Norge burde ikke ha gjort som nabolandet Sverige i starten av koronapandemien.
– Nei, er det korte svaret, sier Øystein Olsen.
Han er leder av koronautvalget, som fredag la fram sin rapport om hvordan norske myndigheter håndterte pandemien.
Én av oppgavene til utvalget var å sammenligne Norges håndtering med de andre nordiske landene.
Deriblant Sverige, som lenge hadde færre og mindre strenge tiltak enn Norge.
Men det var riktig å legge seg på en streng linje, mener Olsen:
– Det var raske handlinger, kraftfulle tiltak, ja, inngripende tiltak også. Det er vår hovedvurdering, sier han.
Han understreker at utvalget ikke har evaluert de ulike landenes håndtering av pandemien.
– Men vi gir anerkjennelse til vår egen regjerings håndtering.
Barn og unge hardt rammet
Det til tross for at utvalget mener at spesielt sårbare personer fikk lide under pandemien.
– Barn og unge måtte bære en uforholdsmessig stor byrde, sier Olsen.
Myndighetene var heller ikke flinke nok til å inkludere organisasjoner som jobber for barn og unge da de satte tiltak for å hindre smitte, mener utvalget.
Stengte aktivitetstilbud gikk også utover blant annet eldre og personer med demens eller nedsatt funksjon.
Generelt godt håndtert
Utvalgslederen startet presentasjonen med konklusjonen:
– Norske myndigheter, samlet sett, håndterte pandemien på en god måte. Norge kommer godt ut på sentrale utfallskriterier, sammenlignet med andre land.
Det gjaldt spesielt antallet dødsfall. Men Norge var likevel for dårlig forberedt til å håndtere en pandemi.
Helsedirektør Bjørn Guldvog, helseminister Ingvild Kjerkol (Ap), justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var alle til stede da rapporten ble overlevert.
Foto: Gorm Kallestad / NTBUtvalget trekker blant annet fram at mange syke førte til stort press på helsepersonell.
– Myndighetene bør utrede muligheten for å opprette en nasjonal oversikt over helsepersonell, som vil utgjøre en kritisk kapasitet i framtidige pandemisituasjoner, sier Olsen.
Utvalget mener også grunnkapasiteten bør økes i store deler av helsetjenesten, for å kunne håndtere framtidige pandemier bedre.
Innreiseregler
Da omikron-varianten kom, burde myndighetene ha tatt læring fra de tidligere fasene.
Spesielt på regler for innreise til Norge.
Dette må myndighetene ta lærdom av til neste gang, mener utvalget:
– Fram mot neste pandemi er det avgjørende at innreisetiltak kan opprettes raskt, at systemet er håndterbart og at tiltakene er virkningsfulle, sier Olsen.
Kritiske til tiltak på skoler
Torsdag kunne NRK erfare at utvalget kom med kritikk av ett av regjeringas tiltak.
De bestemte nemlig regjeringa å holde videregående skoler på rødt nivå i deler av desember 2021 og januar 2022.
Elevorganisasjonen var kritisk, mens flere lærerorganisasjoner ønsket rødt nivå velkommen.
Rødt nivå var det strengeste tiltaksnivået på skoler. Da skulle blant annet ingen syke møte opp, man skulle unngå fysisk kontakt, ha avstand mellom ansatte og elever og ha mindre grupper.
Det ble innført fordi man hadde for få selvtester. Men det ble ikke kommunisert godt nok.
– Dette kan ha bidratt til misforståelsen om at lærerorganisasjonenes holdning hadde spilt en tungtveiende rolle, skriver utvalget.
Utvalget mener også det var for dårlig informasjon om pandemien på andre språk – blant annet på samisk.
Trolig siste rapport
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tok imot rapporten fredag.
Dette er den tredje rapporten som er laget om koronapandemien i Norge – og trolig også den siste, sa Støre.
Statsministeren er glad for at håndteringa generelt får ros fra utvalget, selv om myndighetene også får kritikk.
– Det er konkrete anbefalinger. Vi skal ta det med oss. For den neste krisen blir ikke lik den forrige, sier han.
Dette er utvalget
Utvalget ble oppnevnt i april 2022.
Oppgaven var å evaluere myndighetenes håndtering av koronapandemien i Norge.
De skulle spesielt se på håndteringa av omikron-varianten fra 1. november 2021 til mai 2022.
