Koronasyk kvinne: Nesetest avslørte ikke smitten

Leger ved Helse Møre og Romsdal varsler om at det kan være nødvendig med koronatesting dypere ned i lungene.

I Tidsskrift for Legeforeningen skriver legene at en kvinne i 40-årene utviklet akutt lungesvikt og hadde symptomer forenelig med smitte, men testet negativt for korona på to neseprøver.

Da legene valgte å ta prøver lenger ned i luftveiene, viste lungeprøvene at kvinnen hadde svært høye virusnivåer.

– Vi har vært redde for at det skulle glippe og vi ville derfor minne fagmiljøet om at de må huske å ta dype prøver, sier sykehuslege Marit Teigen Hauge til NRK, en av legene bak artikkelen i tidsskriftet.

Kvinnen hadde vært syk i flere uker og det var ingen andre kjente smittetilfeller i området der hun bodde.

– Kan være brukerfeil

Nå forteller fagdirektør for smittevern i Folkehelseinstituttet (FHI), Frode Forland, at det ofte kan være nødvendig å ta flere tester.

– Viruset kan komme i munnen og sette seg i halsen, og etter hvert krype ned i lungene. Hvis du har mye virus i halsen, får du en positiv prøve i halsen, men ettersom viruset flytter seg, kan det hende du ikke får utslag dersom du ikke har så mye virus i halsen lenger. Derfor kommer det an på hvordan du tar prøvene, sier Forland.

Tidlig i forløpet skal prøvene tas fra nese og hals, mens senere i forløpet vil en lungeprøve være riktig alternativ.

Sykehuslege Hauge mener det også kan skje at koronatestene gir feil svar, fordi prøvene ikke er tatt slik de skal.

– Det kan være brukerfeil. Prøven skal tas gjennom neseboret og langt bak i svelgveggen og det er ubehagelig for pasienten. Det kan nok gjøres feil, sier Hauge.

– Prøven må tas ordentlig slik at vattpinnen dras ordentlig rundt, men så sant du har viruset på vattpinnen vil det fanges opp på laboratoriet, presiserer Forland.

• Snart kan du teste om du har hatt korona

– Viktig å skjønne at en prøve ikke er hundre prosent sikker

En studie fra Kina viser at koronatestene fra lungene fanger opp 93 prosent av tilfellene, mens neseprøvene hadde en sensitivitet på 63 prosent og halsen var nede i 32 prosent.

«Sensitivitet» brukes om hvor god en prøve er til å plukke opp et positivt svar.

– Det er ulike studier på dette, men det er viktig at folk skjønner at en prøve ikke er hundre prosent sikker, sier Forland.

– Dersom du har tatt en prøve og testet negativt, men du føler deg skikkelig dårlig – bør du spørre om en prøve til?

– Ja, det kan være aktuelt. En lege vil også vurdere det kliniske bilde, som vi begynner å kjenne igjen med tanke på koronavirussykdom.

Prøver tatt riktig i øvre luftveier de første syv dagene av sykdomsforløpet har nok en mye høyere sensitivitet og vil fange opp flere positive svar, mener Hauge i Helse Møre og Romsdal.

Assisterende helsedirektør, Espen Nakstad, forteller at de PCR-baserte testene som kan påvise virus er pålitelige, men at det alltid er feilmarginer ved slike tester.

– Feilmarginene ligger dels på at man får tatt prøven på en korrekt måte slik at man i størst mulig grad fanger virus. Det går på om personen man tester faktisk har virus i det stadiet av sykdomsforløpet, og når prøven bringes til laboratoriet så er det en viss feilmargin på selve analyseprosessen, forklarer han.