Koronakos: Flere spiser usunt

15 prosent av oss spiser mer usunt, ifølge spørreundersøkelsen Kantar har utført for NRK.

Men av dem som er under 30 år, svarer hele 25 prosent at de spiser mer usunt. For gruppa 30-44 år, er tallet 20 prosent.

Dette stemmer godt overens med resultatene fra andre undersøkelser, både fra Norge og andre land, ifølge seniorforsker ved OsloMet, Annechen Bahr Bugge.

– Vi har endret spisevanene våre i kjølvannet av korona. Det oppstod en usikkerhetsfølelse som førte til en økende interesse for tradisjonell matkultur. I tillegg viser tallene at vi spiste mer usunt. Vi søkte kos, trygghet og hygge i en usikker tid, sier hun.

Undersøkelser viser dessuten at vi bruker mye mer tid på baking og matlaging, ifølge Bugge.

– Og det har nok blitt mer kaker og boller enn det vi pleier å spise, sier hun.

Bakeboom

At koronapandemien har gjort mange av oss til mer ivrige bakere, blir bekreftet av informasjonsdirektør Elisabeth Aandstad Ekheim i Orkla Norge.

- Da skoler og barnehager ble stengt og hjemmekontor ble den nye hverdagen for mange, begynte folk å bake for fullt. Og det ser ut til at mange har fortsatt å bake både brød, rundstykker og annen gjærbakst, sier hun.

Gjær var en av varene som hadde størst økning i salget i den første fasen, i tillegg til Toro søte bakemikser, ifølge Ekheim.

– Etterspørselen etter gjær fortsatte utover vårparten, og det er ingen tvil om at fortsatt bakes mye rundt om i de norske hjem. Kanskje handler det også om at gjærbakst krever litt tid og er sosial og derfor blir viktigere når vi tilbringer mer tid hjemme, sier hun.

Mer mat i kjøkkenskapet

Når det gjelder mer usunne matvaner, mener Bugge det også er en utfordring at mange har kjøpt inn større lagre av mat. Gjerne varer som mel, sukker, smør, sjokolade, godteri og brus.

– Da spiser vi selvfølgelig mer av disse varene, sier Bugge

I NRKs undersøkelse er det altså de under 30 som i størst grad oppgir å spise mer usunt.

– Unge mennesker er i økende grad blitt opptatt av sunnhet og helse, men fortsatt er det sånn at de er mindre opptatt av dette enn eldre, sier Bugge.

– Men det må også bemerkes at flere unge som også mente at de spiste sunnere, så de er på en måte mer ytterpunktene, legger hun til.

74 prosent av de spurte oppgir at de spiser like sunt eller usunt som før, mens 9 prosent spiser sunnere. Av de under 30 sier 12 prosent at de spiser sunnere.

– Har du endret matvanene dine?

– Jeg har hatt hjemmekontor stort sett siden mars og har pulten min veldig nær kjøleskapet. Så det er klart det er veldig fristende å gå og spise mer enn man faktisk trenger selv om man ikke er sulten, svarer hun.

Kakeskuffen i nærheten

Professor i ernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Birger Svihus er heller ikke overrasket over at mange spiser mer usunt enn før.

– Egentlig ikke. Mange av oss sitter på hjemmekontor med kjøleskapet og kakeskuffen rett i nærheten. Det kan jo være fristende å ta seg en liten godbit i ny og ne, og det er ikke sikkert det er av den sunneste sorten, sier han.

74 prosent svarer at de spiser like sunt eller usunt som før, mens 9 prosent spiser sunnere.

Svihus er opptatt av utfordringen mange av oss har, nemlig å ikke bli for tunge. Når treningssentrene er stengt, og vi ikke engang får turen til tog eller buss, kan det lett bli for lite fysisk aktivitet. Grønnsaker og mager fisk bør stå på menyen, i stedet for snacks.

Men til og med ernæringsprofessor har forståelse for at vi koser oss med julematen, som ikke alltid er like sunn.

– Jula er unntak. Det er ikke julematen man skal begynne med hvis man skal få et sunnere kosthold. Julen er jo en tid for tradisjon og den tradisjonelle julematen, sier han.

En aldri så liten pekefinger får vi likevel. Det er mulig å gjøre noe med kostholdet også i julen:

– Da ville nok mitt personlige råd være å prøve å redusere på inntaket av småkaker. Det er kanskje den «verste» julematen. Fett, sukker og mel. Det er synd å si det, men de er jo reine kaloribombene.

Etter korona

Både Svihus eller Bugge tror vi kommer til å gå tilbake til normale matvaner når pandemien en gang er over. Men Bugge håper og tror vi vil tenke litt annerledes rundt mat

– Kanskje bli mer bevisste og takknemlige. At det kanskje ikke er så selvsagt at vi alltid har den maten vi har lyst på tilgjengelig, sier hun.

Hun tror også pandemien kan ha økt statusen til alle de som jobber med mat, og nevner bonden, lagerarbeidere og butikkansatte.