Forbrukerrådet: – Må ryddes opp

– Konkurransetilsynet har undersøkt om leverandører har satt høyere innkjøpspris til noen dagligvarekjeder enn andre, og hvor store disse forskjellene er.

Det sa konkurransedirektør Lars Sørgard da han innledet pressekonferansen om granskingen av innkjøpsbetingelser i dagligvarebransjen.

Granskingen har vist at en rekke leverandører gir Rema 1000, Coop og Norgesgruppen ulike innkjøpsbetingelser. Ifølge Sørgard viser gjennomgangen at Norgesgruppen gjennomgående får de laveste prisene.

Han sier kartleggingen har funnet forskjeller som etter Konkurransetilsynets vurdering kan skade konkurransen.

– Noen leverandører gir mer enn 15 prosent billigere varer til noen av dagligvarekjedene. Vi er overrasket over de store forskjellene og variasjonen mellom leverandørene, sa Sørgard.

Til NRK sier konkurransedirektøren:

– Vi har funnet store forskjeller og frykter derfor at forskjellene kan ha ført til høyere priser til forbrukerne.

Prisforskjeller i seg selv er ikke ulovlig, men dersom slike prisforskjeller har medført at forbrukeren har betalt høyere priser som følge av dette, kan det foreligge et brudd på konkurranseloven.

Forbrukerrådet: – Må ryddes opp i bransjen

Direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket, er på sin side ikke i tvil om at forbrukerne taper på det Konkurransetilsynet har avdekket.

– Prisforskjellene er oppsiktsvekkende store, og det er helt tydelig at Konkurransetilsynet har avdekket alvorlige forhold i dagligvaresektoren. Det viser hvor viktig det er at myndighetene ettergår bransjen og rydder opp, sier Blyverket til NRK.

Hun mener forskjellene i innkjøpspriser virker «åpenbart» konkurransehemmende.

– Med opp mot 15 prosent i prisforskjeller sier det seg selv at det gjør det veldig vanskelig for nye aktører å komme inn og sikre like konkurransevilkår. Det går ut over oss forbrukere, sier hun.

– Men Norgesgruppens kjeder vinner jo stadig pristester. Viser ikke dette at en del av rabattene når ut til forbrukerne?

– Jo da, men forskjellene i pris ut til kundene er mye mindre enn forskjellene i innkjøpspris skulle tilsi. Mitt spørsmål tilbake blir hvor det blir av de 15 prosentene i rabatt som Norgesgruppen sitter igjen med.

Selv om hun forventer at det «ryddes opp», er Blyverket også tydelig på at man må gå forsiktig fram:

– Forbrukerrådet er helt enig i at man skal være varsom med hva slags tiltak man setter inn så man ikke ødelegger konkurransen. Nå får vi la Konkurransetilsynet avdekke om det eventuelt er begått lovbrudd, og så får vi ta saken derfra, sier hun.

Har gått gjennom 2.900 produkter

Konkurransetilsynet opplyser i en pressemelding at tilsynet har innhentet prisopplysninger fra til sammen 16 leverandører. Prisene på vel 2900 produkter er kartlagt.

Det utgjør om lag 25 prosent av den samlede omsetningen i de tre dagligvarekjedene i 2017.

– Vi har innhentet opplysninger om forskjeller som etter vår vurdering kan skade konkurransen på kort og lang sikt, sa konkurransedirektør Sørgard.

Han sier tilsynet på kort sikt er særlig bekymret for at noen av kjedene betaler høyere pris per enhet, noe som gir høyere pris for forbrukeren. På lengre sikt er Sørgard bekymret for at noen kjeder får høyere totale kostnader enn andre.

– Det kan gjøre det vanskelig for nye kjeder å etablere seg i det norske dagligvaremarkedet, og at eksisterende kjeder kan måtte gå ut av markedet, sa Sørgard.

Slik er andelene til de forskjellige kjedene:

Coop: – Nærmest sjokkerte

Kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop sier han fryktet at det var ulike innkjøpsbetingelser mellom kjedene, men ikke at forskjellene var så store som Konkurransetilsynet har avdekket.

– På vegne av kundene som eier oss er vi nærmest sjokkerte over hvor store forskjellene faktisk er, sa Friis til NRK etter pressekonferansen.

I denne saken fra i fjor uttalte Rema og Coop at de trodde prisforskjellene var mellom 4 og 6 prosent i deres disfavør.

– Når vi snakket om 15 prosent, så er det langt over det vi har trodd. Vi har hatt våre mistanker, men har bitt tennene sammen og jobbet knallhardt. Vi har forstått at det har vært en vanskelig konkurransesituasjon, men vi var ikke klar over at det var så ille, sier Friis.

Friis mener prisforskjellene handler om skjeve maktforhold i bransjen. Han får støtte av REMA 1000-sjef Trond Bentestuen.

– Dette er mye større forskjeller enn vi hadde trodd. 15 % forskjell i innkjøpsbetingelser i bransje med små marginer, er enormt . Hadde vi fått samme betingelser som Norgesgruppen, hadde kundene fått det som lavere priser. Matkundene snytes for milliarder, sa Bentestuen etter å ha sett konklusjonene til Konkurransetilsynet.

Det er ikke kommunikasjonsdirektør Per Roskifte i Norgesgruppen enig i.

– Vi har sett med stor interesse på undersøkelsen, og den viser store variasjoner. Dette viser at det er svært viktig å forhandle med sterke merkevareleverandører. Da oppstår det tydeligvis prisforskjeller, sier Roskifte.

Han sier at det er viktig for Norgesgruppen at Konkurransedirektøren understreker at det ikke er grunn til å konkludere med at det har foregått ulovligheter.

Razzia i dagligvarebransjen

Konkurransetilsynet har undersøkt innkjøpsbetingelsene i dagligvarebransjen siden våren 2018. I går fikk flere store aktører uanmeldt besøk av tilsynet:

– Hos Lilleborg gjorde tilsynet funn som var så alvorlige at man så det nødvendig å gå til en razzia, sa avdelingsdirektør Beate Berrefjord i Konkurransetilsynet til NRK etter at Konkurransetilsynet hadde vært på uanmeldt besøk hos Orkla-eide Lilleborg, Freia-eier Mondelez og Norgesgruppen.

Dagen etter razziaen har Konkurransetilsynet pressekonferanse om hva de har funnet ut i arbeidet med å granske innkjøpsbetingelsene mellom leverandørleddet og dagligvarebransjen.

Ifølge tilsynets hjemmeside skulle kartleggingen etter planen ha blitt presentert 20. november. Dette er fremskyndet som følge av oppmerksomheten rundt gårsdagens aksjoner.