Kraftig fall i oljeskatten: – Skremmende uansvarlig

Ferske tall fra revidert nasjonalbudsjett viser at statens inntekter fra sokkelen også i år ventes å bli lavere enn hva som har vært vanlig de siste 20 årene.

Anslaget på 154 milliarder kroner er rett nok rundt 45 milliarder kroner høyere enn resultatet i fjor. Men dersom vi ser bort fra unntaksåret 2020, var det bare i 2016 at oljeinntektene siden århundreskiftet var lavere enn de ligger an til å bli i år.

Inntektsbortfallet skyldes lav oljepris, men også de midlertidige skatteendringene som et bredt flertall på Stortinget vedtok som et koronatiltak i juni i fjor.

I likhet med Rødt og MDG sto SV utenfor enigheten på Stortinget. Nå er partiets finanspolitiske talskvinne Kari Elisabeth Kaski urolig.

– Jeg er sterkt bekymret. Hovedproblemet er at vi bruker enorme subsidier på å holde aktivitetsnivået i oljeindustrien kunstig høyt. Vi risikerer å statlig subsidiere utbygginger på norsk sokkel som vil være ulønnsomme for fellesskapet, sier Kaski til NRK.

Ukjent tall

Oljenæringen var selv med å foreslå mye av innretningen på oljeskattepakka, som til slutt ble vedtatt av Stortinget. Hensikten var å dempe krisa som koronapandemien og oljeprisfallet hadde kastet petroleumsnæringen og leverandørindustrien uti.

ENIGE I FJOR: Slik blir endringene i oljeskatten

Men skattegrepene som ifølge bransjen selv har utløst en rekke nye prosjekter for norsk verftsindustri, viser seg å være vanskelig å kostnadsberegne.

I fjor antydet Finansdepartementet et bokført provenytap på om lag 38 milliarder kroner, men understreket at anslaget var usikkert.

Nye anslag er ikke utarbeidet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, får NRK opplyst. Finansdepartementet viser til at dette gjøres i forbindelse med de ordinære budsjettene.

– Ville det vært umulig å regne på dette eller er det bare slik at disse beregningene ikke er gjort fordi det ikke er vanlig å gjøre det?

– Det ville vært mulig å lage nye anslag, men departementet lager vanligvis ikke nye anslag på provenyvirkninger av skatteendringer i etterkant. Det er heller ikke gjort i dette tilfellet, får NRK opplyst i et skriftlig svar som er sendt fra kommunikasjonssjef Therese Wålen.

– Skremmende uansvarlig

En oversikt som Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet står bak, oppgir at staten i 2020 fikk 28,4 milliarder i skatteinntekter fra petroleumsvirksomheten. Det er langt lavere enn året før, da skattesummen var på 137,9 milliarder (målt i 2021-kroner).

Anslaget for i år er også langt unna «normalen» – nemlig 46,4 milliarder.

KRITISK: Økonomiprofessor kritisk til oljeforliket: – Dette vil forlenge oljealderen

Samtidig: Finansdepartementet fastholder at det er krevende å beregne effekten av fjorårets skatteendringer nøyaktig. Blant annet er det usikkert hvor mye endringene har virket inn på investeringene, sammenlignet med fallet i oljeprisen, for eksempel.

– Vi har ikke fått framlagt noen tall fra regjeringen på hva den totale summen vil kunne bli. Og jeg må si at det er skremmende uansvarlig fra stortingsflertallet å vedta store overføringer fra fellesskapet til oljeselskapene uten at vi vet hva totalkostnaden vil bli, sier Kaski og fortsetter:

– På grunn av statlige subsidier kan prosjektene bli lønnsomme for selskapene, men ulønnsomme for fellesskapet, som vil sitte igjen med regninga. Det er uansvarlig økonomisk politikk.

5000 årsverk: Storkontrakt sikrer 5000 årsverk i oljebransjen

Slår tilbake

Finansminister Jan Tore Sanner (H) mener SVs uro er fullstendig ubegrunnet. Han sier det var helt nødvendig med endringer som kunne føre til økt aktivitet i en krisetid og føler seg trygg på at selskapene vil betale tilbake skatteregningen senere.

– Det er ingen tegn til at det nå investeres i ulønnsomme prosjekter. Jeg legger til grunn at selskapene investerer ut ifra lønnsomhet, sier Sanner.

– Endringene som ble gjort i skattesystemet for petroleumssektoren, var at de fikk skrive av alt første år. Men de pengene skal oljeselskapene betale tilbake i årene som kommer. Hensikten var å kunne holde aktiviteten oppe og unngå at ansatte i petroleums- og verftsindustrien ble ledige, fortsetter han.

– Så oljeskattepakka var verdt det?

– Det vil jo ettertiden vise, men i krisen som vi sto i, hvor oljeprisen gikk kraftig ned og aktiviteten stoppet opp, var det riktig å komme petroleumsnæringen i møte, sier Sanner.

– Helt avgjørende

Konsernsjef Kjetel Digre i Aker Solutions er iallfall ikke i tvil om nødvendigheten av oljeskattepakka som stortingsflertallet sørget for i fjor.

– 2020 var en bråbrems på grunn av pandemien. Å få denne skattepakka på plass og sikre aktivitet, verdiskapning og ringvirkninger var helt avgjørende, sier han til NRK.

I selskapets resultatrapport fra første kvartal i år listes det opp flere enn 30 prosjekter som er satt i gang eller gitt ny fart som et resultat av skatteendringene. Aker Solutions står alene for ni av dem.

Digre sier disse prosjektene på sikt vil bidra i den grønne omstillingen av norsk næringsliv – fra fossil til fornybar energi.

– Vi må ha aktivitet og holde oss gående med det vi allerede gjør, for å ha muligheten til over tid å jobbe med omstilling av kompetanse, leveransemodeller og teknologier som vil være relevante for fornybar energi.

– Vil skattebetalerne få tilbake pengene sine?

– Vi skal levere gode prosjekter til kundene våre, så er det de som regner på lønnsomhet. Men de ville ikke si ja til prosjekter som ikke er samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomme. Så mitt svar vil være ja på det, sier Digre.

OLJEDISSENS I HØYRE: Høyre-profiler vil endre oljeskatten