksadvokaten kom med retningslinjer som presiserte hva politiet ikke kan gjøre i mindre narkotikasaker. I februar fant de at politiet på enkelte punkter systematisk hadde feilpraktisert lovverket.
– I fjor sa riksadvokaten at politiet ikke skulle bruke tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker. Kan det ha bidratt til nedgangen?
– Ja, det er en medvirkende årsaksfaktor. Det må det ha vært. Riksadvokaten presiserte, og det er holdepunkter for at man var litt vel aktiv i innhenting av hjemler for saker om bruk og besittelse, svarer Rui.
Samtidig mener han det er vanskelig å peke på kun en årsak til nedgangen.
Han trekker fram den tidligere regjeringens forslag til rusreform og debatten som fulgte, samt riksadvokatens prioriteringsrundskriv og signaler fra Høyesterett.
– Det sier litt om samfunnets holdning til dette. Og en faktor til blir rundskrivet fra riksadvokaten. Årsaksbildet er sammensatt.
NEDGANG: Professor ved UiO Thomas Clausen tror ikke endring i nordmenns narkotikavaner forklarer nedgangen i bøteleggelser.
Foto: Roy Pettersen / NRKMener endring i politiets praksis kan forklare
Forskningsleder Thomas Clausen ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) tror ikke endring i nordmenns narkotikavaner forklarer nedgangen i bøteleggelser.
– Det vil kanskje kunne variere fra stoff til stoff og periode til periode. Men samlet sett tror jeg rusmiddelbruken har vært nokså stabil gjennom pandemien, sier Clausen til NRK.
De seneste tallene fra FHI at andelen av befolkningen som har brukt et ulovlig rusmiddel har vært jevnt de siste årene.
Også Clausen mener samfunnsendringer forklarer de lave foreleggstallene:
– En naturlig forklaring kan være at det har vært endring i politiets praksis og rutiner, sier Clausen.
Lennart Aker har snart vært rusfri i fire måneder. Han har tidligere hatt både gode og dårlige opplevelser med politiet.
– Her i Oslo har jeg blitt tatt mange ganger av politiet, og de har latt meg beholde det, sier Aker. Han understreker at det kun har vært hvis han har hatt små mengder narkotika på seg.
HØYESTERETT: – Å dra opp en så liten sak helt til Høyesterett. Tenk så mye penger de har brukt for så lite, sier Lennart Aker om anken sin.
Foto: Håkon Benjaminsen / NRKSamtidig forteller han om å bli strippet naken på åpen gate på grunn av mistanke om besittelse av narkotika. Nå håper han at andre slipper å oppleve det samme.
Og at saker som hans stopper opp tidligere i rettssystemet.
– Å dra opp en så liten sak helt til Høyesterett. Tenk så mye penger de har brukt for så lite? Det er mye penger, ass. Og de veit jeg har gått på metadon i ni år. Og vært såpass langt inni det heroinkjøret, sier Aker.