Koronatiltak i norske fengsler: Bekymret for innsattes mentale helse

Et større utbrudd av koronaviruset på innsiden av en lukket institusjon, der folk bor tett, vil veldig fort kunne utvikle seg til en svært alvorlig situasjon.

Så langt er det påvist smitte hos fire fanger i Bastøy fengsel, samt ti ansatte i Kriminalomsorgen.

Kriminalomsorgsdirektoratet mener likevel situasjonen er under kontroll, men er åpne om at et smitteutbrudd er «vår største bekymring».

For å holde situasjonen under kontroll, får fanger nå ikke ha fysiske besøk av familie, pårørende eller frivillige. Fellesskap med andre innsatte begrenses til et minimum. I tillegg er all permisjon satt på vent inntil videre.

I sum fører tiltakene til at fangene er mer alene på cella enn tidligere.

– Det blir helt klart mindre fellestid og mer innlåsing nå, og det bekymrer meg fordi isolasjon og mangel på menneskelig kontakt ikke er bra, hverken i forhold til psykisk eller fysisk helse, sier Nils Leyell Finstad, fengselsleder i Oslo fengsel.

– Skal mer til for å komme seg på sykehus

NRK har snakket med tre innsatte i et av Norges største fengsler, Oslo fengsel. Fangene, som ikke vil at NRK bruker navnene deres på trykk, har stor forståelse for at det innføres smittevernstiltak.

De har selv slutta å håndhilse på andre fanger.

– Om man ikke kjenner noen så godt, så holder man seg litt unna. Vi er i fengsel, og om vi blir syke, er det mer som skal til for å komme seg på sykehus, sier en av de innsatte.

Likevel stusser fangene over at det ikke lenger får permisjon, samtidig som ansatte går inn og ut av fengselsportene. De reagerer også på at det har blitt mer alenetid på cella.

– Folk som blir syke her, sier ikke fra. Da blir man plassert på karantene, sier en annen.

Alle nye innsatte, innsatte som har vært på reise, eller har symptomer, blir plassert på «sjette avdeling, karanteneavdelingen».

– Den går vi lange veier rundt.

Koronakarantene

Siden nedstengningen av Norge i midten av mars, må alle nyinnsatte fanger i norske fengsler i to ukers koronakarantene. Karantenen gjelder alle, uavhengig av symptomer, også varetektsfanger.

Praksisen har senere blitt formalisert i et rundskriv til alle norske fengsler.

I rundskrivet heter det at innsatte i koronakarantene utelukkes helt fra fellesskapet, med lufting én time om dagen.

I en kjennelse legger Borgarting lagmannsrett til grunn at tiltaket i praksis innebærer mer enn 22 timer i isolasjon i døgnet.

En voldsdømt varetektsfange klaget nylig på karanteneregimet. Fangens advokat, Bjørn Philipson, argumenterte i retten med at isolasjonen bryter flere menneskerettighetene på flere punkter.

– Også personer som ikke er underlagt andre restriksjoner må nå «de facto» sitte to uker i isolasjon, på grunn av karantenepraksisen, sier Philipson.

Praksisen er ikke er hjemlet i lovverket, heller ikke i den nye koronaforskriften som kom i midten av mars.

Spesiell situasjon

Lagmannsretten forkastet anken, og viste til at karantenen er et smittevernstiltak, ikke straff.

Retten kom til at staten må tillates noe områingstid for å få på plass et passende regelverk for smitteverntiltak «i en så vidt spesiell situasjon som et fengsel er».

McClimans i Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg påpeker at skadevirkningene av isolasjon inntreffer uavhengig hvorfor fangene isoleres.

– Det er problematisk at fanger plasseres i to uker i fullstendig isolasjon ved varetekt, selv om det ikke er ulovlig, sier McClimans.

Hun mener det haster med å få regulert karantenepraksisen.

– Med en gang smittevern brukes som argument for et tiltak, så sier alle at tiltaket er greit, uten å nødvendigvis etterprøve det videre.

– Voksne og tålmodige

De tre fangene i Oslo fengsel er redde for at økningen av alenetid i sum kan bidra til økt soningsskade.

– Folk er voksne og tålmodige, men bare fordi man ikke utagerer betyr det ikke at det ikke er kjipt.

Da fanger i Nord-Italia fikk beskjed om at de ikke kunne få besøk av pårørende, førte det til opptøyer i flere fengsler. Så langt er det ikke registrert noen økning i ordensforstyrrelser i norske fengsler.

– Det har ikke pågått så lenge heller. Etter hvert som ukene går, regner jeg med at stemningen blir mer og mer amper, sier en av de innsatte.

«Ok stemning»

Leder i Oslo fengsel, Nils Leyell Finstad, sier koronatiltakene berører de innsatte på mange måter, og viser blant annet til at frivillige organisasjoner heller ikke får komme inn bak murene.

Finstad sier at det over langt tid har vært for mye isolasjon i Oslo fengsel, men at situasjonen ble noe bedre i høst, før koronaviruset kom.

– Jeg opplever at det er «ok stemning» blant innsatte, men uro, frykt og bekymring knyttet til det å være fengslet i en særlig krevende tid.

Han håper nettbrett til de innsatte og aktivitetsteam som planlegger de innsattes fritid kan bøte på belastningen av koronatiltakene.

Fengselslederen er imidlertid helt tydelig på at førsteprioritet er å forhindre smitte.

– Hvis det blir et stort smitteutbrudd, kan vi ikke tilby mer enn to timers luft med aktivitetsteam i tillegg, eller kun én times luft, dersom så mange som 60 prosent av de ansatte er fraværende.

– Det er der den store bekymringen ligger, men heldigvis er vi ikke der ennå, sier Finstad.

– Mange innsatte i risikosonen

Lise Sannerud, direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, er klar over at tiltakene medfører begrensninger for de innsatte. Hun er likevel klar på at det må til for verne ansatte og innsatte.

– Mange innsatte er i risikosonen. Det er krevende å hindre smitte inne i fengslene, hvor innsatte deler kjøkken, og mange steder toalett og dusj, sier Sannerud.

Hun påpeker samtidig at praksisen med 14 dagers koronakarantene kan bli endret, etter hvert som smittesituasjon og føringer fra regjeringen endres.

Sannerud sier det legges ned en stor ekstrainnsats for å gjøre dagene lettere for fangene. Biblioteker skal holdes åpne så langt det er mulig, og det skal legges til rette for egentrening og DVD-utleie på cella.

Fengslene skal også legge til rette for at innsatte skal få jobbe med skoleoppgaver og avlegge fagprøver.

– Det jobbes både for å hindre spredning av smitte, men samtidig også for kreativt å aktivisere innsatte i en svært krevende tid, sier Sannerud.

– Teknologisk revolusjon

Kriminalomsorgsdirektoratet har også jobbet for å få ned antallet fanger i norske fengsler, som et smitteverntiltak (se faktaboks over).

I tillegg er det kjøpt inn 800 nettbrett, som innsatte kan bruke til å holde kontakt med omverdenen.

Fangene i Oslo fengsel sier nettbrettene er kjærkomne, selv om de ikke kan erstatte fysiske besøk.

– Er det noe positivt som kan komme ut av dette, er det at man har gått gjennom en teknologisk revolusjon på veldig kort tid, sier fengselsleder Finstad.

Vurderer å bruke «koronaloven»

Thor Kleppen Sættem, statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, mener overordnet at koronasituasjonen i norske fengsler er under kontroll.

Sættem sier også det kan være aktuelt å bruke den nye koronaloven, for å hjemle karantenepraksisen i lovverket. Koronaloven utløper 27. april, med mindre den blir forlenget.

Ifølge Sættem er departementet allerede i kontakt med direktoratet for å vurdere det «ganske raskt».

– Det skal ikke være tvil om grunnlaget når folk sitter i fengsel, sier Sættem, som også påpeker at retten så behovet for å bruke karantenen som et smittevernstiltak.

Sættem sier han tar det for gitt at Kriminalomsorgen gjør sitt ytterste for at fanger i karantene kan ha mest mulig kontakt med andre.

– Det stoler jeg på at Kriminalomsorgen er veldig bevisste på i den situasjonen man er i nå, sier Sættem.

«Armer og ben»

Advokat Philipson, som altså tapte karanteneanken i lagmannsretten, mener det haster å gjøre en helhetlig vurdering av hvordan det er å sitte i norske fengsler nå.

– Det hersker relativt stor usikkerhet. Det virker som det er ganske mange som tenker at mange sliter, og at det da ikke er så farlig at noen sliter litt ekstra.

Han får støtte av McClimans i Advokatforeningen. Hun mener situasjonen foreløpig har vært preget av «litt armer og ben», der fengselsmyndighetene prøver så godt de kan, uten å ha helt oversikt.

– Det å sitte i fengsel er en spesielt stor belastning, særlig når landet for øvrig er i en slik situasjon.