Hopp til innhold

Hareide: – Vi kunne kommet fram til dette før

Fastlegene får heretter ingen rolle når det gjelder å henvise til abort. KrF-leder Knut Arild Hareide innrømmer at de kunne tenkt ut denne løsningen tidligere.

Helseminister Bent Høie (t.h.) og Arild Hareide

Helseminister Bent Høie (t.h.) og KrF-leder Knut Arild Hareide var fornøyde over å kunne underskrive den nye avtalen.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Oslofjordsuiten i 20. etasje på SAS-hotellet i Oslo var stappfull av pressefolk da helseminister Bent Høie og KrF-leder Knut Arild Hareide onsdag ettermiddag signerte en ny avtale om samvittighetsfrihet for fastleger.

– Det folkelige engasjementet gjorde inntrykk og var avgjørende for at forslaget ble endret, sa helseministeren da han ønsket velkommen.

For den forrige avtalen mellom regjeringspartiene og KrF om en reservasjonsordning for fastleger førte til et enormt rabalder.

Opposisjonen kalte forslaget en trussel mot selvbestemt abort, tusenvis protesterte mot regjeringen under kvinnedagen 8. mars, og rekordmange privatpersoner sendte inn høringssvar for å vise sin motstand.

Som NRK har meldt tidligere blir enden på visa blir at ingen fastleger skal henvise til abort i det hele tatt. Det opprettes en gratis infotelefon om abort, og et offentlig utvalg skal se på hvordan retten til tanke, religions- og samvittighetsfrihet skal ivaretas i det norske yrkeslivet.

Angrer ikke

Høie innrømmet at han forstår at mange lurer på om han angret på at han inngikk en avtale med KrF om reservasjonsordning for fastleger

– Men det er aldri bortkastet med debatt. Her har vi lyttet til folket, og det kan man aldri kalle bortkastet.

Høie sa han var forberedt på debatt da han la fram forslaget om en reservasjonsordning. Men at det skulle bli så mye bråk, hadde han ikke trodd.

– Jeg har stor respekt for de som har engasjert seg i diskusjonen. Det har vært mange tydelige stemmer. Vi har fått løftet viktige etiske spørsmål opp til en bred og folkelig diskusjon, og det er viktig, sier helseministeren til NRK.

Det innføres ingen reservasjonsmuligheter for fastleger, da fastleger ikke lenger skal henvise til abort, eller undertegne en kvinnes krav om dette – og behovet forsvinner.

Avtale mellom regjeringen og KrF

Avtalen er tydelig på at alle fastleger må hjelpe og gi råd til kvinner som vurderer å avbryte svangerskapet. Pasienten skal få informasjon om inngrepet, veiledning og hjelp til å kontakte sykehuset. Fastlegen skal også skrive ned informasjon om kvinnens sykehistorie og kliniske funn.

Som tidligere har hun også krav på informasjon om hva slags hjelp samfunnet kan tilby henne dersom hun velger å bære fram barnet.

De nye forslaget fra regjeringen slår ettertrykkelig fast at «i denne prosessen skal fastlegen ikke gi uttrykk for personlige vurderinger, men være en profesjonell veileder».

Hareide: Nå har vi funnet en bedre løsning

Likevel bedyrer KrF-leder Knut Arild Hareide at kompromisset ivaretar samvittighetsfriheten til legene som mener abort uetisk.

– Vi har fått gjennomslag for at alle fastleger skal få følge sin samvittighet i saker som angår liv og død, og da spesielt abort, sier han til NRK.

På spørsmål om han angrer på at de først gikk inn for en omstridt reservasjonsordning, svarer han slik:

– Jeg innrømmer at vi kunne kommet fram til dette på et tidligere tidspunkt. Dette med reservasjonsmuligheten var den praktiske løsningen vi løftet fram for å løse samvittighetsfriheten for fastlegene. Nå har vi funnet en enda bedre måte å gjøre det på, og det er jeg glad for.

Han har liten tro på at leger som tidligere har ønsket å reservere seg mot å henvise til abort synes det er problematisk at de skal gi kvinnen nøytral informasjon om selve inngrepet og deretter sende henne videre til sykehuset.

– Det å ha en samtale rundt problemstillingen og gi råd om dette, er for meg ikke et spørsmål om liv og død, sier Hareide.

Endrer ikke loven

Dagens abortlov fastslår at abort er selvbestemt før 12. uke. Kvinnen bestemmer, ikke legen. Loven sier også at kvinnen kan oppsøke sykehuset direkte hvis hun ønsker det.

Men dersom en abortsøkende kvinne velger å gå til sin egen fastlege først, er dagens ordning slik at både hun og legen skriver under på et skjema som heter «Begjæring om svangerskapsavbrudd». Legen skriver blant annet under på at pasienten har fått den informasjonen hun har krav på, og enkelte leger har opplevd denne signaturen som en medvirkning til abort.

Nå fjernes altså kravet om at legen skal skrive under, selv om abortlovens paragraf 6 slår fast at legen skal sende en skriftlig henvisning. Likevel ser ikke Høie behovet for å endre loven om selvbestemt abort som ble innført i 1978.

– Da den loven ble laget, hadde man ikke en fastlegeordning slik vi har i dag, sier han til NRK.

I det nye forslaget, som nå blir sendt ut på høring, skriver Helsedepartementet at så lenge legen sørger for at kvinnen er sikret «en rask behandling av sitt krav om abort», kan loven stå som den er.

Forslaget er også tydelig på at det ikke er mulig å reservere seg mot å sette inn spiral, forskrive p-piller eller henvise til assistert befruktning.

Kommunens ansvar for å påse at fastlegene ikke reserverer seg i strid med regelverket kommer også fram i det nye høringsforslaget.

– Dagens ordning fungerte ikke. Heretter blir det heller ikke mulig å reservere seg mot å sette inn spiral, forskrive p-piller eller henvise til assistert befruktning, sier Høie.

– Målet er å løfte samvittighetsfriheten

Mens Høie var mest opptatt av å snakke om at det nye forslaget ivaretar kvinnens rettigheter på en bedre måte, pekte Hareide på viktigheten av at enkeltmennesker skal ha frihet til å følge sin egen samvittighet.

Derfor regner KrF det som en stor seier at den nye avtalen slår fast at det skal nedsettes et offentlig utvalg som skal se på samvittighetsfrihet for alle yrkesgrupper, ikke bare helsepersonell.

– Målet er å løfte samvittighetsfrihet innenfor ulike deler av norsk arbeidsliv. Det er en viktig menneskerettighet.

– Kan ikke dette ende opp med en lang liste over hva ulike yrkesgrupper kan reservere seg mot?

– Det får vi se på. Det er en viktig debatt som det norske samfunnet har veldig godt av.

– Kan du komme med et tenkt eksempel på oppgaver en som jobber i det offentlige skal kunne reservere seg mot?

– Det kan være forskningsprosjekt, bestilt av staten, som går på etiske grenser som kan være vanskelig, svarer Hareide.

Forslaget sendes på høring i juni, med høringsfrist 15. september. Planen er iverksettelse av den nye ordningen 1. januar 2015.


AKTUELT NÅ