Kommuner sier ja til flere Syria-flyktninger - om staten betaler

I forbindelse med at et flertall på Stortinget bestemte seg for å ta inn 8 000 ekstra kvoteflyktninger fra Syria før sommeren, ba barne-, likestillings- og integreringsminister Solveig Horne (Frp) norske kommuner melde fra om hvor mange ekstra flyktninger de kan ta imot.

Til nå har 333 kommuner svart.

Av disse har 234 meldt inn et konkret antall eller sagt at de er positive til å ta imot flere flyktninger.

Det tallet kan komme til å rase utover høsten.

Kommuner truer med å gå fra ja til nei

Mer enn hver tiende av kommunene som allerede har sagt ja, eller som har sagt at de er positive, stiller nemlig et klart forbehold for å ta imot ekstra flyktninger.

• Les også: Stortingsflertall om syriske flyktninger
• Les også: Frp: – Uansvarlig flyktningpolitikk
• Les også: Har hjerterom, men mangler husrom for syriaflyktningene

35 kommuner skriver i sine svarbrev at mottak av ekstra flyktninger de neste tre årene forutsetter at staten tar hele regningen.

– Det betyr at vi må få mer penger enn vi får i dag. Det vi får i dag er et minimum av det vi må ha for å gjøre en god jobb for denne gruppen, sier ordfører Knut Gustav Woie (Sp) i Eidskog kommune.

Han sier at kommunen i utgangspunktet er positive til å ta imot ekstra kvoteflyktninger fra Syria. Samtidig sier han at kommunen fort kan gå fra å være en ja-kommune til å bli en nei-kommune.

– Én ting er å si ja og at vi får midler til det. Noe annet er å si ja til folk vi ikke kan gi et godt tilbud. Kan vi ikke det, så bør vi ikke gå inn på denne ordningen, sier Woie.

Departementet ber kommunene være mer effektive

Statssekretær Ronny Røste (Frp) sier IMDI kommer til å ta kontakt med alle kommunene som har kommet med forbehold. Samtidig mener han at kommunene allerede i dag får nok penger til å ta imot flyktninger.

Han mener kommunene til og med kan tjene penger på mottak av flyktninger hvis de jobber effektivt med integrering.

– Nå dekker vi i gjennomsnitt 90 prosent av utgiftene. For dem som gjør det best med introduksjonskurs og som får flyktningene ut i arbeid fort, de tjener på ordningen slik den er i dag.

Røste avviser at staten kommer til å åpne pengesekken ytterligere.

– Vi har en tilskuddsordning som er stykkprisfinansiert etter objektive kriterier som er likt for alle kommuner. Vi kommer ikke til å kunne endre på det og nærmest ta konkrete regninger på vegne av kommunene, sier statssekretæren.

Han mener det ikke ville være noen oppmuntring til kommunene for å gjøre en god og effektiv integreringsjobb.

Woie mener Røste skyter over mål når han tror det bare er å effektivisere integreringsarbeidet.

– Det blir et hardt regnestykke. Får vi ressurssterke folk som bruker kort tid på integrering så er det rasjonelt, men hvis det er noen som krever ekstra ryker kommunekassen fort.