Kongen er fremme i Kina: – Norge er på salgsturné

Kongeparet er fremme i ørkenbyen Dunhuang som er første stopp på et 10 dager langt statsbesøk i Kina. Det første på 21 år.

– Det er den største delegasjonen noensinne som er med kongeparet. Det er 310 representanter fra norsk industri og næringsliv som er med, sier direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, som leder næringslivsdelegasjonen i Kina.

– Viktig at ikke menneskerettighetene drukner

– Det er viktig at ikke menneskerettighetsbruddene drukner i salget av lakseindustrien, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge om besøket.

Han frykter at næringslivstoppene og myndighetene glemmer hva slags land de faktisk besøker.

– Vi er alltid redd for at man ignorerer menneskerettighetene for å tjene mest mulig penger. Nå som Norge endelig er ute av fryserboksen er det viktig å vise at vi står for: Individets frihet, ytringsfrihet og rettsstatsprinsippet, sier han og legger til:

– Norske myndigheter må være tydelige på at vi ser en negativ utviklingen i Kina. Vi ser advokater og journalister som fengsles, og at den generelle ytringsfriheten avgrenses, sier Egenæs.

Torger Reve, professor i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI, omtaler delegasjonen som en gigantisk frierferd.

– Dette er en slags salgsturné. Det fine med kongen er at han åpner alle dører helt til topps, sier Reve.

Sammen med kongeparet representerer også utenriksminister Ine Eriksen Søreide og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen Norge.

– Kineserne er veldig opptatt av å møte folk på høyeste nivå, selv om kongen bare er en symbolsk person betyr han mye der nede, sier Reve.

Innovasjon Norge: – Dette er forretninger

Professoren mener delegasjonens størrelse viser hvor viktig Kina er økonomisk for Norge.

– Hvis man sammenligner Kina med USA, er det Kina som tar over det teknologiske markedet nå. Uansett hva vi måtte mene om Kina må vi forholde oss til dem.

Direktøren i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, mener det er avgjørende for norske bedrifter at de har en stor delegasjon i ryggen.

– For en liten norsk bedrift er det vanskelig å navigere seg i Kina alene, den fremste måten er å reise sammen som land, med regjeringen eller kongehuset i spissen. Under dette besøket skal over 40 avtaler signeres. Dette er ikke bare et besøk, dette er forretninger, forteller hun.

For å forstå hvorfor besøket er så viktig for Norge må vi spole åtte år tilbake.

«Anti-Kina klovner forstyrrer oss»

Det tok bare noen sekunder den 8. oktober 2010. Øyeblikket som snudde et varmt og fruktbart kinesisk handelssamarbeid – på hodet.

Da Jagland med sin norsk-engelske aksent høytidelig leste opp at vinneren av fredsprisen 2010 var kinesiske Liu Xiaobo, raknet det.

Dagen derpå møtte til og med postmannen nedrullede gardiner og stengte porter hos den Kinesiske ambassaden i Tuengen allé i Oslo. Det skulle vise seg at kinesiske myndigheter var både dypt uenig i, og fornærmet over, tildelingen.

I kommunistpartiets øyne truet nemlig den fengslede menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo freden og stabiliteten i Kina. Å gi ham en pris var å vise forakt for det kinesiske rettssystemet.

«Vi lar oss ikke stanse fordi noen anti-Kina-klovner forstyrrer oss,» sa myndighetene under pressekonferansen etter tildelingen.

Sinnet gikk hardest utover norsk laksenæring.

I dag er det umulig å fastslå hvor mye norske selskaper tapte på nobelprisen, – men at Norge havnet utenfor et av verdens største markeder, er helt sikkert.

– Vi nådde bunnen

En av dem som fikk kjenne på sinnet til kineserne var Sverre Søraa, administrerende direktør i Coast Seafood, en av Norges største eksportører av laks og ørret.

– Året fredsprisen ble delt ut solgte vi 12.000 tonn med laks til det kinesiske markedet. I 2016 nådde vi bunn med bare 3000 tonn. Vi fikk på ingen måte utnyttet potensialet vårt, sier Søraa.

Nå er han en del av den norske frierferden i Kina.

– Målet med turen er å vedlikeholde og utvikle kontakten med markedet, forteller han.

Han håper statsbesøket kan føre til mer salg.