– Kommer ikke nytt rentehopp nå

Biter prisveksten seg fast på et svært høyt nivå? Er det slik at inflasjonen endelig avtar mer enn ventet?

Svaret på disse spørsmålene vil være med å avgjøre hva Norges Bank gjør neste uke. Da kan sentralbanken skru opp sin styringsrente for niende gang siden høsten 2021.

Kjerneinflasjonen var i desember fortsatt nær de høyeste nivåene siden Statistisk sentralbyrå startet å lage indeksen KPI-JAE i 2001.

Tallene viser at konsumprisene økte med 5,9 prosent fra desember 2021 til desember 2022, mens kjerneinflasjonen landet på 5,8 prosent.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets sier at tallene er mye likt det sentralbanken allerede har inne i sine prognoser, og mener at Norges Bank dermed holder på renteplanen sin.

– Det kommer ikke noe rentehopp neste uke, men det kommer trolig et siste hopp i mars, sier hun til NRK.

Samme analyse har sjeføkonom Marius Hov i Handelsbanken.

– Det er altfor tidlig ut ifra tallene så langt å avblåse videre renteoppgang fra Norges Bank. Nøkkeltallene siden rentemøtet i desember peker klart mot en ny renteheving i mars, sier han.

Kjerneinflasjonen har foreløpig bitt seg fast, men ...

I november var veksten i konsumprisene 0,6 prosentpoeng høyere enn 12-månedersveksten i desember.

– Hovedforklaringen på at prisveksten faller er lavere priser på strøm, drivstoff og matvarer, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i Statistisk sentralbyrå til NRK.

Konsumprisindeksen ble opprettet etter at regjeringen Stoltenberg i 2001 ga sentralbanken oppgaven å sette styringsrenten etter et mål for hvor mye prisene stiger over tid.

I dag styrer Norges Bank etter et mål om at prisene skal øke 2 prosent i året.

Hvis inflasjonen ligger over dette målet, så taler det for at renten skal videre opp. En høyere rente, bremser farten i økonomien. En lavere rente virker motsatt.

Kjerneinflasjonen er den prisveksten man måler hvis man fjerner prisendringene på strøm og drivstoff.

Kjerneinflasjonen har økt med 5,8 prosent fra desember 2021 til desember 2022, marginalt høyere enn Norges Banks siste anslag.

Men «under panseret» på dagens tall fra SSB ser Marius Hov i Handelsbanken tegn til at det lysner også for kjerneinflasjonen.

Han sier at den viktigste årsaken til at kjerneinflasjonen kom inn høyere enn ventet var prisoppgang på importerte varer.

Og fallende råvarepriser gjør at pristrenden for importerte varer ventes å avta i tiden fremover.

– Så det er positive tegn i tallene, sier han.

I sin siste pengepolitiske rapport fra desember spådde Norges Bank at inflasjonen i desember ville lande på 6 prosent og den såkalte kjerneinflasjonen ville falle til 5,7 prosent.

Det samme gjorde et gjennomsnitt av analytikerne som normalt utarbeider prognoser for inflasjonen, ifølge Handelsbanken markets.

Landets største finanskonsern, DNB, spådde imidlertid at kjerneinflasjonen ville falle til 5,4 prosent.

Rettelse: I en tidligere versjon av artikkelen skrev NRK at Inflasjonen i desember fortsatt var nær de høyeste nivåene siden Statistisk sentralbyrå startet å lage konsumprisindeksen i 2001. Det som er riktig er at SSB laget indeksen KPI-JAE da inflasjonsmålet ble innført i 2001. Dette er en indeks som gir et uttrykk for prisveksten hvis man rensker bort endringer i energiprisene og avgiftsendringer. Det er denne indeksen som også i desember er nær en historisk topp.