Kongehusekspert: – En vanskelig situasjon for kongehuset

– Kroniske sykdommer rammer ikke bare den syke personen, men også familien, så dette er klart en vanskelig situasjon for kongehuset.

Det sier Carl-Erik Grimstad, som var soussjef på Slottet fra 1990 til 1993 og i ettertid har skrevet to bøker om kongefamilien. I dag er han stortingspolitiker for Venstre.

Onsdag ble det kjent at kronprinsesse Mette-Marit har fått påvist sykdommen kronisk lungefibrose. Kongehuset sier at dette i perioder vil begrense utøvelsen av hennes offisielle program.

– Jeg er først og fremst innstilt på å jobbe så mye som mulig, og er veldig glad for det, men så er det klart at det vil være perioder hvor jeg ikke er i så god form som jeg skulle ønske at jeg var, sier kronprinsessen.

• Les også: Dette er lungefibrose

En viktig rolle som kronprinsesse

Grimstad forklarer at det ikke vil ha noen konstitusjonelle konsekvenser, ettersom kronprinsessen ikke har en direkte konstitusjonell rolle. Likevel mener han ikke at situasjonen er uproblematisk.

– Hun er først og fremst en representasjonsfigur, og det er en viktig rolle som kongehuset har. Hvis hun må trappe ned kan det klart være problematisk både for kongehuset, men også for landet, for hun har jo stadig fått en viktigere rolle som kronprinsesse, sier han.

Forfatter og kongehuskjenner Tor Bomann-Larsen sier at situasjonen klart ville vært annerledes dersom det var kongen, dronningen eller kronprinsen som var syk.

– Det er slik at for eksempel dronningen møter ved åpningen av Stortinget, og hun er kongens partner, så da ville vi vært tettere på tronen. Kronprinsessen har litt andre oppgaver, og tradisjonelt ikke like store oppgaver som dronningen, sier Bomann-Larsen og fortsetter:

– Dette er først og fremst et menneskelig og praktisk problem, på grunn av at hennes oppgaver blir begrenset. Det berører ikke statsstyret i den forstand.

Mer arbeid for kronprinsen

Carl-Erik Grimstad mener at dersom kronprinsessen må gjøre mindre, er det ektemannen som sannsynligvis tar over.

– Ettersom barna ikke er gamle nok, og kongeparet ser ut til å gjøre veldig mye, faller det naturlig nok mer arbeid på kronprinsen, sier han.

Bomann-Larsen er enig i at den yngste generasjonen trolig ikke vil bli belastet.

– Men kongehuset er godt skodd når det gjelder aktive representanter i dag, sier han.

Har håndtert sykdom tidligere

Det norske kongehus har flere ganger tidligere måtte annonsere om sykdom i kongefamilien. Grimstad nevner 2003, da det ble kjent at kongen hadde kreft i urinblæren.

– Kongehuset har tidligere vært veldig åpne om sykdommer, slik som kongens kreft tidligere, og måten de har håndtert dette på nå vil jeg kalle forbilledlig. Det passer veldig godt med det inntrykket vi har av kongehuset.

Bomann-Larsen ser lenger tilbake, til tidlig på 50-tallet.

– Kronprinsesse Märtha var alvorlig syk i flere år før hun døde, og var borte fra representasjonen i lange perioder.

– Også Dronning Maud var også mye plaget av forskjellige sykdommer, og allerede da Kong Haakon ble valgt i 1905 måtte han reservere seg på det punktet at dronningen måtte oppholde seg store deler av året i England for å ta hensyn til sin helse, forteller han.

– Men dette er en helt annen tid. Maud levde veldig tilbaketrukket og hennes oppgaver kan ikke sammenlignes med i dag.