Korona har ført til dødsfall ved 31 norske sykehjem

Siden koronaviruset først ble påvist i Norge 26. februar, har hele det norske samfunnet forsøkt å unngå smittespredning i befolkningen.

Men det er rundt 900 steder som er spesielt sårbare: alle sykehjemmene.

Her bor eldre pasienter, mange med underliggende sykdommer. Kommer koronasmitten inn på et sykehjem, er det prekært.

– Det vi virkelig ønsker å unngå er at smitte kommer inn på sykehjem, for det er her de mest sårbare befinner seg, sier overlege Ernst Kristian Rødland på seksjon for infeksjonskontroll og beredskap i Folkehelseinstituttet (FHI) til NRK.

– Det vi vet er at det er stor forskjell, og at enkelte sykehjem har mye smitte. Det er ikke tilfredsstillende, sier Rødland.

Denne helgen bekreftet Bærum kommune det tiende dødsfallet ved Vallerhjemmet bo- og behandlingssenter.

Torsdag ble det kjent at Fylkesmannen i Vestland åpner tilsyn etter at elleve av 46 beboere døde på Metodisthjemmet i Bergen.

Siden har dødstallet steget til 13.

Finnes ingen samlet oversikt

Myndighetene har i dag ingen samlet oversikt over smittesituasjonen på alle sykehjemmene i Norge.

NRK har derfor kartlagt forholdene ved å kontakte over 200 av de rundt 260 kommunene der det er registrert koronasmitte.

Dette er NRKs funn:

• Koronasmitte har ført til dødsfall ved 31 sykehjem.
• Sykehjemsbeboere i 13 kommuner er døde etter smittespredning på sykehjemmene.
• På disse sykehjemmene er totalt 101 sykehjemsbeboere døde.

Tallene i NRKs undersøkelse gjelder kun sykehjemsbeboere som har dødd etter at smitten har spredt seg inne på sykehjemmet der de bodde.

Hvis for eksempel noen blir lagt inn på en egen isolasjonsavdeling for koronasmittede (som ofte finnes på sykehjem) – og så dør, regnes dette ikke med i NRKs oversikt.

Kommunene i listen nedenfor har hatt spredning av koronasmitte som har ført til dødsfall. Tallene i parentes viser hvor mange sykehjem dette gjelder i hver kommune.

Eksempelvis: I Oslo har smitte ført til dødsfall på 10 sykehjem, og i Bergen har det skjedd på fire sykehjem.

• Oslo (10)
• Bergen (4)
• Kristiansand (3)
• Drammen (3)
• Bærum (3)
• Moss (1)
• Aurskog Høland: (1)
• Enebakk (1)
• Lillestrøm (1)
• Lillehammer (1)
• Asker (1)
• Tønsberg (1)
• Trondheim (1)

Tallene for hvor mange dødsfall som har skjedd på hvert enkelt sykehjem, finnes i en egen oversikt (se faktaboks).

Sykehjemmene som er rammet ligger i eller ved de store byene, der epidemien også har rammet den generelle befolkningen hardest.

NRK har også snakket med smittevernleger og kommuner i hele Nord-Norge. Ingen opplyser om at de har hatt koronasmitte blant beboerne på sykehjemmene.

Du kan lese hele undersøkelsen og se hvilke sykehjem der smittespredning har ført til dødsfall her:

Mange som bor på sykehjem har andre underliggende sykdommer, og det er ikke «unormalt» at beboere dør.

I Oslo bor beboere på sykehjem i gjennomsnitt de to siste årene av sitt liv. Rundt 120 beboere dør på sykehjem i Oslo hver måned, opplyser sykehjemsetaten i Oslo til NRK.

Det finnes ikke statistikk på om det nå dør flere eller færre på sykehjem sammenlignet med en normalmåned.

I befolkningen for øvrig ligger totalt antall døde under normalen.

Antall tilfeller av andre smittsomme sykdommer går ned, noe som kan tilskrives de strenge tiltakene.

• Har du tips om smittesituasjonen ved norske sykehjem? Send en e-post til 03030@nrk.no

Trenger bedre systemer

Ernst Kristian Rødland i FHI sier de mangler en god oversikt over sykehjemmene, og at de jobber med å bedre denne.

– Det er veldig beklagelig at det er på såpass mange sykehjem. Det er beklagelig at det har kommet inn i det hele tatt, svarer Rødland.

– FHI sa tirsdag at det er kontroll på epidemien i samfunnet. Er det kontroll på sykehjemmene?

– Det kan jeg ikke svare deg på før vi har bedre systemer. Jeg håper vi har det om en uke eller to.

– Burde ikke det vært på plass? Det var sannsynlig at det ville komme en pandemi, og at de eldre var mest utsatt.

– Jo, det er mange på toppnivå som sier at vi som samfunn ikke var godt nok forberedt. Dette har vært et spørsmål om når, ikke hvis det kommer en pandemi. Og det er helt sikkert at det kommer igjen, svarer Rødland.

Antar at 20-30 prosent smittede på sykehjem dør

Norske helsemyndigheter anbefaler at pasienter på sykehjem som blir syke av covid-19, bør behandles i sykehjemmet og ikke legges inn på sykehus med mindre det finnes særlig tungtveiende grunner.

«Med utgangspunkt i internasjonale erfaringer kan vi anta at 20–30 prosent av sykehjemspasienter med covid-19 vil dø av sykdommen», skriver åtte forskere i Tidsskriftet Den norske legeforening.

En av forskerne er Siren Eriksen, seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse og professor i sykepleie ved Lovisenberg Diakonale Høgskole.

Hun hadde fryktet at antall berørte sykehjem skulle være høyere.

– Med tanke på at vi har rundt 1000 sykehjem, blir jeg overrasket over at det ikke er høyere.

– Er du positivt overrasket, eller kan det være smitte som ikke er oppdaget?

– Det er et godt spørsmål. Jeg hadde trodd at det skulle være smitte flere steder. Det jeg hører fra sykehjem, er at de opplever å ha god kontroll nå. Men vi kan ikke utelukke at det er skjult smitte, svarer Eriksen.

– Gamle vil ofte ha atypiske symptomer av korona. De får sjelden feber. Koronasmitte kan vise seg som helt andre symptomer, som forvirring (delirium), fall, inkontinens og en generelt endret tilstand. Jeg tenker uansett at tallene må bety at de tiltakene som er iverksatt har fungert, både på sykehjemmene og i samfunnet generelt, fortsetter hun.

Fra kaos til bedring

Eriksen startet som pleiemedhjelper på sykehjem for 30 år siden. Hun ser at sykehjemsbeboerne er langt mer syke og skrøpelige enn den gangen. Over 80 prosent har demens, og de aller fleste er multisyke.

Dette skjer antakelig fordi vi lever lenger og behandler mer. De som klarer seg selv er hjemme og ikke på sykehjem.

Da koronaviruset kom til Norge, mener Eriksen at situasjonen på sykehjemmene var uoversiktlig.

– Vi gjorde en undersøkelse i slutten av mars i samarbeid med Helsedirektoratet. Det var da ganske kaotiske tilstander og usikkerhet i de 40 sykehjemmene vi snakket med fra forskjellige steder i Norge, sier hun til NRK.

– Vi gjør nå en ny kartlegging av smittevern med rundt 100 sykehjem, men mitt inntrykk av det jeg har fått vite muntlig er at det går bedre. Men det er store forskjeller. Oslo er veldig hardt rammet, og noen sykehjem er så presset at vi ikke har nådd frem til dem, sier Eriksen.

Kritisk smittevernutstyr

Rødland i FHI fremhever tre ting som spesielt viktig for sykehjemmene:

– Det viktigste er isolasjon av pasienter som er bekreftet smittet, eller som man mistenker er smittet. Det er basale smittevernrutiner som alle må være kjent med, og at det er nok tilgjengelig smittevernutstyr.

– Har det vært tilstrekkelig?

– Den situasjonen har vært utfordrende globalt, svarer Rødland.

Eriksen mener det har vært omfattende og gode tiltak den siste perioden, fra kursing og opplæring av de ansatte, utvikling av rutiner og struktur til ombygging av avdelinger.

– De restriktive tiltakene i samfunnet tror jeg var riktig og viktig. Den norske befolkningen har stor tiltro til helsemyndighetene, og jeg mener det er grunn til det. Det er som forventet, at de fleste dødsfallene skjer på sykehjem. Det er her de skrøpeligste er.

– Er det tiltak du savner?

– Vi må sørge for at sykehjemmene har nok og adekvat smittevernutstyr. De må prioriteres. Og så trenger de mer testutstyr, sier Eriksen.

Tror de må åpne opp

– Ett tiltak er at eldre ikke får besøk. Er du sikker på at det er det mest humane for en person som nærmer seg døden?

– Jeg tenker at det har vært et nødvendig tiltak å iverksette for å få en oversikt over koronasituasjonen. Fremover må det tenkes mer på helheten. Det å skille beboere på sykehjem fra pårørende har vært veldig vanskelig for mange. Mange skjønner ikke hvorfor pårørende ikke kommer. Det er en høy pris å betale, sier Eriksen.

Hun mener sykehjemmene i likhet med resten av samfunnet nå må åpne opp.

– En gammel dame jeg kjenner fikk det forklart for 50. gang hvorfor barnebarna ikke fikk komme. «Vil de at vi skal dø av kjedsomhet,» spurte hun. En annen sa: «Dette har jeg ikke tid til.» Det er talende utsagn. Vi er nødt til å gradvis åpne sykehjem. At de er stengt har en stor påvirkning psykisk og fysisk, poengterer Eriksen.

NRK-reportere som har jobbet med denne undersøkelsen: Dag Kessel, Tea Eline Skarpjordet, Jenny Dahl Bakken, Paul André Sommerfeldt, Roald Marker, Helge Carlsen, Christina Cantero, Mariam Eltervåg Cissé, Oda Viken, Bjørn Tore Pedersen, Adrian Dahl Johansen, Torkel Schibevaag, Hanne Høyland, Linn Udnes, Arnfinn Nygaard, Rushda Syed, Else Karine Archer, Jon-Arne Akselsen, Helle Fjelldalen, Pål Andersen, Alf-Jørgen Tyssing, Erlend Kinn.