Mener kommuner bremser konkurransen mellom matkjeder

– Vi tar kontakt med kommuner når vi ser at de har reguleringer som kan være skadelige for konkurransen, sier konkurransedirektør Tina Søreide i Bergen.

De to siste årene har Konkurransetilsynet sendt påpekning til tre norske kommuner. Tilsynet oppfordrer dem til å fjerne reguleringer som hindrer konkurranse.

NRK har tidligere fortalt hvordan tilgangen til attraktive butikklokaler er en av de viktigste etableringshindringene i dagligvaremarkedet.

Må dokumentere at kundegrunnlaget ikke overlapper

Tønsberg kommune i Vestfold og Telemark har fått et brev fra tilsynet. Kommuneplanen der har nemlig et krav til matkjeder som vil åpne ny butikk:

«Det skal dokumenteres at etableringen ikke vil ha et kundegrunnlag som overlapper vesentlig med tilsvarende forretning i nærområdet, nærmeste nær-/lokalsenter eller i bysenteret»

I brevet fra konkurransetilsynet i februar i år viser de til at nettopp muligheten til å konkurrere om de samme kundene er en viktig forutsetning for å oppnå effektiv konkurranse og verdiskapning.

I Tønsberg forklarer de at grunnen til formuleringen er fordi dette ikke gjelder sentrumsområder, men områder der de i utgangspunktet ikke er åpnet for handel.

– Det er stedsutviklingshensyn som ligger bak den. Og akkurat den formuleringen er en retningslinje som tar for seg hvilke hensyn som er relevante når vi vurderer om det er kurant å etablere forretninger utenfor sentrumsområder der alle aktører er velkomne, sier by- og kommuneplanlegger i Tønsberg kommune, Magnus Campbell.

Også Skien og Stavanger har fått tilsvarende brev. NRK kjenner til flere norske kommuner med tilsvarende praksis.

Ordlyden i de forskjellige kommuneplanene varierer, men hindrer ofte dagligvarebutikker i å etablere seg i nærheten av eksisterende dagligvarebutikker.

– Vi ser at de kan ha bestemmelser under reguleringen i plan- og bygningsloven som i praksis har den effekten at den hindrer nyetablering i markedet, forklarer Tina Søreide.

Får mange tips

Konkurransetilsynet ønsker at kommuner gjør sitt for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet til det beste for sine innbyggere, men mener at det ikke alltid er slik at kommuner er bevisst nok på at slike reguleringer faktisk hemmer konkurransen.

I Tønsberg kommune innrømmer de at det nok er en etablert oppfatning at konkurransehensyn i seg selv vanligvis ikke skal vektlegges ved arealplanlegging.

Akkurat det legger kommunen også vekt på i sitt svar til tilsynet. Men kommunen er nå i ferd med å gå gjennom kommuneplanen og vurderer å endre formuleringen:

– Ja, vi jobber med den nye kommuneplenen i disse dager og den skal være klar i løpet av 2022, sier by- og kommuneplanleggeren i Tønsberg.

De vurderer også å endre formuleringen:

– På bakgrunn av henvendelsen fra Konkurransetilsynet vil vi gjøre en vurdering av om den formuleringen som står i gjeldende plan skal fortsette å virke eller om vi kan innarbeide konkurransehensyn i planen sammen alle de andre hensynene vi tar i arealplanleggingen, sier han.

Konkurransetilsynet har også fått, og får stadig flere tips om andre kommuner som kan ha tilsvarende reguleringer.

Flere kommuner gjør det samme

Bærum kommune er en av kommunene der NRK har registrert opererer med tilsvarende regler.

I kommuneplanens arealdel kan vi nemlig lese følgende:

§ 15.2 Detaljhandel for dagligvarer med inntil 800 m² BRA salgsareal kan etableres i områder for boligbebyggelse, der området ikke har et dagligvaretilbud.»

I Bærum er det allerede etablert dagligvaretilbud på de fleste områder med boligbebyggelse, noe som gjør det vanskelig for andre å kunne etablere seg.

Norgesgruppen har her en markedsandel på 67,7 % her ifølge Prognosesenteret.

Bærum kommune har blitt forelagt Konkurransetilsynets syn på denne typen reguleringer.

Arthur Wøhni, kommunaldirektør samfunn i Bærum kommune, skriver følgende i en epost til NRK.

– Kommuneplanens regler om å kunne etablere dagligvarehandel i områder regulert til boligformål er ikke en begrensing, men en åpning for at det kan etableres mindre dagligvarebutikker i områder regulert til boligområder, skriver Wøhni.

Kommunen sier at begrunnelsen for dette er å legge til rette for kortreist handel, og at flere kan gå til butikken.

– Regelen åpner for en forenklet proesee for å få etablert en mindre dagligvarebutikk. Kommunen tar ikke stilling til butikk-kjede tilknytning, skriver Wøhni, og legger til:

– Større butikker/butikksentra kan kun etableres der det er regulert til dette i tråd med Plan og bygninglovens regler og som regel etter forutgående reguleringsplanbehandlin.

Professor ser til Sverige

Fredag varslet næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) at regjeringen vil gå inn for å forby såkalte negative servitutter, som innebærer at matkjedene blokkerer for at konkurrenter kan åpne butikk i bestemte lokaler.

Professor Frode Steen ved NHH er ekspert på konkurranseøkonomi. Han mener regjeringen også bør se på hva kommunene kan gjøre for å få bedre konkurranse lokalt.

– Forbud mot negative servitutter er klokt, men det er minst like viktig at kommuner kan ta konkurransehensyn når de regulerer nye lokaler og næringsområder, sier han til NRK.

Han viser til Sverige, hvor myndighetene har mulighet til å gjøre nettopp dette.

– I våre naboland har man lagt inn regler om konkurranse når man søker om å bruke et område for butikk. Da er konkurransehensyn, altså at andre kjeder er til stede, et vilkår. Sånn er det ikke i Norge.