Fra høsten 2015 fram til midten av juni har nesten 200 kommuner hatt folkeavstemning om kommunesammenslåing.
Over 70 prosent av dem har endt med nei-flertall.
Ifølge loven bør kommunestyrene innhente innbyggernes synspunkter før sammenslåing. Kommunene som ikke har folkeavstemning får folkets råd gjennom opinionsundersøkelser eller folkemøter.
Det er uansett lokalpolitikerne som skal fatte det endelige vedtaket, og de står i prinsippet fritt til å se bort fra resultatet i folkehøringen. Som NRK har fortalt tidligere velger imidlertid mange å følge folkets nei.
Flertallet vedtar å stå alene
I løpet av juni skal samtlige kommunestyrer ta stilling til om de skal slå seg sammen eller ikke.
Per 19. juni har nærmere 220 kommunestyrer fattet vedtak. NRKs oversikt viser at 157 har vedtatt at de skal fortsette som egen kommune. 62 har vedtatt sammenslåing.
- Les også:
Stortinget bestemmer til slutt
Innen 1. juli må kommunene bestemme seg. I løpet av høsten skal fylkesmennene oppsummere og gi sitt faglige råd til hvordan kommunestrukturen bør se ut. Stortinget har det siste ordet. De folkevalgte starter sin behandling etter at regjeringen har lagt fram sitt forslag våren 2017.
Vil du lese mer om veien til et nytt kommunekart?
- «Forvirrer velgerne og gir politikerne mer makt». Professor Tor Bjørklund er kritisk til måten folkeavstemningene blir gjennomført på.
- Det nye inntektssystemet straffer kommuner som er «frivillig små». Ja-ordførere frykter økonomisk straff når naboen sier nei, mens andre vil følge folkeflertallet selv om det gir kommunen dårligere økonomi.
- Stortinget har det siste ordet, og tvangsdebatten blir sentral framover. Frp åpner for tvang dersom én kommune sier ja, mens naboen sier nei.
- Samleside: Alle NRKs artikler om kommunesammenslåing.
