Hopp til innhold

Koronatesting fører til mangel på forskningsverktøy

Korona har ført til en kamp om forskingsverktøy. Over hele verden er det ventelister og hamstring, og nå må forskingsmiljøene i Norge produsere mer selv for å ha nok.

Covid-19-forskning i Kina

Vi har hørt mye om mangel på smittvernsutstyr, men nå er det også en kamp om forskningsverktøy. Over hele verden er det ventelister. Her tester en forsker i Kina blodprøver for antistoffer mot koronaviruset.

Foto: Thomas Peter / Reuters

Fortsatt er det mange ubesvarte spørsmål rundt det nye koronaviruset, og forskere verden over jobber på spreng for å finne svar.

Hvordan opptrer viruset i kroppen vår? Hvordan påvirker det immunsystemet vårt? Hvorfor blir noen veldig syke, mens andre ikke blir det?

Det store trykket på forskere over hele verden gjør at mange nå er bekymret for hamstringen av viktige ingredienser som trengs for å holde testene i gang.

– Den siste uken har vi merket at det er en enorm etterspørsel i markedet etter reagenser, de verktøyene som vi trenger for å faktisk kunne påvise om du er smittet eller ikke, eller om du har dannet immunitet, sier molekylærbiolog og forskningsleder Jan Terje Andersen ved Oslo universitetssykehus, og legger til:

– Det kan være proteiner som dette koronaviruset består av, og som kan lages med såkalte bioteknologiske metoder og kjøpes kommersielt. Mange av disse proteinene er nå rett og slett utsolgt.

Har satt i gang egen produksjon

Jan Terje Andersen

Jan Terje Andersen ved Oslo universitetssykehus leder et arbeid med å teste antistoffer i blodprøver i stor skala. Nå har han og hans kolleger begynt arbeidet med å gjøre seg selvforsynt med de forskningsverktøyene de trenger.

Foto: Øystein H. Horgmo / © UiO/Øystein H. Horgmo

For å illustrere hvor prekær mangelen nå er i forskningsmiljøene, kommer Andersen med et eksempel fra Sverige.

– Der chartret Karolinska institutet og Wallenbergstiftelserna sammen et fly og dro til Kina for å hente reagenser for 50 millioner kroner. Slik at Sverige kan doble kapasiteten sin, sier han.

I laboratoriet på avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin leder Andersen et arbeid med stortesting av antistoffer i blodprøver, som kan vise hvor mange som er friske og immune mot koronaviruset.

Der har de satt i gang egen hasteproduksjon av ingredienser og utstyr som trengs.

– Vi har etablert en høysensitivtest i vår egen lab basert på den kunnskapen vi har. Det vil gjøre at vi også i stor grad vil være selvforsynt med de forskningsverktøyene vi trenger for å gjennomføre denne testen i en stor skala, sier han.

Høie: – Internasjonal mangelsituasjon

Daglig leder Hanne Mette Dyrlie Kristensen i organisasjonen The Life Science cluster forteller at testkapasiteten nå eskaleres på en måte som aldri har blitt gjort før – samtidig over hele verden. Organisasjonen har 80 medlemmer innen helseindustri, bioteknologi, landbruk og forskning

– De forsker og utvikler løsninger for samfunnet innen disse områdene med like metoder, sier Kristensen.

Bent Høie

Helseminister Bent Høie sier regjeringen bidrar, men forskningsmiljøene også må være ekstra kreative i tiden fremover.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Hun har tro på at mange av flaskehalsene kan løses på nye og uvanlige måter, og at mange av bedriftene vil kunne bidra.

– Her er det mulighet til å bidra med alt fra produksjon av ingredienser som skal inn i testsystemene til konkret kunnskap som må til for å løse problemer, sier hun.

Helseminister Bent Høie (H) sier i Nyhetsmorgen på NRK tirsdag at regjeringen bidrar til å øke testkapasiteten og sikre tilgang på det forskerne trenger. Men han legger til at Norge er avhengig av at forskningsmiljøene i landet nå finner nye metoder å løse problemet på.

– Dette er en internasjonal mangelsituasjon og da har vi behov for nye måter å for eksempel teste på. Vi har ikke bare behov for å øke testkapasiteten for forskning, men også for å ha kontroll på spredningen av viruset i samfunnet. Dette er en stor jobb som pågår nå, sier Høie.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger